Godt vann, nok vann og sikker vannforsyning

Trondheim vannverk forsyner i dag Trondheim kommune, Malvik kommune og store deler av Melhus kommune fra to vannkilder. Jonsvatnet i Trondheim kommune er hovedkilde. Benna i Melhus kommune er reservevannkilde for Trondheim vannverk. Vannforsyningssystemet er koblet sammen, og begge kildene leverer vann under normale driftsforhold. Bebyggelsen i Klæbu forsynes fra grunnvannskilden Fremo. Klæbu vannverk vil kobles sammen med øvrig ledningsnett i kommunen ved årsskiftet 2021/2022 og vil da inngå som en del av Trondheim vannverk. Detaljer om vannkilder og vannbehandling kan leses her. 

Vannet fra Jonsvatnet behandles ved Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg (VIVA) med et karbonatiseringstrinn og et desinfeksjonstrinn. Karbonatiseringen endrer vannkvaliteten slik at vannet blir mindre korrosivt og tærer mindre på ledningsnettet. Desinfeksjonen foregår i to trinn, med UV-bestråling og klorering, for å sikre den hygieniske vannkvaliteten hos forbrukerne. Vannet fra Benna har ikke behov for karbonatisering, men går gjennom tilsvarende desinfeksjon med UV-bestråling og klorering. Grunnvannet fra Fremo gjennomgår lufting og et desinfeksjonstrinn med UV-bestråling. 

Forbrukerne forsynes via et vannforsyningssystem bestående av ca. 930 km med kommunale ledninger, og en tilsvarende lengde private ledninger. For å sikre tilstrekkelig trykk benyttes pumpestasjoner for å løfte vannet. For å sikre tilstrekkelige mengder vann til enhver tid har man høydebassenger plassert rundt i vannforsyningssystemet.

Kildekapasitet 

Jonsvatnet har i dag tilstrekkelig kapasitet til å forsyne Trondheim og samarbeidskommunene med alt vann de trenger. Det forventes en befolkningsøkning på ca. 43-44 % i alle kommunene som inngår i forsyningsområdet fram til år 2100. Ved et tidspunkt vil vannbehovet overstige kapasiteten i Jonsvatnet. Når dette vil inntreffe er avhengig av om Litjvatnet tas ut av drikkevannsforsyningen eller ikke, eventuelle endringer i forbruksmønster og lekkasjer og fremtidig reguleringsregime i Jonsvatnet. Litjvatnets fremtid som drikkevannskilde vil behandles i en egen politisk sak, og resultatet vil bli tatt til etterretning ved neste revisjon av kommunedelplan vann. 

Da man etablerte ny reservevannskilde i 2014 var det basert på en forutsetning om at denne skulle kunne dekke alt behov i minst tre måneder. Reservevannskilden Benna har per dato kapasitet til å dekke behovet i omtrent seks måneder. Dette reduseres til ca. 3,8 måneder i år 2100. 

Det er utført analyser for å se om fremtidige klimaendringer vil påvirke leveringskapasitet i overfaltevannkildene (Jonsvatnet og Benna). Analysene har tatt hensyn til endring i nedbør, temperatur og fordamping, og konkluderer med at dette trolig ikke vil redusere leveringskapasiteten. Tilsiget og leveringskapasitet vil øke noe i de fleste av de undersøkte klimascenariene, mens noen scenarier viser en liten reduksjon. Dette er nærmere beskrevet i vedleggsrapportens kapittel 8. 

Med dagens infrastruktur har grunnvannskilden Fremo god kapasitet til å forsyne hele Klæbu til ut over år 2100. Fremo har en teoretisk kapasitet til å kunne dekke opp mot ¼ av alt behovet i Trondheim i år 2100, men det vil kreve omfattende utbygging av ledningsnett for å kunne føre dette vannet til øvrige deler av Trondheim. Det anbefales likevel at man sikrer grunnvannskilden med avtaler og nødvendige arealmessige restriksjoner slik at den kan bevares som en ressurs for framtiden. Grunnvannskilden er bedre beskyttet mot påvirkninger enn overflatekilder og vil også kunne fungere som en nødvannskilde som kan produsere drikkevann ved uforutsette hendelser. Ytterligere detaljer om kildekapasitet kan leses  i kapittel 9 i vedleggsrapporten.

