Sammendrag

Bakgrunn

Kommunedelplan Vann i Trondheim skal danne grunnlaget for den overordna og langsiktige styringen av vann- og avløpsvirksomheten og øvrig arbeid knyttet til vannmiljø i Trondheim. Den er premissgivende for handlings- og økonomiplanen som rulleres årlig. Planen spesifiserer kommunens mål og strategier, og det presenteres en tiltaksplan for vannforsyning, avløpshåndtering, overvann og vannmiljø.

Planen erstatter tidligere Kommunedelplan Vannforsyning 2017-2028 og Hovedplan avløp og vannmiljø 2013-2024 for Trondheim kommune og Hovedplan vannforsyning og Hovedplan avløp for Klæbu kommune 2017-2021. Planen er utarbeidet i tråd med reglene for kommuneplanlegging i gjeldende plan- og bygningslov.

Kort beskrivelse av planen

Planen diskuterer sentrale utfordringer innenfor vannforsyning, avløpshåndtering, vannmiljø og overvann og presenterer strategier og tiltak for å løse disse. Dette etterfølges av et kapittel som beskriver de økonomiske konsekvensene av planen. Planen baserer seg på en analyse av dagens status. Dagens status er detaljert beskrevet i vedleggsrapporten, for de som ønsker en mer detaljert beskrivelse av grunnlaget for anbefalingene i planen.

Planen er inndelt tematisk basert på de følgende overordnede målsetningene til sektoren:

• Godt vann, nok vann og sikker vannforsyning

• Godt vannmiljø

• Tilpasse til et klima i endring

• Bærekraftig og effektiv investering, forvaltning, drift og vedlikehold

• God kundetilfredshet

Innenfor hvert tema beskrives delmål, hovedutfordringer, strategier og tilhørende anbefalte tiltak.

Godt vann, nok vann og sikker vannforsyning - drikkevann

Trondheim vannverk skal til enhver tid levere godt vann, nok vann og ha en sikker vannforsyning. Vannverket forsyner i dag Trondheim kommune, Malvik kommune og store deler av Melhus kommune fra to vannkilder. Jonsvatnet i Trondheim kommune er hovedkilde og Benna i Melhus kommune er reservevannkilde. Vannforsyningssystemene er koblet sammen, og begge kildene leverer vann under normale driftsforhold. Beboerne i Klæbu forsynes fra grunnvannskilden Fremo og er tilkoblet forsyningsnettet til Trondheim vannverk for reservevannforsyning.

Råvannskvaliten i kildene er god. For å bevare denne er det viktig å opprettholde arbeidet med å sikre kildene mot forurensing. Ved Benna er det en utfordring med dyreplankton i kilden. Det er behov for å etablere et ekstra rensetrinn for å fjerne disse.

For å sikre vannforsyning ved uforutsette eller planlagte hendelser må Benna og Jonsvatnet hver for seg kunne forsyne Trondheim vannverk. Overføringskapasiteten fra Benna kan i dag levere i overkant av 80 % av forbruket i et normaldøgn. Skal Benna være en fullverdig reservevannkilde, må overføringskapasiteten økes. Dette anbefales utført ved etablering av pumpestasjoner med tilhørende høydebasseng mellom Benna og Kolstad. Ved normal forsyning har Trondheim to store drikkevannskilder: Benna som forsyner fra sørvest og Jonsvatnet fra øst, og en hovedoverføringsledning mellom disse. I tillegg er det et nettverk av mindre ledninger. Ved gjennomføring av større arbeider og oppgraderinger er det behov for å kunne ta ett av disse elementene ut av forsyningen. Hvis det samtidig skjer en uforutsett hendelse, vil det kunne oppstå problemer med å forsyne store deler av kommunen. Det er behov for å etablere en ny øst-vest forbindelse eller å forsterke øvrig ledningsnett slik at flere ledninger til sammen kan overføre tilstrekkelige vannmengder mellom øst og vest. Disse tiltakene prioriteres og er de viktigste grepene i planen for å øke sikkerheten på vannforsyningen til det nivået det bør være.

Høydebassenger benyttes for å jevne ut produksjon og transport av drikkevann over døgnet, sikre tilgjengelighet av brannvann og være en reserve ved ledningsbrudd eller andre uforutsette hendelser som stopper forsyningen i en begrenset periode. Dagens bassengvolum er analysert, også med hensyn på byvekst, og det er behov for å øke bassengkapasiteten på østsiden av byen.

