Økonomi

Kostnadene til vann og avløp består av kapitalkostnader som følge av investeringer samt årlige driftskostnader. Investeringene finansieres via låneopptak hvor avskrivningstid gjenspeiler kalkulert levetid.

Kostnadene knyttet til kommunens vannforsyning og avløpshåndtering finansieres gjennom gebyrer som hver enkelt abonnent betaler (selvkostprinsippet). Vann- og avløpsgebyrene reguleres gjennom en egen lokal forskrift (FOR-2020-10-29-2413).

Investeringer

Planen beskriver flere alternative investeringsnivåer og konsekvensene ved disse. Gebyrkonsekvensene ved de ulike alternativene er beskrevet lengre ned på siden.

Kostnadene som er beregnet har ulikt detaljeringsnivå. Tiltak som skal gjennomføres først i planperioden har kommet lenger i planleggingen, noe som gir bedre grunnlag for å beregne kostnader. For tiltak lenger ut i planperioden er det gjort grove overslag basert på erfaringstall.

Vannforsyning

Det presenteres tre ulike ambisjonsnivåer for vannforsyningen i Trondheim. Det anbefalte investeringsnivået omfatter de oppgaver som fra et faglig synspunkt bør prioriteres i planperioden. Dette omfatter tiltak som anses å være nødvendig for å oppfylle pålagte lover og forskrifter, for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet i vannforsyningen og for å sikre en bærekraftig forvaltning av infrastrukturen. Det presenteres også to alternative investeringsnivåer som vil gi henholdsvis økt eller redusert sikkerhet i vannforsyningen.

Felles for alle tre alternative nivåer

Ledningsfornyelse betyr å skifte ut eller rehabilitere eksisterende ledninger som på grunn av alder og tilstand ikke lenger har nødvendig funksjon. Trondheim kommune har med et målrettet arbeid over tid klart å holde utskiftingstakten på et anbefalt nivå for å unngå forfall i ledningsnettet. Kommunen scorer godt over snittet av sammenlignbare kommuner på dette feltet (se vedleggsrapport kapittel 7.5). Dette arbeidet må videreføres. Beregnet behov for ledningsfornyelse for vannledninger reduseres gradvis gjennom planperioden. Anbefalingen er basert på analyser for å finne det riktige nivået for ledningsfornyelse. For lav innsats vil føre til økt forfall med økte avbrudd og økte kostnader i fremtiden. For høy innsats vil bety at man ikke utnytter levetiden til ledningene fullt ut, noe som gir økte kostnader og unødig høye klimafotavtrykk. Det er med andre ord ikke økonomisk hensiktsmessig å verken øke takten på ledningsfornyelse, eller redusere den. Foreslått nivå på ledningsfornyelse er derfor det samme i alle tre alternativene.

Posten dammer omfatter lovpålagte oppgaver knyttet til forvaltning av klassifiserte dammer som faller inn under damsikkerhetsforskriften. Det presenteres derfor ingen alternative investeringsnivåer for dammer. For dammene ligger det store rehabiliteringsoppgaver de første tre årene. Deretter anbefales det at det avsettes midler til nødvendig rehabilitering gjennom hele planperioden.

I alle alternativene settes det av årlige beløp til nødvendig oppgradering av pumpestasjoner, høydebasseng og vannbehandlingsanlegg. Tiltakene er nødvendige for å holde bygninger og prosessanlegg i tilstrekkelig stand og unngå forfall, og på den måten sikre en bærekraftig forvaltning av infrastrukturen.

Anbefalt sikkerhetsnivå

Det er gjennomført grundige analyser av forsyningssikkerheten opp mot et mål om at vannforsyningen skal ha tilstrekkelig sikkerhet til å dekke en planlagt hendelse (utkobling av en kilde for ombygging eller vedlikehold, eller arbeid på en viktig hovedoverføringsledning) i tillegg til en uforutsett hendelse (for eksempel brudd på en viktig ledning). For å nå dette målet er det to sentrale tiltak som må på plass. Det første tiltaket er å øke overføringskapasiteten fra Benna. Dette gjøres ved å bygge pumpestasjon og høydebasseng på strekningen mellom Benna og Kolstad. Det andre tiltaket som må på plass, er å bedre mulighetene for å overføre vann mellom kildene. I dag har man kun en fullverdig hovedoverføring på ledningsnettet mellom øst og vest i kommunen. Får å ha tilstrekkelig sikkerhet må man etablere en ny hovedoverføring mellom øst og vest, slik at man har to uavhengige muligheter for å transportere vann på tvers av kommunen. Disse tiltakene bør komme på plass så raskt som mulig og det anbefales oppstart av forprosjekter i 2022 med påfølgende investeringer i perioden 2023-2026. Kostnadene til ny overføring mellom øst og vest i kommunen er foreløpig usikre da konsept for løsning ennå ikke er valgt.

