Innledning

Formål med planen

Kommunedelplan Vann i Trondheim skal danne grunnlaget for den overordna og langsiktige styringen av vann- og avløpsvirksomheten og øvrig arbeid knyttet til vannmiljø i Trondheim. Den er premissgivende for handlings- og økonomiplanen som rulleres årlig. Planen baserer seg på en analyse av dagens status. Dagens status er detaljert beskrevet i vedleggsrapporten. Kommunen er ansvarlig for å oppfylle konkrete krav gitt i lover og forskrifter, i tillegg en rekke mål kommunen selv har definert. Planen diskuterer sentrale utfordringer og presenterer strategier og tiltak for å løse disse. Planen skal gi grunnlag for nødvendige beslutninger innen sektoren og fastsette framtidige rammebetingelser for kommunedirektøren sitt arbeid innenfor området.

Plansystemet

Trondheim kommunes overordnede plan for samfunnsutvikling er Kommuneplanens samfunnsdel 2009–2020. Den fastsetter kommunens visjon og mål. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som bestemmer hva arealene i kommunen skal brukes til, og den inneholder bestemmelser om hvilke prinsipper og forutsetninger som skal legges til grunn for den mer detaljerte planleggingen som skjer i etterkant av vedtak av arealdelen. Kommunedelplan Vann i Trondheim 20222032 bygger på disse overordnede planene. Det vil også være en gjensidighet mellom disse ved at det kan foreslås tiltak i denne planen som er aktuelle å inkludere ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. I tillegg forholder planen seg til andre relevante kommunedelplaner og temaplaner som er nærmere beskrevet her.

Planen skal bidra til at kommunens hovedmål nås. Den spesifiserer kommunens mål og strategier, og det presenteres en tiltaksplan for vannforsyning, avløpshåndtering, overvann og vannmiljø. Planen erstatter tidligere Kommunedelplan Vannforsyning 2017-2028 og Hovedplan avløp og vannmiljø 2013-2024 for Trondheim kommune og Hovedplan vannforsyning og Hovedplan avløp for Klæbu kommune 2017-2021. Planen er utarbeidet i tråd med reglene for kommuneplanlegging i gjeldende Plan- og bygningslov.

Historisk utvikling

Trondheim sin første vannforsyning ble etablert på slutten av 1700-tallet med vann fra Ilavassdraget som ble ført fram til 12 offentlige brønner i sentrum via uthulte trerør. På 1800-tallet bygde man Theisendammen og Baklidammen for å sikre vann til befolkningen, og i første halvdel av 1900-tallet ble også Leirsjøen med dam en del av drikkevannsforsyningen. På østsiden ble gamle Strinda kommune forsynt fra Estenstad- og Tømmerholtdammen. Etter byveksten på 1950-tallet, ble det behov for å ta i bruk Jonsvatnet for å sikre tilstrekkelige mengder drikkevann til befolkningen. Jonsvatnet var en godt beskyttet kilde med god vannkvalitet, i motsetning til vannene i Bymarka som hadde mye farge, høyt innhold av humus og større aktivitet i nedbørfeltene. Øvrige kilder ble etter hvert tatt ut av den ordinære vannforsyningen og fikk status som reservevannkilder. I 2010 startet arbeidet med å finne en god reservevannkilde, både med hensyn på kvantitet og kvalitet, og i 2016 ble Benna i Melhus kommune tatt inn i vannforsyningen. Med dette ble alle de andre dammene faset ut av vannforsyningen, og restriksjoner i nedbørfeltene til disse kunne fjernes. Drivkraften i dette arbeidet har vært å sørge for at drikkevannsforsyningen er basert på kilder med god råvannskvalitet og tilstrekkelig kapasitet. Godt beskyttede drikkevannskilder sikrer en robust vannforsyning, hvor man står bedre rustet til å takle uforutsette hendelser. Det reduserer også behovet for ressurskrevende rensetiltak, noe som reduserer både kostnader og miljøpåvirkninger.

