11 Sikkerhet i vannforsyningen

11.1 Sikring mot forurensning av drikkevann

Det finnes en del punkter på vannforsyningsnettet hvor det kan oppstå fare for forurensing av drikkevannet. Det tas rutinemessige prøver av drikkevannet i forsyningsnettet (522 prøver årlig i 22 prøvepunkter) for å avdekke eventuelle forurensninger. Ingen av punktene viser funn av E.coli, mens det har forekommet sporadiske funn av koliforme bakterier. Årlig registreres avvik med høyere kimtall enn veiledende verdi på 100, i opptil 5 % av prøvene.

11.2 Forsyningssikkerhet - krav i drikkevannsforskriften for sikring mot bortfall av drikkevann

Drikkevannsforskriftens § 9 stiller krav til leveringssikkerhet. 

 § 9. Leveringssikkerhet, første avsnitt 

“Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid.”

Dette sikres i Trondheim ved at man  både har hoved- og reservevannskilder og reduntane løsninger i vannbehandling og distribusjonssystem. 

Den ordinære vannforsyningen til Trondheim leveres fra hovedkilden Jonsvatnet med tilhørende vannbehandling og distribusjonssystem. Jonsvatnet er også hovedvannkilde for Malvik kommune. Områdene i Klæbu forsynes fra Fremo grunnvannskilde, mens Melhus kommune benytter Benna som hovedkilde.

Reservevannskilden Benna og Benna vannbehandlingsanlegg leverer vann til kommunens distribusjonssystem, og har kapasitet til å sikre forsyning i ca. 6 mnd med dagens forbruk. Benna er reservevannkilde for både Trondheim og Malvik kommune. I tillegg til å være reservevann forsyner Benna også en mindre vannmengde inn på kommunes distribusjonssystem ved normal forsyning. Klæbu ble sammenkoblet med vannforsyningen i øvrige deler av kommunen høsten 2021, slik at Jonsvatnet og Benna vil fungere som reservevannskilde for Klæbu.

Det er i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen gjort en omfattende analyse av forsyningssikkerheten for Trondheim, inkludert leveringsforpliktelser til andre kommuner. Man har undersøkt konsekvensene dersom en av kildene må tas ut av forsyning, og/eller man få en uønsket hendelse (ledningsbrudd,  pumpestasjon ut av drift ell). Man har videre sett på behov for tiltak for å øke forsyningssikkerheten på områder hvor den vurderes å være noe lav.

 § 9. Leveringssikkerhet, andre og tredje avsnitt 

“Vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære distribusjonssystemet.”

“Under kriser eller katastrofer i fredstid eller ved krig kan vannforsyningen opprettholdes for å sikre vann til nødvendige formål selv om konsentrasjonen av en eller flere parametere er over grenseverdiene i vedlegg 1. Dette kan bare gjøres etter avtale med kommunelegen i samsvar med folkehelseloven § 27 bokstav b og Mattilsynet, og etter at abonnentene er varslet i samsvar med kravene i § 23 andre ledd.”

Kommunen har mulighet til å levere nødvann på vanntanker som plasseres på egnede steder. Kommunen har to store tankbiler (à 15 m3) og 11 tilhengere med vanntanker (à 800 l) for dette formålet, som til sammen utgjør 39 m3. Under normale forhold benyttes disse til å levere drikkevann til mindre områder når vannet blir borte i kortere periode på grunn av ledningsbrudd eller planlagte anleggsarbeider. 

11.3 Trykkforhold

Trykkforhold for alle innbyggere er vurdert ved bruk av en modell for vannforsyningssystemet og sett opp mot kommunens målsetninger om akseptabelt trykk (2-10 bar) og anbefalt trykk (3-7 bar). Kun et fåtall abonnenter har trykk som ligger over eller under akseptabelt område. De fleste med for lavt trykk er tilknyttet direkte til overføringsledninger. Av sikkerhetshensyn må nye tilknytninger til overføringsledninger unngås, mens det bør ryddes opp i  gamle tilknytninger.  Så mye som rundt 40 % av forbrukerne forsynes med et trykk som er høyere enn den anbefalte grensen på 7 bar. Hovedforklaringen på dette er de topografiske forholdene og et behov for å kunne få fram tilstrekkelige mengder vann til bla. slokkevann ved brann. Resultatene indikerer at det er et potensiale for å reduserer trykk flere steder i kommunen, men at det må gjennomføres grundige analyser for å sikre at man får fram nok vann dersom trykksoner endres og trykk senkes.

