9 Vannforbruk, vannbalanse og vanntap

9.2.1 Rutinemessig arbeid for reduksjon av vanntap

Vanntap kan holdes lavt ved å avdekke og reparere lekkasjer, begrense antall nye lekkasjer samt å sørge for at trykket i nettet er så lavt som praktisk mulig. Trondheim Bydrift har fire stillinger som arbeider kontinuerlig og systematisk med lekkasjesøk på hele vannforsyningsnettet. De viktigste verktøyene i dette arbeidet er feltmålinger, ledningskartverket og driftsovervåkingen.

Lekkasjer som avdekkes på kommunalt nett blir i hovedsak reparert i løpet av en uke. Private vannlekkasjer er mer krevende, da det må sendes pålegg til huseiere om å reparere, en prosess som ofte kan ta flere måneder. Det avdekkes rundt 150 lekkasjer hvert år, og av disse er nesten en tredjedel av lekkasjene knyttet til anboringspunktet for private ledninger. For å redusere denne type lekkasjer har man gått over til å samle og legge tilknytningspunktene i egne kummer der dette er mulig.

Avdekkede lekkasjer (brudd) blir registrert i ledningskartverket. Ledninger med mange brudd havner på en liste over “verstinger”. I tillegg benyttes registreringene som inngangsdata til modeller som beregner sannsynlighet for brudd for alle ledninger i ledningsnettet. Dette er et viktig grunnlag når ledninger skal prioriteres for utskifting.

Kvalitative metoder benyttes for lekkasjesøking direkte på ledningene. Vann som unnslipper et rør under trykk avgir vibrasjoner som genererer lyd. Mye av utstyret for lekkasjesøking er derfor basert på å lokalisere lekkasjer ved lyd. I Trondheim bruker man marklytteutstyr, ventillyttere, lydloggere, korrelerende loggere og korrelatorer for å finne lekkasjer. Det er utplassert ca. 200 loggere som lytter hver natt etter lekkasje.

Kvantitative metoder basere seg på at man måler vannmengder ved ulike punkter i vannforsyningsnettet. Ved hjelp av en stor mengde vannmålere har man i den senere tiden arbeidet med å dele nettet inn i ca. 100 soner. Hver sone er unik. De fleste sonene har vannforbruk bestemt av antall og type abonnenter, mens andre soner omfatter store overføringsledninger og kalle kontrollsoner. Vanntapet i en sone vil påvirkes av lengder, materialer og tilstand på ledningsnett, grunnforhold, trykk i ledningsnettet mm. Ved å analysere, og overvåke over tid, variasjoner i vannforbruk for den enkelte sone, kan man prioritere mindre avgrensede geografiske områder for aktivt/operativt lekkasjesøk. Den nye inndelingen av ledningsnettet i mindre lekkasjesoner forventes å gi god nytte i arbeidet med å redusere vanntap.

9.2.3 Reduksjon av vanntap ved å redusere trykket på nett

Trykket i vannforsyningsnettet påvirker vanntapet, hvor lavere trykk gir lavere vanntap. Det ble i 2020 gjennomført en reduksjon av trykk i to mindre områder, lekkasjesone Ranheim øst og delsone Tonstad på Heimdal øst. Erfaringer fra Ranheim viser at ved å senke trykket fra 90 til 70 mVs reduserte man nattforbruket med ca. 17 %. Man opplevde også at forbruket på dagtid ble redusert tilsvarende (med 19 %). Dette kan forklares ved at det kommer noe mindre vann ut via de vanlige forbrukspunktene (vask/dusj ol) når trykket er noe lavere. Reduksjonen i tap og forbruk er størrelsesmessig tilnærmet lik reduksjon i trykk (rundt 20 %), noe som stemmer godt med teoretiske beregninger av forventet effekten. For delsone Tonstad var det vanskelig å evaluere effekten av tiltaket grunnet måleutfordringer som gjorde at man ikke fikk sammenlignet før og etter situasjonen på en god måte.

Trykksenking er en enkel, lite inngripende og kostnadseffektiv metode for å redusere nattforbruk og vanntap. Det antas at man har potensiale for å senke trykket flere steder i kommunen. Det anbefales derfor at man går videre med å vurdere andre områder i kommunen hvor dette er mulig. Man må sikre at trykksenkingen ikke får konsekvenser for leveringssikkerhet og brannvannsforsyning, og man må også sørge for en god kontrollperiode i området før trykket senkes for å kunne dokumentere effekten på en god måte.

