3 Klima og klimaendringer
Fremtidens infrastruktur må tilpasses fremtidens klima. Kunnskapen om klimaendringer består i hovedsak av historiske, observerte data og fremskrivninger. Føringer for klimatilpasning bør baseres på det største utslippsscenario (RCP8.5), som er i tråd med føre-var-prinsippet. Det forventes betydelige endringer i de klimatiske rammebetingelsene som følge av økt drivhuseffekt i fremtiden.
Norsk klimaservicesenter har på vegne av Miljødirektoratet utarbeidet klimaprofiler for alle fylkene i landet. Klimaprofilene forteller hvilke klimaendringer vi kan forvente i de ulike regionene, fram mot neste århundre. I Trøndelag kan vi forvente at temperaturene vil øke, havnivået vil stige, det forventes flere ekstreme nedbørshendelser, økte totale nedbørsmengder og større andel av nedbøren vil komme i form av regn. Dette vil gi en økning i klimarelaterte farer som vist i figuren under.
3.1 Nedbør
Årsnedbøren i Trondheim er beregnet å øke med ca. 20 % frem mot slutten av århundret. Nedbøren vil øke mest sommer og høst. Det er forventet at antallet dager med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Antall dager med snø i fylket vil avta og snømengdene vil minke. Det er allerede observert en økning i nedbør. Trondheim kommune har 7 målestasjoner for korttidsnedbør, og har oppdatert sitt dimensjoneringsgrunnlag basert på nyeste tilgjengelige data (2004-2019). Dette viser en økning fra tidligere benyttet nedbørsstatistikk, basert på data for perioden 1967-2009, på mellom 20-40 %. Med andre ord har Trondheim allerede observert en økning i målt nedbør med 20-40 % i forhold til nedbørsdata fra normalperioden 1971-2000, som benyttes som grunnlag for beregninger av klimaframskrivninger.
En analyse av kraftige regn observert i perioden 2006-2019 viste noen tydelige sesong fordelinger. Kraftig regn med varighet 1 timer eller mindre forekom kun på sommer og høst (juni til oktober), men når man så på en varighet på 1 døgn fant man at disse regnene kunne komme hele året.
Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider. Nedbørmengden for døgn med kraftig nedbør forventes å øke med cirka 20 %. For varigheter kortere enn ett døgn, er det indikasjoner på enda større økning. For bruk av korttidsnedbør brukt til dimensjonering er det anbefalt å benytte klimapåslag på mellom 20 og 50 % på nedbørsstatistikk fra normalperioden 1971-2000 (NCCS report no 5/2019). Det faktum at Trondheim nedbørstatistikk allerede har økt med 20-40 % siden 1967-2009 har blitt diskutert med ekspertisen ved Meteorologisk institutt. Anbefalingen er at for å ta høyde for forventede klimaendringer fram mot år 2100, skal man benytte oppdatert nedbørsstatistikk og likevel legge til et klimapåslag med 20-50 %.
3.2 Temperatur
Gjennomsnittlig årstemperatur i Trøndelag er beregnet å øke med cirka 4,0 °C. Den største temperaturøkningen beregnes for høst, vinter og vår.
3.3 Havnivå
Havnivåstigningen kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Dette kan føre til utfordringer for vann- og avløpsinfrastruktur som ligger nær havnivå. Anbefalt klimapåslag for beregning av stormflonivåer er 53 centimeter for Trondheim (DSB, 2016), men dette er et usikkert estimat. Man vet at havnivået vil stige fram mot 2100. Hvor mye er avhengig av klimagassutslippene. Hvis vi når 2-gradersmålet vil havnivåstigningen globalt trolig være mellom ca. 0,3-0,6 meter mot slutten av århundret, og ca. 0,5-1 meter ved år 2150. Dersom den globale oppvarmingen overstiger 4 grader, kan havnivået øke med ca. 0,6-1 meter innen år 2100, og ca. 1-2 meter innen år 2150 (IPCC, 2021).
Foto banner: Trondheim kommune