Trondheim og samarbeidskommunene har nok drikkevann for en god stund framover. Det er likevel en kjensgjerning at man på et tidspunkt vil måtte se etter flere kilder for å dekke den økende etterspørselen. Andre kommuner i regionen vil også ha de samme utfordringene, i tillegg til at det er kommuner i regionen som per dato ikke har tilfredsstillende reservevannkilde. For å løse disse utfordringene best mulig er det behov for et regionalt samarbeid på dette området. Et interkommunalt samarbeidsforum for vann- og avløpssektoren er allerede etablert. Trondheim kommune vil jobbe for at dette forumet skal se på samarbeid rundt drikkevannskilder, i tillegg til andre aktuelle tema.

Vannkilder og vannbehandling

En detaljert beskrivelse av vannkilder og vannbehandling kan leses her. 

Drikkevannskilde Jonsvatnet og Vikelvdalen vannbehandling (VIVA)

Råvannet fra Jonsvatnet viser god bakteriologisk kvalitet, men uheldige værforhold (mye nedbør, kraftig vind, kortere perioder med islegging om vinteren) utgjør en risiko for at overflatevann kan trenge ned til inntaksdypet. Klimaendringer som fører til mer ustabilt klima med mye nedbør og/eller kraftig vind sammenholdt med kortere perioder med islegging om vinteren vil forsterke dette risikobildet. For å redusere risiko knyttet til slike hendelser må man minimere omfanget av aktiviteter som potensielt kan forurense drikkevannet. Dagens restriksjoner og praksis for å begrense forurensning til vannkilden bør opprettholdes og forsterkes der det er behov for dette. Klausuleringer rundt Jonsvatnet bør gjennomgås for å sikre at aktiviteten i nedbørfeltet ikke har uheldige virkninger på drikkevannskilden. Man bør utnytte de muligheter som ligger i å sikre nedbørfeltet til Jonsvatnet gjennom hensynssoner og bestemmelser ved oppdatering av kommuneplanens arealdel (KPA). 

Dagens praksis med bruk av frivillige avtaler om utkjøp av areal eller husdyrdrift på eiendommer som er viktige med tanke på vannkvaliteten ved drikkevannsinntaket anbefales videreført. Det vil lages en strategi som forankres politisk. Strategi bør avklare når, hvor og hvordan dette virkemiddelet bør benyttes i arbeidet med å sikre drikkevannskildene.     

Fargetallet i Jonsvatnet er relativt høyt, selv om det ligger innenfor kravene i drikkevannsforskriften. Med innføring av restriksjoner har man sett en positiv utvikling i hygienisk vannkvalitet i kilden. Det er usikkert om klimaendringer med mer nedbør og avrenning vil kunne påvirke dette negativt i fremtiden. Det finnes ingen holdepunkter for at klimaendringer har ført til endringer i råvannskvalitet for Jonsvatnet hittil, men det kan ikke utelukkes at en slik endring kan komme i fremtiden. Kilde og vannbehandling utgjør i dag tilstrekkelige hygieniske barrierer, men marginen er liten. 

Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg består av en råvannssil, et karbonatiseringstrinn for pH justering, og to desinfeksjonstrinn for deaktivering av sykdomsfremkallende organismer. Kilde og vannbehandling utgjør i dag tilstrekkelige hygieniske barrierer, men marginen er liten. 

Trondheim kommune har basert vannforsyningen på god kildebeskyttelse og relativt enkel vannbehandling. Dette har gitt lave kostnader og svært robuste vannbehandlingsanlegg. Det er ønskelig å videreføre denne strategien.

På lengre sikt er det fortsatt aktuelt med en ytterligere sikkerhetsmarginen i form av innføring av utvidet vannbehandling. Dette vil også bedre vannets bruksmessige egenskaper, bedre forholdene på ledningsnettet og øke de hygieniske barrierene. Kontinuerlig overvåkning av råvannskvaliteten utføres for å følge utviklingen, og behov for utvidet vannbehandling bør revurderes ved neste revisjon av plan.

