5 Vannmiljø
Vann er en livsviktig ressurs og vårt viktigste næringsmiddel. Kommunen har et stort spekter av større og mindre vann, bekker og elver. Nidelva er det sentrale vassdraget og nedre deler av Gaulavassdraget ligger også i Trondheim kommune. Ferskvannsforekomster utgjør omtrent 6 % (32 km2 ) av kommunens areal. I tillegg har kommunen en betydelig kyst- og strandsone der nærmere 70 km av den landlige kommunegrensen vender mot Trondheimsfjorden.
Vannmiljø er blant de biologiske systemene som er mest påvirket og truet av menneskelig aktivitet. Dette gjelder særlig i by- og tettstedsområder. I Trondheim, som andre steder, er det er knyttet mange brukerinteresser til vannforekomstene.
Trondheim kommune har et omfattende vannovervåkningsprogram som er satt sammen for å kunne overvåke tilstanden i kommunens vannforekomster. Overvåkingsprogrammet dekker drikkevannskildene, badeplasser, vassdragsovervåkning og utslippskontroll ved avløps renseanleggene. Overvåkningen har flere formål:
Generell overvåking av vannforekomster i forhold til miljømål som ligger i implementering av EU's vanndirektiv i norsk vannforvaltning.
Overvåke kvalitet og utvikling i drikkevannskildene (resultater er gitt under beskrivelsen av kildene)
Overvåke forurensningssituasjonen som grunnlag for vurdering og prioritering av forurensningsreduserende tiltak i avløpssektoren, og måle effekten av iverksatte tiltak.
Det utarbeides årlige rapporter med resultater og vurderinger fra vannovervåkningen i Trondheim som publiseres på kommunens nettside.
5.1 Vassdragsovervåkning
Vassdragsovervåkningen består av vannprøver og biologiske undersøkelser.
Vannprøver analyseres på Termotolerante koliforme bakterier (tkb), som forekommer i store mengder i avføringen til mennesker og dyr, og dermed er en indikasjon på avløpsutslipp. Vannprøvene analyseres også for total fosfor. Fosfor er det næringsstoffet som er den viktigste årsaken til overgjødsling (eutrofiering) av ferskvannsforekomster, og kan benyttes som en indikasjon på om dette er et problem. De viktigste kildene til fosfor er avløpsvann, avrenning fra landbruk og leirpartikler.
Biologiske parametere (undersøkelser av fisk og bunndyr) benyttes for å vurdere om man oppfyller kravet til god økologisk tilstand iht. mål i Vannforskriften. Biologiske undersøkelser benyttes for å gi et bedre bilde på den totale belastningen over tid. Bunndyr er en samlebetegnelse for forskjellige typer smådyr som lever hele eller deler av livet på bunnen i elver, bekker og innsjøer. De ulike gruppene og artene av bunndyr har forskjellige toleransegrenser i forhold til forurensningsbelastning. Endringer i mengde og sammensetning i bunndyrsamfunnet, og tilstedeværelse eller fravær av forventede nøkkelarter på en lokalitet, indikerer endringer i blant annet vann- og habitatkvaliteten. Bunndyrene er derfor meget godt egnet i forurensningsovervåking.
Forekomst av laksefisk (ørret og/eller laks) er en egnet indikator for miljøtilstand i vassdrag, Levedyktige bestander og opprettholdelse av produktive arealer, kontinuitet, for disse artene vil gi et godt bilde av vannforekomstens miljøtilstand. Det er utarbeidet forventningsverdier for tetthet av laksefisk som angir miljøtilstand.
Trondheim kommune har ca. 100 vannforekomster og nesten 75 mil med bekker/elvestrekninger. Dette er vannløp som har helårsavrenning og som fremkommer fra NVE sitt landsomfattende karttjeneste REGINE. Trondheim kommune har gjennomført en integrert vurdering av miljøtilstand av alle naturlige vannforekomster, som inkluderer vannkvalitet, økologisk tilstand og morfologiske forhold (bekkelukking, kanalisering, drenering, kantvegetasjon og vandringshindre). Tilstandsklassifisering er basert på fire kategorier som vist i tabell til høyre. Ca. 5 mil har store påvirkninger knyttet til vannkraftregulering eller bekker som er en del av avløpssystemet. Disse defineres som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Miljøtilstanden for disse er generelt dårlig, og miljømålet er godt økologisk potensiale.
Miljøtilstand er vist på kart og oppsummert i form av antall meter i de forskjellige tilstandsklassene i figuren til høyre. 65 % klassifiseres som god. Dette er i hovedsak vannstrenger nær opp til naturtilstand, som ligger i skog og markaområder i Bymarka, rundt Jonsvatnet og i Klæbu. 19 % klassifiseres som dårlig. Disse ligger i tettbebyggelse og i landbruksarealer. 9 % klassifiseres som moderat. Disse ligger i overgangssoner mellom naturområder og påvirkede arealer. 7 % er sterkt modifiserte vannforekomster.