11.4 Reservevann

11.4.1 Forsyning uten Benna

Vannforsyningen fungerer tilfredsstillende uten Benna i drift. VIVA kan da levere tilstrekkelige mengder vann med tilstrekkelig trykk for alle byens abonnenter.

11.4.2 Forsyning uten VIVA

Dagens overføringskapasitet fra Benna til Kolstad er blitt testet i felt og kan levere maksimalt 710 l/s før trykket blir for lavt ved de høyest beliggende kummene på overføringsledningen. Man er dermed ikke i stand til å forsyne tilstrekkelig til å dekke forbruket i et maks døgn eller til å dekke fremtidige behov uten at det installeres trykkøkning på strekningen Benna til Kolstad. Dette har vært en kjent problemstilling helt siden anlegget ble bygd, men det var da ønskelig å utsette denne investeringen noe og i mellomtiden få erfaring med den reelle kapasiteten til overføringsledningen. 

Aktuelle alternativer er utredet og beskrevet i notat av Asplan Viak (Asplan Viak, 2021a). Nødvendig tiltak er å etablere en eller to pumpestasjoner og et eller to høydebassenger på strekningen Benna til Kolstad. Anbefalt løsning omfatter pumping og et høydebasseng i forbindelse med Benna vannbehandlingsanlegg, og en pumpestasjon til ved Ust som pumper til et høydebasseng i området Lundåsen. Utvidet vannbehandling ved Benna vil medføre noe trykktap som påvirker overføringskapasitet, og det er behov for å avklare dette før man kan sette i gang et forprosjekt hvor alternativene kan detaljeres, kostnadsberegnes og endelig løsning kan velges. 

11.4.3 Forsyning uten Fremo

I løpet av 2021 ble det ferdigstilt en sammenkobling av ledningsnettet i Trondheim og Klæbu. Samtidig ble ledningsnettet fornyet og oppdimensjonert fram til den nye sammenkoblingen for å øke kapasiteten. Det er videre planlagt ca. 1 km med ny ledning opp til høydebassenget i Klæbu for  å kunne fylle bassenget direkte uten å måtte sende vannet via forsyningsnettet. Tiltaket vil sørge for reservevann for de fleste abonnentene i Klæbu dersom vannkilden Fremo faller ut. Noen områder vil imidlertid få redusert trykk og dårligere brannvannsdekning ved en slik forsyning, og noen abonnenter vil ikke kunne forsynes i det hele tatt. For å bøte på dette anbefales det at ledningsnettet også kobles sammen mellom Torgård og Tanem. Ledningsnettet er klargjort for dette , men det vil kreve etablering av en pumpestasjon og et høydebasseng.

11.5 Konsekvenser ved uønskede hendelser

Det er kjørt analyser av en rekke uønskede hendelser, for å avdekke hvilke konsekvenser disse har for forsyningssikkerheten (DHI 2021a, DHI 2021b). Med uønskede hendelser menes at den viktig ledning går i brudd eller at en pumpestasjon på nettet ikke fungerer. Analysene omfatter konsekvenser av uønskede hendelser, i kombinasjon med en eller flere forsyningssituasjoner (hvilke kilder som leverer vann). Dette er sett i lys av  målsetninger for forsyningssikkerhet, hvor man skal kunne ha en kilde ut av drift (noe som bla vil skje i forbindelse med oppgraderinger) og i tillegg ha beredskap for å kunne tåle en uønsket hendelse på forsyningsnettet (rørbrudd, utfall av pumpestasjon eller lignende). Forsyningssystemet har reservevolumer i høydebassengene som kan sikre forsyning umiddelbart etter en slik hendelse. Kommunen har en målsetning om å ha kapasitet tilsvarende 24 timers forbruk i høydebassengene. Dette medfører at dersom hendelsen kan utbedres før de har gått et døgn vil få abonnenter bli berørt. Oppstår det derimot hendelser på store og viktige ledninger, eller på et vannbehandlingsanlegg, er det sannsynlig at det vil ta mye lengre tid enn et døgn å reparere disse. Eksempler på dette er dersom hendelsene skyldes ras, flom eller lignende. Det er også steder i kommunen hvor vannledninger ligger nær annen viktig infrastruktur som høyspentledninger. I slike tilfeller kan det ta lang tid før man får lov til å sette i gang med reparasjoner. Det er analysert en rekke hendelser hvor man ser at forsyningssystemet fungerer godt, og at uønskede hendelser ikke får konsekvenser for forsyningen til abonnentene. Imidlertid er det noen hendelser som får store konsekvenser for vannleveranser og hvor det er behov for tiltak for å bedre sikkerheten. Resultatene fra de mest kritiske hendelsene som er avdekket er gjengitt  i dette kapittelet.