Drikkevannskilde Benna

Råvannet fra Benna viser god fysisk, kjemisk og bakteriologisk kvalitet. Eksisterende vannbehandling ved Benna består av inntakssil og to desinfeksjonstrinn for deaktivering av sykdomsfremkallende organismer. Beregninger tilsier at kilde og vannbehandling til sammen utgjør tilstrekkelige hygieniske barrierer. Det har imidlertid vært hendelser hvor man har funnet koliforme bakterier på vannforsyningsnettet i områder som er forsynt fra Benna. Bakteriene stammer fra naturlig prosesser i nedslagsfeltet og er dermed ikke smittebærende. Dette er uansett ikke akseptabelt da det viser at disse har kommet gjennom vannbehandlingen uten å bli inaktivert.

Driftserfaringer siden oppstarten har avdekket en betydelig utfordring. De naturlige forholdene i Benna har vist seg å være svært gunstig for produksjon av dyreplankton (spesielt hoppekreps). Disse forekommer i et så stort omfang i råvannet at de skaper bruksmessige problemer, og utvidet vannbehandling for fjerning av dyreplankton må etableres. Funn av koliforme bakterier på vannforsyningsnettet kan ha sammenheng med dette. Det pågår flere utredninger og analyser for å finne svar på dette. En mulig årsak kan være at det er svakheter i klordoseringen som fører til feil dosering eller dårlig innblanding av klor. Det pågår også videre undersøkelser som skal avdekke om koliforme bakterier kan kommet gjennom desinfeksjon trinnet ved at de sitter fast på dyreplankton, noe som kan hindre UV-strålingen å nå fram. Dersom bakteriene sitter fast på dyreplankton vil et utvidet rensetrinn føre til at bakteriene holdes tilbake. Dersom man finner at årsaken ligger på klordoseringen vil det også bli satt igang tiltak for å bedre dette. D Ulike prosesser for fjerning av dyreplankton ble utprøvd ved anlegget i 2020 og 2021. Utvidet vannbehandling planlegges implementert i 2022.

Gjennomgang av avløpssystemer i nedslagsfeltet har vist behov for en rekke oppgraderinger. Dette er inkludert i skjønnsforutsetninger fra 2016-17, og omfatter at Trondheim kommune skal bygge avløpsløsninger som tilfredsstiller nødvendige krav for å sikre drikkevannskilden. Dette innebærer tiltak knyttet til etablering og oppgradering av private avløpsanlegg.

Drikkevannskilde Fremo

Råvannet fra Fremo grunnvannskilde, som forsyner Klæbu med drikkevann, viser god bakteriologisk kvalitet. Vannbehandlingen består av et deinfeksjonstrinn for deaktivering av sykdomsfremkallende organismer. Kilde og vannbehandling utgjør tilstrekkelige hygieniske barrierer. Råvannet har imidlertid et kalsiuminnhold som er høyere enn anbefalte verdier for drikkevann. Dette er ikke helsemessig skadelig, men fører til bruksmessige ulemper for innbyggerne. Kalsiuminnholdet i drikkevannet bør derfor reduseres. Det er flere alternativer som bør utredes. Når vannforsyningen i Klæbu kobles sammen med øvrige deler av Trondheim i første halvdel av 2022, kan man redusere vannmengdene man tar ut fra Fremo grunnvannskilde. Dette kan føre til at kalsiuminnholdet går ned, men dette kan man ikke vite før det er testet i praksis. Hvis dette ikke gir ønsket effekt, bør man utrede muligheten for å blande vann fra Fremo med vann fra VIVA eller Benna i høydebasseng og se om man kan få ned kalsiuminnholdet tilstrekkelig ved dette. Dersom ingen av disse tiltakene fungerer, bør installasjon av et eget avherdingsanlegg vurderes.