Nidelva er kommunens viktigste vannløp. Den starter i Selbusjøen helt sør i kommunen, er ca 31 km lang og har utløp i sentrum i sør. Nidelva er sterkt påvirket av vannkraftutbygging med store hydromorfologisk påvirkninger, og er derfor definert som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). Vannkvaliteten i Nidelva er god ovenfor Nedre Leirfoss, mens man nedenfor Sluppen har mer ustabil vannkvalitet. Dette er i hovedsak forårsaket av utslipp fra avløpsnettet. Lakseførende strekning er ca. 8 km opp til Nedre Leirfoss. Laksebestanden er avhengig av forsterkningstiltak gjennom utsetting av fisk og habitattiltak (tilrettelegging for gyting). Bestanden av sjøørret er svært lav og det er innført fredningsbestemmelser ovenfor fiske på denne arten. Sidevassdraget Leirelva er et svært viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Innlandsdelen av Nidelva har en storvokst bestand av innlandsørret. Bestanden er sårbar, særlig knyttet til press på gyte- og oppvekstområder i sidebekker.
Påvirkningene på vannforekomstene er vurdert i henhold til seks ulike påvirkningsfaktorer som ansees å være de mest sentrale utfordringene for vannmiljøet:
forurensning fra kommunalt avløp
forurensning fra spredt avløp
forurensning fra landbruk
forurensning fra deponi eller industri
inngrep i form bekkelukking, kanalisering, manglende kantvegetasjon m.m.
nedslamming av bekkeløp grunnet partikkelavrenning og/eller begroing
Påvirkningene er vurdert for alle vannstrenger, og er basert på en firedelt skala som går fra upåvirket til mye påvirket. Vurderingene er basert på samlet kunnskap om vannmiljøet og miljøpåvirkninger i nedbørfeltet.
De største miljøpåvirkningene for bekker og elver er knyttet til inngrep og nedslamming. Påvirkningene er størst i bynære områder og i landbruksområdene. Mange av inngrepene gjort for flere tiår siden er i begrenset grad rettet opp, samtidig som nye inngrep stadig kommer til. Det er et økt fokus på å unngå disse, og på rydde opp i gamle inngrep ved bla bekkeåpninger og restaurering. Nedslamming er derimot en påvirkningsfaktor som har økt betydelig i senere tid. Dette skyldes i stor grad økt partikkelavrenning fra grave- og bygge aktivitet (inkludert deponier), i tillegg til diffus avrenning fra landbruksområder og urbane områder. Manglende kantvegetasjon og økt avrenning grunnet mer og mer intens nedbør forsterker problemet.
Landbruk, og da særlig overflateavrenning, er den største forurensningskilden for vannmiljøet (tilførsel av næringsstoffer) i landbruksbekkene. Dette temaet vil bli behandlet i en egen kommunedelplan for landbruk som er under utarbeidelse.
Forurensning fra avløpssystemer er en betydelig forurensningskilde for de bynære bekkene. Dette gjenspeiles i delmål gitt for vannmiljø, og inkluderes som en viktig faktor når avløpstiltak prioriteres.
5.2 Badeplasser
Badeplasser overvåkes med hensyn på E.coli, som er en indikatorbakterie på fekal forurensning, og som benyttes for å avdekke om badeplassen er påvirket av utslipp fra avløpsnettet. Det er imidlertid ikke bare mennesker som kan være kilden til E.coli. Avføring fra dyr og fugler vil også påvirke målingene. Ved fastsetting av mål har kommunen tatt utgangspunkt i EUs-badevannsdirektiv. Trondheim kommune har valgt følgende tilpasning til normverdier for mål og tilstandsklasser for badevann (se tabell under).
Trondheim kommune har gjennomført badevannsovervåking på utvalgte badeplasser de siste 30 årene. Omkring 20 badeplasser er overvåket årlig de siste 10-15 årene. Måleprogrammet fra og med 2021 inkluderer også en badeplass i Klæbu, Bjørsjøen. Tilsammen omfatter måleprogrammet nå 23 offentlige badeplasser (14 i saltvann og 9 i ferskvann). Tilstand målt i perioden 2017-2021 er vist i kartet på neste side. Flere badeplasser på strekningen Lade-Ranheim har vært utsatt for enkelthendelser med høye bakterietall. Årsak til disse er først og fremst kloakk lekkasjer/utslipp, og da særlig i forbindelse med nedbørsperioder. Kravene er høye, slik at en, eller et fåtall hendelser, vil kunne slå ut på tilstands klassifiseringen. Kommunen har rutiner for å håndtere avvik med målinger som angir mulig helserisiko. Det tas da oppfølgingsprøver og ulike tiltak med kildesporing, skilting m.m. vil iverksettes ved fortsatt for høye bakteriemålinger. Hendelsene er alltid kortvarige, slik at det har aldri vært behov for å stenge badeplasser.
Kommunen utreder tilrettelegging for bading ved flere lokaliteter. For å øke kunnskap om vannkvaliteten bør det gjennomføres prøvetaking ved aktuelle lokaliteter. Denne kunnskapen vil kunne benyttes til å vurdere behov for tiltak for å sikre badevannskvaliteten dersom nye offentlig tilrettelagte badeplasser skal etableres.
Foto banner: Carl-Erik Erikssen