Ved uforutsette hendelser skal høydebassengene kunne forsyne drikkevann i en periode mens man reparerer skaden eller løser problemer. Analyser viser at man har noe lav bassengkapasitet øst i byen og at dette vil forsterkes med forventet befolkningsvekst. Anbefalt løsning er å etablere et nytt basseng nær Vikelvdalen vannbehandling og å øke volumet i eller nær eksisterende basseng på Kuhaugen. Kuhaugen er i tillegg et eldre basseng med betydelige behov for oppgraderinger.

Det er flere installasjoner i fjell, som ikke er sikret mot innsig av overflatevann, som er del av forsyningssystemet for drikkevann. Selv om man hittil ikke har hatt hendelser hvor drikkevannet har blitt forurenset av innsig via sprekker i fjellet, kan man ikke utelukket at dette kan forekomme i fremtiden. For rentvannstunnelen gjennom Vikåsen gjøres det nå umiddelbare tiltak med å installere UV-desinfeksjon ved utløpet. Tre høydebasseng i Trondheim er fjellbassenger. På lengre sikt bør fjellbassenger fases ut, bygges om, eller på annet vis sikres mot forurensninger. Det antas at det vil komme statlige føringer rundt dette som følge av uheldige hendelser andre steder i landet. Kostnader til oppgradering av høydebassenger er ikke utredet i detalj og er derfor usikre. Det anbefales at det gjennomføres nødvendig oppgradering og økning av volumet ved Kuhaugen høydebasseng i perioden 2025-2026. De øvrige fjellbassengene i kommunen anbefales oppgradert fra 2027 og utover.

Oppgradering av eksisterende rentvannstunnel fra Vikelvdalen vannbehandlinganlegg til Jakobsli har vært under planlegging lenge. Bakgrunnen for tiltaket er å redusere faren for innsig av forurenset vann og å redusere risiko for ras i tunnel med påfølgende brudd på forsyningen. I tillegg kommer behovet for økt bassengkapasitet i dette området. I forrige kommunedelplan vann ble tiltaket anbefalt. Etter grundige utredninger er det anbefalt en løsning med to separate ledninger inne i en ny tunnel og et basseng i tilknytning til den nye tunnelen. Prosjektet inkluderer en betydelig økning i sikkerhetsnivå, i tillegg til en nødvendig økning av bassengvolum på østsiden av byen. Gjennomføring av prosjektet er anbefalt lagt til perioden 2027-2029.

Posten vannbehandling og kilder starter med etablering av utvidet vannbehandling ved Benna som skal fjerne problemet med dyreplankton. Tiltaket er nødvendig for å få reservevannkilden fullt operativ. Det avsettes ikke midler i planperioden for etablering av utvidet vannbehandling ved Jonsvatnet. Dette forutsetter at man lykkes med å unngå forurensing av kilden som følge av aktivitet i nedslagsfeltet, og at vannkvaliteten ikke forverres som følge av klimaendringer med økt nedbør og avrenning. Utviklingen bør følges nøye og tiltaket bør vurderes på nytt ved neste rullering av planen.

Økt sikkerhetsnivå i vannforsyningen

I dette alternativet er det satt av midler i planperioden for å etablere utvidet vannbehandling ved Jonsvatnet. Dette vil gi vannforsyningen i Trondheim høyere sikkerhet mot utvikling eller uheldige hendelser som gir redusert råvannskvalitet. Alternativet inkluderer også en forsert utbygging av øst-vest forbindelsen og Vikåsen rentvannstunnel, med en raskere gjennomføring enn det anbefalte nivået legger opp til.

Redusert sikkerhetsnivå i vannforsyningen

De viktigste tiltakene for å sikre vannforsyning, med utvidet vannbehandling ved Benna, økt overføringskapasitet fra Benna og ny øst-vest forbindelse beholdes, men tiltakene utsettes i tid. Dette betyr at kommunens innbyggere må leve med redusert reservevannsfunksjon og mindre sikker vannforsyning i flere år enn for det anbefalte alternativet.

Ny rentvannstunnel og sikring av fjellbassenger tas ut av planen. Dette innebærer at man må fortsette å leve med en risiko for innsig av forurenset vann på drikkevannsnettet. Det innebærer videre at man ikke reduserer risikoen for ras i rentvannstunnelen og at man ikke øker bassengvolumet i henhold til målsettinger for dette på østsiden av kommunen.

I dette alternativet vil det bli noen områder i Klæbu som ikke får fullgodt reservevann. I det anbefalte alternativet ligger det inne tiltak for å utbedre situasjonen, men siden det kun gjelder et lite antall abonnenter er tiltaket tatt ut i alternativet med redusert sikkerhet i vannforsyningen.

