15 Spredte avløpsanlegg

15.1 Mindre spredte avløpsanlegg

Dette kapittel beskriver tilstand på anlegg som faller inn under Forurensningsforskriftens kapittel 12, krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende og omfatter anlegg mindre enn 50 pe.

Per 21.09.2021 er det registrert 1 913 spredte avløpsanlegg i Trondheim kommune, hvorav 32 er registrert som prosjektert og øvrige er i drift. Anlegg fordelt på type og tilstand er vist i figurene.

Det har vært en betydelig aktivitet knyttet til kontroll av tilstand på anlegg siden 2014, utført både av innleide konsulenter og av Trondheim bydrift. 15 % av dagens anlegg er tilknyttet offentlig renseanlegg og unntas fra kontroll. Disse skal kobles ut og arbeidet med dette er pågående. Bydrift er delegert myndighet iht. delegeringsreglementet. Ca. 70 % av de øvrige anleggene er kontrollert. Flere av anleggene som ikke er kontrollert er vurdert som aktuelle for tilknytning til offentlig nett og er ikke aktuelle for oppfølging før dette avklares.

38 % av anleggene er godkjente. Vi ser av de godkjente anleggene at dette er anlegg langs sjølinjen og har utslipp, enten direkte, eller via kommunal utslippsledning til sjøen. I tillegg er avløpsanleggene i nedbørsfeltet til Jonsvatnet jevnlig fulgt opp og fremstår som godkjente både teknisk og miljømessig.

Spredte avløpsanlegg i Trondheim kommune per oktober 2021. Fordelt på type anlegg.

30 % av anleggene er ikke godkjente. Det er hovedsakelig snakk om eldre infiltrasjonsanlegg og sandfilteranlegg som er modne for oppgradering. I tillegg er det en del slamavskillere med direkte utslipp til vassdrag som gir en miljømessig utfordring.

For Klæbu ble det i 2017 gjort en systematisk gjennomgang av områder hvor det vil være hensiktsmessig å etablere kommunale avløpsledninger, og i 2018 ble det gjort et kommunestyrevedtak på prioritering av rekkefølge for ulike områder. Arbeidet med en tilsvarende gjennomgang er for øvrige deler av kommunen starter opp på nyåret 2022. Arbeidet vil beskrive områder det er aktuelt å knytte til kommunalt avløp og inkludere både kostnader og nyttevurderinger. Arbeidet skal ende i anbefalinger for hvordan man prioriterer de ulike prosjektene, inkludert en gjennomføringsplan. Arbeidet skal danne grunnlag for prioritering av fremtidige tiltak. I påvente av en endelig prioriteringsliste starter man i 2022 med å etablere avløp til Bostad i Klæbu, et område som ble prioritert øverst av Klæbu kommune i 2018.

Kommunen pålegger i liten grad tilknytning til kommunalt nett, men det vurderes å være et stort potensiale for tilkobling til allerede etablerte anlegg og nye anlegg under utførelse. En utfordring er at man mangler tydelige retningslinjer på hva som er rimelig avstand og rimelig kostnad. Det pågår et nasjonalt arbeid for å klargjøre disse begrepene, som Trondheim kommune vil legge til grunn i sin saksbehandling.

Trondheim kommune utarbeidet i 2007 “Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende mindre enn 50 pe etter forurensningsforskriften § 11 og § 12”. Retningslinjene beskrev krav til type anlegg avhengig av resipient, aktuelle løsninger, krav til søknader og en fremdriftsplan for opprydding i ikke tilfredsstillende anlegg. Det er behov for at man oppdatere denne retningslinjen med bla. nye områder i Klæbu og ny oppdatert fremdriftsplan. Oppdateringen bør avvente, og ta inn over seg, prioriteringer på hvilke områder som skal tilknyttes kommunalt avløp.

Spredte avløpsanlegg i Trondheim kommune per oktober 2021. Fordelt på registrert tilstand.

15.1.1 Områder med spesielle forhold

Kravene i forurensningsforskriften gjelder for spredte avløpsanlegg i hele kommunen. For noen områder er det imidlertid spesielle forhold som påvirker hvilke krav som stilles.

Rundt drikkevannskilden, i Jonsvatnets nedbørfelt, stilles det ekstra strenge krav til rensing. I tillegg stilles det spesielle krav om at fritidsboliger ikke kan ha innlagt vann, og at de må ha godkjent biologisk toalett, forbrenningstoalett eller annen løsning godkjent av Trondheim kommune.

Selbusjøen har fungert som en mulig reservevannkilde for Klæbu, da det finnes en teknisk mulighet for å koble dette vannet inn på forsyningssystemet for drikkevann. Selbusjøen er ikke en formell reservevannkilde for Klæbu, og denne muligheten har aldri blitt benyttet. Det har imidlertid medført at man har vært restriktiv med å tillate innlegging av vann i fritidsboliger og etablering av nye avløpsanlegg langs Selbusjøen. Det aller meste av Klæbu vil få en godkjent reservevannkilde i 2022 når vannverkene i Trondheim og Klæbu kobles sammen, mens reservevann for øvrige deler av Klæbu planlegges etablert i løpet av en femårs periode. Det vil da ikke være aktuelt å slippe vann fra Selbusjøen på drikkevannsnettet. Basert på en slik vurdering bør områdene i Selbusjøens nedslagsfelt behandles på lik linje med andre områder, og iht. kravene som ligger i forurensingsforskriften.

15.2 Avløpsanlegg fra mindre tettbebyggelse

Dette kapittel omhandler anlegg som faller inn under Forurensningsforskriftens §13, utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser med mindre enn 10 000 pe til sjø eller 2 000 pe til ferskvann/sjø.

En gjennomgang av utslippstillatelser i kommunen er vist i tabellen under. Flere av anleggene planlegges nedlagt i nær framtid, og vil da utgå fra listen. For anlegg som ikke skal legges ned, er mange av tillatelsene er svært gamle. Det bør det foretas en gjennomgang av tilknytninger og det bør søkes om oppdaterte utslippstillatelser, for å sikre at disse dekker den faktiske situasjonen.

Foto banner: Carl-Erik Erikssen