Brudd på hovedoverføringsledning mellom øst og vest i kommunen

Ved normal forsyning har Trondheim to store drikkevannskilder som forsyner henholdsvis fra sørvest (Benna) og fra øst (Jonsvatnet), og en hovedoverføringsledning mellom disse. I tillegg kommer et stort nettverk av mindre ledninger som bidrar, men som ikke alene kan overføre tilstrekkelige vannmengder på tvers av kommunen. Dersom man får et brudd på denne hovedoverføringen samtidig som man utfører planlagt arbeid på en av kildene vil man miste forsyningen til store deler av befolkningen. Tilsvarende dersom man utfører planlagt arbeid på hovedoverføringsledningen samtidig som man får en uønsket hendelse ved en av kildene. For å sikre fullgod levering av drikkevann ved denne type uønskede hendelser må man få på plass en forsterket øst vest forbindelse i forsyningsnettet. Dette kan være i form av en ny uavhengig hovedoverføringsledning, eller ved en oppdimensjonering av nettet slik at flere ledninger til sammen kan ha denne funksjonen. Fram til en ny øst-vest forbindelse er på plass bør man vurdere om man skal stille krav til midlertidige bypass-løsninger for tiltak som medfører at hovedoverføringsledningen må tas ut av drift.

Det finnes også noen sentrale ledninger som forsyner sentrum og områder øst for byen som ikke har fullgode alternativer om det skulle oppstå brudd. Det er derfor viktig at en ny øst-vest forbindelse også fungerer som en reserveløsning for disse.  

Rentvannstunnel gjennom Vikåsen

Nesten all forsyning ut fra Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg (Jonsvatnet) går i rentvannstunnelen gjennom Vikåsen. På denne strekningen er det kun et løp. Dersom det oppstår et ras i denne tunnelen samtidig med at det utføres planlagte arbeider på Benna vil man miste forsyningen til store deler av befolkningen. Inspeksjon av eksisterende tunnel har avdekket at det kan være mulighet for nedfall av mindre stein, men at det er ikke observert svakhetssoner av slik art at det indikerer fare for en kollaps i eksisterende tunnel. Dersom Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg er ute av drift og man leverer kun fra Benna vil Malvik forsynes med vann som går via Vikåsen vanntunnel. En uforutsett hendelse hvor Vikåsen vanntunnel settes ut av drift vil da kunne medføre at man ikke klarer å forsyne til Malvik kommune.  Anbefalt tiltak er oppgradering av eksisterende rentvannstunnel med en løsning som gir to parallelle løp. I påvente av ny rentvannstunnel kan situasjonen overvåkes runtinemessig av Trondheim bydrift ved hjelp av en undervannsdrone som kan inspisere de ytterste 300 m av tunnelen. 

Forsyning til Malvik

Trondheim kommune er forpliktet via en avtale sist revidert i 2020 til å levere hovedvann og reservevann til Malvik kommune.  Et brudd på strekningen Vikelvdalen til Malvik vil kunne medføre et avbrudd i forsyningen.  Avtalen inneholder følgende klausul som skal sikre leveringssikkerhet ved en slik hendelse. “Malvik kommune besørger og bekoster i utgangspunktet selv ny ledning fra Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg for å oppnå tilstrekkelig fremtidig sikkerhet og kapasitet. Løsning, eventuell kostnadsdeling og eierskap avklares når dette blir aktuelt.” Utfordringer knyttet til leveranser til Malvik ved en eventuell hendelse i Vikåsen rentvannstunnel er beskrevet ovenfor. 