Avløp

Det anbefalte investeringsnivået omfatter oppgaver som fra et faglig synspunkt er nødvendige i planperioden. Dette omfatter tiltak som er nødvendige for å oppfylle lovpålagte oppgaver, tilpasse til byvekst og et klima i endring, og for å sikre en bærekraftig forvaltning av infrastrukturen. Det presenteres også et alternativ som innebærer en økt satsning på å forberede avløpssystemene på de endringer som kommer i form av klimaendringer.

På avløpssiden ligger det per dato ingen store enkeltprosjekter, slik det er for vannforsyningen. Det var derfor ikke naturlig å presentere et redusert nivå for avløp. Det bør imidlertid nevnes at man venter på svar på ny utslippstillatelse for Høvringen renseanlegg, og det er varslet et nytt avløpsdirektiv fra EU i løpet av 2022. Dersom rensekrav blir betydelig endret, vil dette kunne medføre behov for nye investeringer som ikke er inkludert i planen.

Felles for begge alternativene

Ledningsfornyelse betyr å skifte ut eller rehabilitere eksisterende ledninger som på grunn av alder og tilstand ikke lenger har nødvendig funksjon. Beregnet behov for ledningsfornyelse må økes etter 2022, og vil videre gradvis økes gjennom planperioden. Posten for større ledningsanlegg er spesielt høy fram til og med år 2024 på grunn av store pågående prosjekter, blant annet ved Fossumdalen og i området Lade-Rosenborg. Anbefalt investeringsnivå inkluderer en betydelig satsing på separering av avløpssystemer og etablering av nye hovedledninger for å møte utfordringer med byvekst og klimaendringer. Alternativet betyr at man får separert gjenstående fellesavløpssystemer i løpet av 35 år.

Det settes av årlige beløp til nødvendig oppgradering av pumpestasjoner, overløp og renseanlegg.

Det er behov for oppgradering av slambehandlingen ved Høvringen renseanlegg. Kostnadene til dette er inkludert i posten renseanlegg.

Økt innsats på klimatilpasning

Alternativet med økt satsning på klimatilpasning innebærer en økt årlig innsats på ledningsfornyelse slik at man kan gjennomføre en raskere separering av avløpssystemene. Det legges opp til ytterligere to km separering av avløpsnett per år, tilsvarende en økning på 20 % årlig. Alternativet betyr at man får separert gjenstående fellesavløpssystemer i løpet av 27 år. Samtidig vil dette bety at man kan få en økt gevinst i form av mindre utslipp på ledningsnett, og dermed reduserte forurensninger og bedre vannmiljø. Man vil raskere kunne utbedre kapasitetsproblemer i avløpsnettet, noe som vil reduserer risiko for kjelleroversvømmelser og de ulempene dette medfører for beboerne i kommunen.

Driftskostnader

Tabellen under viser budsjetterte driftskostnader for perioden 2022-2033.

Egne gebyrområder

Det finnes også en del forvaltningsoppgaver innenfor vann og avløp som dekkes via egne gebyrområder. Dette gjelder:

• Gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg

• Gebyr for teknisk plangodkjenning av vann- og avløpsanlegg

• Gebyr for saksbehandling av utslippstillatelser for mindre avløpsanlegg

• Gebyr for tømming av septik og slam

I forhold til de selvkostområdene for vann og avløp er dette relativt små områder uten de helt store utfordringene. Disse områdene er derfor ikke drøftet i kommunedelplan for vann i Trondheim 2022-2033.

Konsekvenser for gebyrnivå i Trondheim

Konsekvensene for kostnadsutvikling og gebyrnivå er beregnet basert på planens omfang av investeringer og driftskostnader.

Kapitalkostnader på investeringene baserer seg på retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, som presiserer at 5-årig SWAP-rente med tillegg på 0,5 prosentpoeng skal benyttes. I tillegg kommer lineære avskrivninger på utførte investeringer.

Følgende forutsetninger ligger til grunn for beregningene:

• Lønnsstigning: 3 %

• Prisstigning varer og investeringer: 2,5 %

• Rentenivå: 1,63 % (2020), 1,73 % (2021), 2,16 % (2022), 2,70 % (2023), 2,90 % (2024), 2,96 % (2025) og 3,00 % (2026-2032)

Det er knyttet betydelig usikkerhet til det fremtidige rentenivået. Endringer i rentenivå har en relativt betydelig effekt på gebyrnivå. Grovt anslått vil en endring i det forutsatte rentenivået på ett prosentpoeng påvirke gebyrnivået med 0,5 prosentpoeng. Det medfører at hvis gebyrnivået må økes med gjennomsnittlig 5 % i planperioden med rentenivået forutsatt ovenfor og den virkelige renten blir en prosent lavere i snitt er det tilstrekkelig at gebyrene endres med 4,5 %.

