Godt vannmiljø

Vann er en livsviktig ressurs for både mennesker og natur. Kommunen har et stort spekter av ferskvannsforekomster som utgjør ca. 6 % av kommunens areal. Lengden på elver og bekker utgjør til sammen ca. 750 km. I tillegg har kommunen en kyst- og strandsone på nærmere 70 km.

Trondheim kommune har et omfattende vannovervåkningsprogram som er satt sammen for å kunne overvåke tilstanden i drikkevannskildene, ved badeplassene, i vassdragene og for kontroll av avløpsutslipp. Overvåkningen består av både vannprøver og biologiske parametere (undersøkelser av fisk og bunndyr). Mens vannprøver gir et øyeblikksbilde, vil biologiske undersøkelser gi et bedre bilde av den totale belastningen over tid. En mer detaljert beskrivelse av overvåkning og resultater kan leses i kapittel 5 i vedleggsrapporten. Årlige overvåkningsrapporter kan også leses på kommunens nettside.

Miljøtilstanden for kommunens elver, bekker og innsjøer er vist på kartet til høyre. Klassifisering av miljøtilstand er basert på summen av en rekke forhold. Det overordnede målet i EUs vanndirektiv er at man skal oppnå en "god tilstand". Det kan være flere årsaket til at man ikke oppnår god tilstand. Figuren under viser de viktigste påvirkningsfaktorene for kommunes bekker og elver. De aktuelle påvirkningene er vurdert for alle bekker og elver, basert på samlet kunnskap om vannmiljøet og miljøpåvirkninger i nedbørfeltet.

Den største miljøpåvirkningene for bekker og elver i kommunen er knyttet til inngrep. Med inngrep menes at bekkeløp eller sidearealer er endret fra opprinnelig form ved f.eks. rørlegging eller kanalisering. Endringer, og da ofte fjerning, av kantvegetasjon er også en form for inngrep som påvirker miljøtilstanden. Påvirkningene er størst i bynære områder og i landbruksområdene. Mange av inngrepene er gjort for flere tiår siden. Det har i senere tid vært fokus på å rette opp slike inngrep, bl.a. med en rekke bekkeåpningsprosjekter. Dessverre ser man fortsatt at nye inngrep kommer til, og det er behov for å øke bevisstheten rundt dette både i utbyggingsområder og i landbruksområder. Dette er et tverrfaglig arbeid som krever bidrag fra en rekke aktører i kommunen.

Nedslamming er en påvirkningsfaktor som har økt betydelig i senere tid. Dette skyldes i stor grad økt partikkelavrenning fra grave- og byggeaktivitet og massedeponier, i tillegg til diffus avrenning fra landbruksområder og bebygde områder. Manglende kantvegetasjon og økt avrenning grunnet mer og kraftigere nedbør forsterker problemet. Det er behov for økt fokus på partikkelfjerning fra ulike kilder. Anleggsaktivitet må følges opp med krav i arealplaner, byggesaker og i utslippstillatelser. Overvannsavrenning fra bebygde områder, og da særlig vegavrenning, bør gjennomgå et rensetrinn for partikler. For vegavrenning er sandfang det viktigste enkeltelementet, og man må sørge for at disse fungerer etter intensjonen. Videre vil økt bruk av lokal, og naturbasert overvannshåndtering, bidra til å redusere partikkelavrenning fra bebygde områder.

Landbruk, og da særlig overflateavrenning, bidrar med betydelig tilførsel av partikler og næringsstoffer og er den største forurensningskilden for vannmiljøet. Dette temaet vil bli behandlet i en egen kommunedelplan for landbruk som er under utarbeidelse.

Forurensning fra avløpssystemer er en betydelig forurensningskilde for de bynære bekkene. Dette gjenspeiles i delmål gitt for vannmiljø og inkluderes som en viktig faktor når avløpstiltak prioriteres.

Fremmede arter inngår også som et element i vurderingen av miljøtilstand. Dette er årsaken til at en rekke bekker rundt Jonsvatnet og i øvre del av Nidelva ikke oppnår god miljøtilstand

Der man har gjort store endringer, f.eks. i vassdrag utbygd for vannkraftformål eller bekker som er en del av avløpssystemet, vil man ikke kunne nå målet om god tilstand. Disse kalles sterkt modifiserte vannforekomster og miljømålet settes til "godt potensiale".