Brudd på hovedforsyningsledning fra Benna 

På strekningen fra Benna til det sentrale forsyningsnettet i Trondheim kommune er det kun en ledning. Et brudd på denne strekningen vil ikke gi konsekvenser dersom begge kildene er i drift. Dersom en av kildene er ute av drift vil dette derimot gi konsekvenser for vannforsyningen. Hvor store konsekvensene vil være er avhengig av hvilken kilde som er ute av drift og hvor dette bruddet skjer. Dersom man leverer kun fra Benna vil vannforsyningen til Trondheim bli rammet når høydebassengene tømmes. Dersom man leverer kun fra Jonsvatnet vil forsyningen til Melhus kunne bli rammet, litt avhengig av hvor bruddet kommer. Melhus kommunes høydebassenger vil fungere som en reserve i den første fasen, men når disse går tomme vil Melhus bli uten vann.  

Ledningen er ca. 20 km. Ved elvekrysning er det lagt dobbel ledning for å øke sikkerheten på dette kritiske punktet. Det ansees ikke som aktuelt å doble hele denne ledningen, men for å sikre denne overføringsledningen best mulig er det viktig at man sørger for å unngå ytre påvirkninger som kan påvirke ledningen. Dette innebærer blant annet at man har en god sikkerhetssone hvor man ikke tillater etablering av konstruksjoner (jfr krav i VA-norm til avstander) og andre ytre påvirkninger (f eks tungtrafikk), at man begrenser antall tilkoblinger og at man tar nødvendige hensyn når man gjennomfører anleggsarbeider. En sikring i form av hensynssone i kommuneplanens arealdel bør vurderes. Det bør også vurderes om man skal stille krav til midlertidige bypass-løsninger for tiltak som medfører at overføringsledningen må tas ut av drift over litt tid.

Sentrale pumpestasjoner

På hovedoverføringen fra Jonsvatnet er det en eldre pumpestasjon. På grunn av dens sentrale posisjon for vannforsyningen bør det gjennomføres en grundig gjennomgang av både tilstand og sikkerhetsnivå (nødstrøm, brannsikring m.m.) for denne stasjonen, og basert på dette gjennomføre nødvendige oppgraderinger. 

Brudd mellom Kolstad pumpestasjon og Huseby høydebasseng

På strekningen mellom Kolstad pumpestasjon og Huseby høydebasseng har man kun en ledning. Ved å etablere doble ledninger på denne strekningen vil sikkerheten kunne økes. 

11.6 Bassengkapasitet

Det er 13 høydebassenger på vannforsyningssystemet i Trondheim kommune. Det er beregnet tilgjengelig bassengkapasitet og hvor lenge man kan opprettholde forsyningen  fra bassengene alene (Asplan Viak, 2021b). Varigheten er sett opp mot Trondheim kommunes målsetninger for bassengkapasitet. Målsetningen er at bassengene skal kunne dekke 24 timers forbruk for de fleste områdene i byen, men med en økt målsetning på 48 timer i områder med ensidig forsyning.  Vannforbruk er basert på dagens forbruksmengder slik de ligger inne i vannforsyningsmodellen. Sikkerhetsvolum er basert på tall hentet fra modellen, dvs. laveste vannstand slik bassengene styres per 2021 ved normal forsyning. Dette betyr at det kan ligge et potensiale i å øke sikkerhetsvolum noe ved endringer i styringsregimene. 

Analysen viser at de fleste høydebassengene i Trondheim har tilstrekkelig reservevolum til å nå målsetningen med dagens forbruk. Unntakene er på østsiden av byen hvor bassengkapasiteten er noe lav. Det er også gjort en analyse av situasjonen i 2060. Da vil noen flere basseng ha lavere kapasitet enn målsetningen.  Det er behov for å øke basseng kapasiteten på østsiden av byen med ca. 20 000 m3. Dette anbefales gjennomført i denne planperioden. Utredninger anbefaler at man plasserer 10 000 m3 utjevningsvolum i den nye rentvannstunnelen gjennom Vikåsen når denne skal bygges og 10 000 m3 i eller nær eksisterende Kuhaugen høydebasseng.

11.7 Områder med ensidig forsyning

Det finnes områder i kommunen som er avhengig av forsyning via en ledning og hvor konsekvenser ved brudd på denne ledningen kan være betydelige. En rekke landbrukseiendommer ligger i disse områdene. Det har vært arbeidet målrettet for å redusere omfanget av slike områder. For de som driver med husdyrdrift vil et avbrudd i vannforsyningen kunne få store konsekvenser. Beredskapsmessig er dette løst ved at bøndene må etablere et mottakssystem for vann, slik at de kan motta nødvann som Trondheim bydrift kjører ut. Trondheim bydrift har sendt ut et skriv til alle som driver med husdyrhold om dette. 

