Kjærlighetsdikt til Norge

Hva Norge er kan være savn,

som fødesland og slekters gang.

Og Norges mold er alles trut

når våren springer like ut.

Som hestehov og hvitveis fri,

som osp og bjørk den smerte i,

som gran og furu våkne blitt,

er Norge da av skjebnen gitt.

Og måkeskrik og fuglesang,

og lamunger og bukkesprang

er skue i et veldig styr.

Og der, på jordet, gresser kyr.

Det er ikke så veldig rart

at vi har klart hva vi har klart.

En har det i seg, ett å bli

som ikke det er mening i!