Kostnadsutviklingen fram til 2032 er vist på figurene under for de ulike alternativene for henholdsvis vannforsyning (øverst) og avløp (nederst). Kostnadene er oppgitt som reelle kostnader i 2022-kroner. Figurene viser summen av driftskostnader (blått), kapitalkostnader på allerede gjennomførte investeringer (rødt) og kapitalkostnader på nye investeringer fra og med 2022 (grønt).

Prisen abonnentene må betale

Basert på kostnadsutviklingen har man beregnet hvilke konsekvenser de ulike alternativene vil ha for gebyrene. Dette er illustrert i figurene for vannforsyning og avløp under. Den reelle årlige gebyr endringen ved de ulike alternative investeringsnivå, og det faktiske gebyret for en gjennomsnittshusholdning er vist i separate figurer. En gjennomsnittlig husholdning er basert på et årlig vannforbruk på 150 m³. Beløpet for de ulike årene er korrigert til 2022-kroner.

For vannforsyning medfører anbefalt sikkerhetsnivå en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 5,5 % for perioden fra 2022 til 2033, mens alternativet med økt sikkerhetsnivå gir 6,2 % og redusert sikkerhetsnivå gir 3,8 % i årlig gebyrøkning. På avløpssiden medfører anbefalt nivå en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 4,6 %, mens den øker til 4,9 % for alternativet med økt innsats på klimatilpasning. Dette er den reelle gebyrøkningen basert på kostnader i 2022-kroner.

Overføring av oppgaver fra investering til drift

Selvkostregelverket åpner for at ledningsfornyelse kan bokføres som driftskostnad i stedet for at det behandles som investering, slik man gjør i Trondheim i dag. Dette forutsetter at den nye ledningen har samme standard, funksjonalitet og kapasitet som ledningen som erstattes. Dette vil derfor ikke gjelde for all ledningsfornyelse da man i mange tilfeller øker dimensjon eller erstatter en avløpsledning med to (separering). I praksis vil dette gjelde rundt halvparten av kostnadene knyttet til fornyelse av vannledninger og 10 % av kostnadene knyttet til fornyelse av avløpsledninger. Dette tilsvarer ca. 40 millioner kroner årlige investeringer for vannledninger og ca. 10 millioner kroner årlig for avløpsledninger.

På sikt vil det være gunstig for kommunen sine innbyggere at dette dekkes over driftsbudsjettet, siden man da slipper å betale de rentene kostnader i investeringsregnskapet medfører. Dette vil også gjøre gebyrene mindre sårbare for rentestigning. Utfordringen med en slik omlegging er at det vil øke de årlig kostnadene, og dermed gebyrene, på kort sikt, mens den totale prislappen for abonnentene på lang sikt altså vil bli redusert.

Konsekvensene ved endringen er overslagsmessig beregnet. Dersom man gjennomfører hele endringen for vannforsyning i 2023 vil det umiddelbart øke kostnadsnivået med 14 %, med dertil tilhørende behov for gebyrøkning. Ved et rentenivå på 3 % tar det anslagsvis 20 år før abonnenten begynner å tjene på det, mens ved et gjennomsnittlig rentenivå på 5 % tar det anslagsvis 14 år. Endringen vil uansett være reelt lønnsom for abonnentene på lengre sikt. Innenfor avløp er effekten på gebyrnivået betydelig mindre, anslagsvis rundt 20 % av effektene innenfor vannområdet. Det anbefales at administrasjonen fremmer en egen politisk sak som belyser konsekvenser og beskriver mulige modeller for å gjennomføre dette. Saken skal danne et grunnlag for å fatte et vedtak om man skal overføre finansiering av ledningsfornyelse fra investering til drift.

Endring i eierskap til stikkledninger i offentlig vei

Dagens eiergrensesnitt mellom private og offentlige ledninger ligger i tilkoblingen til kommunal ledning. En rekke abonnenter får dermed ansvar for oppgradering av sine stikkledninger i offentlig veg. Hovedutfordringene med dagens system er at kostnader blir ujevnt fordelt mellom abonnentene, de private aktørene mangler kompetanse til å utføre arbeid i veg og at utbedringer tar for lang tid. Situasjonen vil kunne bedres dersom kommunen overtar eierskap til stikkledninger som ligger i offentlig veg. Det er estimert at en slik endring vil gi en økning i årlige investeringskostnader på 4 mill. kr hver for vann og avløp. De årlige driftskostnadene anslås å øke med 4 mill. kr på vann og 0,5 mill. kr på avløp. Mer detaljer om temaet kan leses i kapittel 7.4 i vedleggsrapporten.

Det anbefales at administrasjonen går videre med å utrede en slik overtakelse, og fremmer en egen politisk sak som belyser detaljene rundt en slik overtakelse.

Gebyrnivå sett i forhold til andre kommuner og nasjonale forventninger