Byneset har hittil vært forsynt vi en ledning. Det ble i 2021 etablert en ny ledning fra Klett som har ført til at sikkerheten i vannforsyningen i dette området har økt. Det er imidlertid fortsatt noen områder på Byneset som er sårbare dersom brudd skjer på et ugunstig sted. 

Områdene Bratsberg og Jonsvatnet har hittil blitt forsynt via en ledning. Det ble i 2021 etablert en ny vannforsyning til Bratsberg. Dette vil sørge for tosidig forsyning og en betydelig økt sikkerhet for dette området. 

Trolla forsynes via en ledning. Området har et høydebasseng plassert sentralt i forsyningen som har kapasitet til over 48 timer med forsyning. 

11.8 Områder som forsynes direkte fra pumpestasjoner

Det finnes noen områder i kommunen som forsynes direkte fra en pumpestasjon. Disse områdene er sårbare da de verken  har høydebasseng eller annen alternativ forsyning. For å redusere konsekvenser ved evt. utfall av pumpestasjoner har kommunen en målsetning om at disse områdene ikke skal omfatte mer enn 500 bosatte. I dag er det ingen av disse pumpestasjonene som forsyner mer enn 500 bosatte. De fleste forsyner områder som er betydelig mindre enn dette. Et avbøtende tiltak har vært å gjøre disse stasjonene klar for montering av permanent eller mobilt nødstrømsaggregat om det skulle bli strømutfall. I dag er det 5 stasjoner som mangler mulighet for dette. 

11.9 Brannvannsforsyning

For å sikre god brannvannsdekning må det være tilstrekkelig mengder slokkevann tilgjengelig i brannkummene, og det må ikke være for lang avstand fra brannkummer og til bebyggelsen. Det ble gjort en grundig gjennomgang av brannvannsdekning i Trondheim kommune i 2015. Hovedkonklusjonen den gang var at for det meste av bebyggelsen var slokkevannskapasitet god. For utvalgte, avgrensede området ble det beskrevet aktuelle tiltak for å øke brannvannskapasiteten. Disse tiltakene ble beskrevet i detalj, og skal inngå som et grunnlag ved valg av ledningsstrekk for fornyelse. Med en utvidelse av kommunen, endring av ledningsnett og nye utbygginger bør man gjennomføre en ny vurdering av brannvannsdekning i løpet av planperioden.

Tilgjengelige skokkevannsmengder i Klæbu inngikk ikke i gjennomgangen i 2015. Disse er blitt beregnet senere i vannforsyningsmodellen. Sentrumsområdene og Sørborgen skole har slokkevannskapasitet på rundt 50 l/s og oppover. Dette ansees som tilstrekkelig for alle typer bygg. Vest for Tanemsbruvegen ligger boligområder med småhusbebyggelse. Her varierer slokkevannskapasiteten fra 20 l/s og oppover. Dette anses som tilstrekkelig for denne type bebyggelse. Ved Tanem er slokkevannskapasiteten 30-40 l/s. Dette er tilstrekkelig for det meste av bebyggelsen som er småhusbebyggelse. Dette er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet ved Tanem skole, hvor det derfor er installert et basseng. På kommunal hovedledning på strekningen mellom Tanem og Fremo er slokkevannskapasiteten 50 l/s eller større. Dette inkludere industriområdene ved Tulluan, men det kan oppstå utfordringer dersom det er betydelig høydeforskjell fra kommunal ledning til der man har behov for brannvann. For en del områder med spredt bebyggelse er slokkevannskapasiteten mindre enn 20 l/s.

For sprinkleranlegg er gjeldende praksis i kommunen at det tillates sprinkleruttak av vannmengder opp til 50 l/s som tilsvarer dimensjonerende slokkevannsmengder i områder hvor store sprinkleranlegg er aktuelle. Dette er forutsatt at uttaket ikke forårsaker ulemper i form av undertrykk eller at vannstrengen snur andre steder i vannforsyningsnettet. For noen utvalgte industriområder har man tillatt sprinkleruttak som er større enn 50 l/s.