Vannpost på torvet i Trondheim fra slutten av 1700-tallet. Maleri av Joh. F.L. Dreier år 1800. Foto: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

De første avløpsledningene, av glaserte leirrør, ble lagt på slutten av 1800-tallet i sentrum og i Møllenbergområdet. Vannklosetter innføres på starten av 1900-tallet og fører til at ulemper reduseres i boligområdene, men øker i resipientene avløpet føres til. Fram til 1960 bygges avløpsledninger av type fellessystem og man har en rekke utslippspunkter uten noe nevneverdig rensing. Fellessystem betyr at spillvann (avløp fra husholdninger og industri) og overvann (vann som renner av på overflaten som følge av regn og smeltevann) føres sammen. Påvirkningene på de lokale resipientene økte betraktelig, og etter 1960 startet man byggingen av avskjærende ledningsanlegg som førte avløpet til mer robuste resipienter. Samtidig går man over til å bygge ledningsnett av typen separatsystem (spillvann og overvann i hver sin ledning). Høvringen renseanlegg ble etablert i 1978 og Ladehammeren i 1992, da med enkel rensing og dypvannsutslipp. Renseprosessene ble oppgradert i henholdsvis 1995 og 2004. Samtidig har arbeidet med å samle og overføre mest mulig av avløpet til disse to anleggene pågått kontinuerlig. Forholdene i de lokale resipientene er bedret betraktelig, men det er fortsatt utfordringer med forurensningstap fra avløpssystemene på veien til renseanleggene.

Olav Tryggvasons gate år 1914. Tegning som viser gatesnitt med vann- og avløpsledninger. Laget av Trondheims kommune Ingeniørvæsenet

Trondheimsfjorden er dokumentert å være en meget god resipient for mottak av avløpsvann. Dette har vært grunnlaget for rensekravene som stilles til renseanleggene. De fleste andre store kommuner i Norge har mer sårbare resipienter, og dermed betydelig strengere rensekrav enn Trondheim. Dette har frigjort midler som man har brukt på å bedre forholdene på ledningsnettet, og som har ført til at man har redusert forurensningsbelastningen til mer sårbare bekker og elver. Enklere rensing har også ført til at man har en relativt lav ressursbruk, i form av lave kostnader og lave klimafotavtrykk fra avløpsrensingen.

Trondheim kommunes langsiktige strategier har ført til at kommunen oppfyller de sentrale målene for vann- og avløpstjenester til rimelige priser. Dette måles årlig gjennom vann- og avløpssektorenes eget benchmaringssystem, bedreVANN, som måler, vurderer og sammenligner tilstand og kostnader for de kommunale vann- og avløpstjenestene. I 2020 toppet Trondheim statistikken med beste kvalitetsindeks over de siste fire år og Trondheim ble kåret til årets bedreVANN kommune.

Om planen

For å oppfylle krav i gjeldende lover og forskrifter, og for å sikre at Trondheim kommune jobber effektivt og målrettet i virksomheten knyttet til vannforsyning, har kommunen definert en rekke mål. Det benyttes et målhierarki hvor man først har definert overordnede mål. De overordnede målene er videre inndelt i delmål som beskriver målbare indikatorer som benyttes for å vurdere måloppnåelse. En rekke mål og indikatorer er en videreføring fra tidligere hovedplaner og representerer sektorens langsiktige arbeid. Det er i tillegg inkludert noen nye mål som ivaretar nye utfordringer knyttet til blant annet klimaendringer og bærekraft. Alle overordnede mål, delmål og indikatorer kan sees her.

Planen presenteres temavis med en beskrivelse av de relevante målene før man beskriver dagens tilstand, de sentrale utfordringene, og til slutt strategier og tiltak for å løse disse. Planen avsluttes med en beskrivelse av de økonomiske konsekvensene.

De overordnede målene for vann- og avløpsvirksomheten i Trondheim kommune er:

  • Godt vann, nok vann og sikker vannforsyning

  • Godt vannmiljø

  • Tilpasse til et klima i endring

  • Bærekraftig og effektiv investering, forvaltning, drift og vedlikehold

  • God kundetilfredshet

Foto banner: Carl-Erik Erikssen