9.3 Befolkningsutvikling

Framtidig vannbehov for Trondheim kommune baserer seg på befolkningsframskrivninger iht. et middelalternativ. Befolkningstall utarbeidet av Byplankontoret per desember 2020 benyttes, og er vist i tabellen.

9.3.1 Leveranser som kommer i tillegg til forbruk i Trondheim

Trondheim kommune har inngått avtaler med Melhus og Malvik kommune om leveranser av både for normal forsyning og reservevannsforsyning. Det forhandles nå om mulig leveranse av reservevann til Skaun. Dette antas foreløpig tatt ut fra Metrovann ledningen, et sted mellom Benna og Klett. Det inkluderes et forbruk i henhold til tall fra Skaun kommunes hovedplan.

Gjeldende og mulig framtidige avtaler inkluderes iht. vannmengder som vist i tabellene under.

9.4 Fremtidig vannbehov

Data fra 2019 viser et gjennomsnittlig forbruk på 280 l/p*d. Av dette antas ca. 28 % å være vanntap. For befolkningen i Trondheim kommune forventes et fremtidig vannforbruk på 250 l/p*d. Tallet er basert på en fremtidig reduksjon av vanntap til ca. 20 %, men uten endringer i forbruk per bosatt. Det legges et framtidig industriuttak på 10 l/s på Torgård. Ved dagens situasjon benyttes målte mengder som estimater på forbruk i Malvik og Melhus. For fremtidig situasjon benyttes avtalefestede mengder, i tillegg til mulig framtidig avtale med Skaun. Forventet framtidig gjennomsnittlig forbruk er gitt i tabellen under. Tallene inkluderer ikke evt. behov for vann til nye renseprosesser. Nederste linje i tabellen viser en beregning som bare baserer seg på forbruk basert på befolkningstall.

9.5 Kapasitet kilder

Dagens leveringskapasitet fra Jonsvatnet er beregnet til å være 1 228 l/s i et tørt år (1/50 år), og 1 086 l/s om Litjvatnet tas ut av vannforsyningen. Det er store usikkerheter i et slikt regnestykke. Det er vanskelig å forutsi utvikling i vannforbruk, lekkasjetap, etablering av vannkrevende industri og vannforbruk knyttet til etablering av utvidet vannbehandling. Likeledes vil eventuelle endringer i reguleringsregime kunne påvirke leveringskapasiteten. Litjvatnets fremtid som drikkevannskilde vil behandles i en egen politisk sak, og resultatet vil bli tatt til etterretning ved neste revisjon av kommunedelplan vann.

Framtidig leveringskapasitet fra Benna er beregnet til å være 301 l/s i et tørt år (1/50 år). Hvis vannuttaket reguleres slik at en til enhver tid har maksimalt reservemagasin, har man at magasinvolum på 11,2 mill. m3. Dette utgjør ca. 6 måneders forsyning til hele Trondheim, Malvik og Melhus med dagens forbruk (760 l/s), og betydelig mer i et år med normal nedbør. I 2050 tilsvarer dette ca. 4,5 måneders forsyning og i 2100 tilsvarer dette ca. 3,8 måneders forsyning dersom Malvik og Melhus tar ut vannmengder tilsvarende maksimalt uttak i avtalene, og man i tillegg skal levere reservevann til Skaun. Tilgjengelige vannmengder vil måtte forventes å gå noe ned når man etablerer utvidet vannbehandling for fjerning av hoppekreps, men dette er veldig avhengig av hvilken renseprosess som velges.

Fremo grunnvannskilde er antatt med dagens anlegg å kunne forsyne opptil 50 l/s. Selve grunnvannskilden er vurdert å ha kapasitet opp mot 300 l/s, men begrensningene ligger i brønner, vannbehandling og spesielt ledningsnett. Dagens system er mer enn tilstrekkelig til å dekke beregnet vannforbruk i Klæbu fram til langt utover år 2100. Potensialet for å overføre vann fra Klæbu til øvrige deler av Trondheim er vurdert i vannforsyningsmodellen. Vann kan leveres fra Lauvåsen høydebasseng via en reduksjon i Amundsdalen pumpestasjon. Ved å bygge en pumpestasjon som leverer fra Tanem opp til et tenkt basseng på Skjøla kan man også levere vann over Torgård. Ved å øke trykk ut fra Fremo med opptil 2 bar kan man klare å levere ca. 14 l/s over Amundsdalen og 10 l/s over Torgård. Dette innebærer høye hastigheter i ledningsnettet fra Fremo, og trolig behov for noe oppgradering av ledningsnett for å bøte på dette.