Fremo grunnvannskilde har potensiale for et betydelig større grunnvannsuttak enn dagens uttak til forsyning av Klæbu og Fremo-området. Grunnvannskilden anses som en viktig ressurs som bør ivaretas for fremtiden. Fremo grunnvannskilde er i dag sikret ved en grunneieravtale som beskriver restriksjoner på grunneieres bruk av arealene og kompensasjon for uttak av vann. Kilden er videre sikret ved bestemmelser i gjeldende KPA i Melhus kommune. En gjennomgang av disse har vist at det er behov for å oppdatere grunneieravtaler og klausulering av eiendommer. Det er også behov for å styrke vernet i kommuneplanens arealdel, noe som er i tråd med Melhus kommunes vedtak. Utvikling og beskyttelse av drikkevannsuttak på Fremo må gjøres i samarbeid med Melhus og sees i regional sammenheng.

Sikker vannforsyning - forsyningssystemet for drikkevann

For å sikre et godt forsyningssystem for drikkevann må man sørge for at vannet til enhver tid kommer fram til forbrukeren og at vannet er trygt å drikke. Utfordringer og anbefalte tiltak er beskrevet i dette kapittelet. En mer detaljert tilstandsbeskrivelse av vannforsyningssystemet kan leses  i kapittel 10 i vedleggsrapporten, mens sikkerhet i vannforsyningen er beskrevet i kapittel 11.

Sikre mot forurensning av drikkevann på nett

Det er flere installasjoner i fjell, som ikke er sikret mot innlekking, som er en del av forsyningssystemet for drikkevann. Selv om man hittil ikke har hatt hendelser hvor drikkevannet har blitt forurenset av innsig via sprekker i fjellet, kan man ikke utelukket at dette kan forekomme i fremtiden. For rentvannstunnelen gjennom Vikåsen gjøres det nå umiddelbare tiltak med å installere UV-desinfeksjon ved utløpet. I tillegg er det på lengre sikt behov for en fullstendig oppgradering av tunnelen for å unngå innlekking, redusere fare for avbrudd i  forsyningen grunnet ras i tunnelen. To sentrale (Steinan og Høgåsen) og et mindre (Reppesåsen) høydebasseng i Trondheim er fjellbassenger. På lengre sikt bør slike bassenger fases ut, bygges om eller på annet vis sikres mot forurensninger. For å planlegge for dette bør det igangsettes forprosjekt for å avklare løsninger og kostnader. Som avbøtende tiltak er det innført restriksjoner på bruk av arealer over bassengene/tunnelen. Disse restriksjonene er imidlertid ikke formalisert som hensynssoner i kommuneplanens arealdel. Det bør gjøres en vurdering av om dette kan være hensiktsmessig.

Reservevolumer

Høydebassenger benyttes for å jevne ut produksjon og transport av drikkevann over døgnet, sikre tilgjengelighet av brannvann og være en reserve ved ledningsbrudd eller andre uforutsette hendelser som stopper forsyningen i en begrenset periode. Dagens bassengvolum er sett opp mot en målsetning om at sikkerhetsvolum i basseng skal dekke 24 timers forbruk. For områder med ensidig forsyning skal bassengene dekke 48 timers forbruk. Det er behov for å øke bassengkapasiteten på østsiden av byen. Utredninger anbefaler at man plasserer nye 10 000 m3  i den nye rentvannstunnelen gjennom Vikåsen når denne skal bygges og 10 000 m3  i eller nær eksisterende Kuhaugen høydebasseng. Kuhaugen høydebasseng har umiddelbare behov for oppgradering og det anbefales at det igangsettes et forprosjekt for å avklare løsning og plassering, og at en oppgradering og utvidelse av dette bassenget prioriteres. 

Oppgradering av eksisterende rentvannstunnel fra Vikelvdalen vannbehandlinganlegg til Jakobsli har vært under planlegging en stund. Prosjektet skal løse utfordringen med mulig innlekking og fare for ras i tunnel, i tillegg til behovet for økt bassengvolum. I forrige kommunedelplan vann ble det satt av midler til prosjektet. Etter en rekke utredninger er det anbefalt en løsning med to separate ledninger som ligger inne i en ny tunnel og et bassengvolum som ligger parallelt med ny tunnel. Prosjektet inkluderer en betydelig økning i sikkerhetsnivå, i tillegg til en nødvendig økning i bassengvolum på østsiden av byen, og medførte en betydelig kostnadsøkning fra forrige kommunedelplan. Gjennomføring av prosjektet er lagt til perioden 2027-2029. Grunnet det høye kostnadsomfanget anbefales det at man gjør en ny vurdering av om dette kan løses på alternative, og rimeligere, måter før prosjektet igangsettes. 

Overføringskapasitet fra Benna

Overføringskapasiteten fra Benna til Kolstad (i Trondheim kommune) er i dag kun stor nok til å levere i overkant av 80 % av forbruket i et normaldøgn. For at Benna skal kunne fungere som en fullstendig reservevannkilde, også for fremtidige situasjoner, må overføringskapasiteten økes. Dette anbefales utført ved å etablere ett eller to høydebassenger og pumpestasjoner mellom Benna og Kolstad. Endelig valg av løsning vil være avhengig av valg av prosess for utvidet vannbehandling på Benna, og forprosjekt bør startes opp når dette er avklart. 

Reservevannforsyning for Klæbu  

I løpet av 2021 ferdigstilles en sammenkobling av ledningsnettet i Trondheim og Klæbu via en ny ledning og pumpestasjon over Amundsdalen. Dette anlegget vil kunne forsyne de aller fleste av Klæbus beboere med vann, slik at de er sikret med reservevann om det skulle bli problemer med forsyningen fra Fremo. Det er imidlertid noen områder som vil få redusert trykk og omtrent 150 innbyggere vil miste vannforsyningen helt i en slik situasjon. For å kunne ha en god reservevannforsyning for hele Klæbu bør man i tillegg koble sammen ledningsnettet for Trondheim og Klæbu over Torgård og Skjøla. Dette vil kreve etablering av en pumpestasjon og et høydebasseng. Tiltaket bør sees i sammenheng med evt. behov i Melhus kommune.

Forsterkning av øst-vest forbindelser

Ved normal forsyning har Trondheim to store drikkevannskilder som forsyner henholdsvis fra sørvest (Benna) og fra øst (Jonsvatnet), og en hovedoverføringsledning mellom disse (i tillegg til et stort nettverk av mindre ledninger). Ved gjennomføring av større arbeider og oppgraderinger har man behov for å kunne ta en av disse elementene ut av forsyningen for en lengre periode. Da dette er store kompliserte anleggsdeler vil det ta tid å få koblet disse inn i forsyningen igjen. Hvis man samtidig får en uforutsett hendelse, vil man i løpet av kort tid få problemer med å forsyne store deler av kommunen. De mest kritiske hendelsene for vannforsyningen er om man får brudd på en av  hovedvannledningene. Når bassengene tømmes, vil dette føre til at opp mot 100 000 forbrukere kan miste vannforsyningen. 

Det er behov for enten å etablere enda en øst-vest forbindelse eller å forsterke øvrig ledningsnett slik at flere ledninger til sammen kan overføre tilstrekkelige vannmengder mellom øst og vest i vannforsyningssystemet. Det bør igangsettes et forprosjekt for å avklare mulige løsninger og kostnader knyttet til dette. 

Jakobsli pumpestasjon

Jakobsli pumpestasjon er en eldre pumpestasjon. På grunn av dens sentrale posisjon for vannforsyningen bør det gjennomføres en grundig gjennomgang av både tilstand og sikkerhetsnivå (nødstrøm, brannsikring m.m.) for denne stasjonen, og basert på dette gjennomføre nødvendige oppgraderinger. 

Brannvann

For å sikre god brannvannsdekning må det være tilstrekkelig mengder slokkevann tilgjengelig i brannkummene, og det må ikke være for lang avstand fra brannkummer til bebyggelsen. For det meste av bebyggelsen i Trondheim kommune er slokkevannskapasiteten god. Det er imidlertid en utfordring at måten man bygger på i dag stiller høyere krav til brannvannsmengder enn eksisterende bebyggelse (større grunnflater, høyere hus og flere parkeringskjellere). Det er derfor behov for å gjennomføre en ny vurdering av brannvannsdekning i kommunen. Gjennomgangen bør utføres i samarbeide med brann- og redningstjenesten.