Det er flere gamle råsprengte installasjoner i fjell som er en del av vannforsyningssystemet. Det er restriksjoner på bruk av arealene over installasjonene. Selv om det hittil ikke har vært hendelser hvor drikkevannet har blitt forurenset av innsig via sprekker i fjellet, kan det ikke utelukkes at dette kan forekomme. Det forventes at det kommer statlige føringer på dette som følge av en hendelse ved Askøy i 2019. Tre høydebasseng i Trondheim er eldre fjellbasseng. På lengre sikt bør slike basseng fases ut, bygges om eller på annet vis sikres mot forurensninger. Rentvannstunnelen gjennom Vikåsen er en råsprengt fjelltunnel. For å sikre den hygieniske vannkvaliteten gjøres det nå midlertidige tiltak med å installere UV-desinfeksjon ved utløpet av denne tunnelen. En fullstendig oppgradering av rentvannstunnelen foreslås gjennomført i planperioden. Oppgraderingen vil, i tillegg til å redusere faren for forurensninger, redusere risiko for ras i tunnelen med påfølgende brudd på forsyningen. Disse tiltakene foreslås prioritert etter at økt overføringskapasitet fra Benna og ny øst-vest forbindelse er ferdigstilt.

Godt vannmiljø

Vann er en livsviktig ressurs for både mennesker og natur. Inngrep utgjør den største negative miljøpåvirkningen for vannmiljøet i kommunen. Med inngrep menes at bekkeløp eller sidearealer er endret fra opprinnelig form ved for eksempel rørlegging eller kanalisering og at kantsoner med vegetasjon fjernes eller endres. Nedslamming, på grunn av økt partikkelavrenning, er en påvirkningsfaktor som har økt betydelig i senere tid, og det er behov for økt fokus på partikkelfjerning fra grave- og byggeaktivitet, massedeponier og diffus avrenning fra landbruksområder og bebygde områder.

Utslipp fra avløpssystemer er en betydelig forurensningskilde for de bynære bekkene, og inkluderes som en viktig faktor når avløpstiltak prioriteres. Landbruk bidrar med betydelig tilførsel av partikler og næringsstoffer til vannmiljøet. Tiltak knyttet til landbruksavrenning behandles i en egen kommunedelplan for landbruk.

Tilpasse til et klima i endring

Håndtering av avløp og overvann må tilpasses for å kunne håndtere byvekst og forventede klimaendringer. For denne sektoren vil de viktigste klimaendringene være endringer i nedbør. I Trondheim er det allerede registrert en økning i dimensjonerende nedbør på 20–40 % fra normalperioden 1971–2000 til perioden 2000-2020.

Avløpssystemer vil også til en viss grad påvirkes av endringer i havnivå. Dette er en endring som vil komme mer gradvis og derfor være lettere å tilpasse seg med jevnlig oppgradering og utskifting av infrastruktur.

Dagens avløpsledninger har ikke kapasitet til å håndtere framtidens nedbørsmengder. Dette er mest kritisk i de områder hvor man har fellessystemer hvor overvann og spillvann transporteres i samme rør. Med kapasitetsproblemer i fellessystemer vil konsekvensene være flere kjelleroversvømmelser og mer forurenset avløpsvann som havner i naturen i stedet for å bli transportert frem til renseanleggene. I dag er rundt 60 % av vannet som kommer fram til renseanleggene det man kaller fremmedvann, og ikke spillvann. De viktigste grepene for å møte denne utfordringen er separering av spillvann og overvann, og økt fokus på flere og bedre tiltak for lokal overvannshåndtering.

Bærekraftig og effektiv investering, forvaltning, drift og vedlikehold

Samfunnet står overfor store utfordringer. Bærekraftig bruk av naturressurser, reduksjon av klimagassutslipp og økt grad av sirkulære løsninger med gjenbruk av materialer og energi, blir stadig viktigere. Vann- og avløpssektoren står for en betydelig del av anleggsvirksomheten i kommunen, og er dermed en stor bidragsyter til kommunens klimafotavtrykk. Samtidig har man et ansvar for å fornye infrastrukturen til riktig tid, slik at man unngår forfall. En rekke viktige valg tas i planleggingsfasen for å sikre lang levetid på infrastrukturen og ved valg av metoder for anleggsgjennomføring. I anleggsfasen legges det vekt på å redusere de direkte utslippene ved å stille krav til anleggsmaskiner og til transport av materialer til og fra byggeplass. Det arbeides aktivt med ulike måter å stille krav på ved innkjøp, for å redusere utslipp og for å stimulere til anskaffelse av en mer miljøvennlig maskinpark hos entreprenørene.

Det er etablert et energiovervåkingssystem (EOS) for oppfølging av forbruk av elektrisk energi til drift av vann- og avløpsanlegg. Systemet gir et godt grunnlag for vurderinger av hvor det er mulig å kutte energiforbruket for å redusere karbonfotavtrykket til anleggene. Det er allerede gjort flere tiltak for å redusere strømforbruket.

Biogass er en energikilde som bør utnyttes optimalt. I dag produseres varmtvann fra biogassen som benyttes til oppvarming av slam i prosessanlegg, oppvarming av bygg og utveksling med fjernvarmesystemet. Det er imidlertid mulig å utnytte energien i biogassen enda mer effektivt, blant annet ved bruk av kombinert varme- og energianlegg. Slike anlegg bør utredes. Dersom de er lønnsomme og klimaeffektive bør det etableres. Det anbefales videre å undersøke om de ressursene som hentes ut fra avløpsvannet i dag ivaretas i tilstrekkelig grad, og om det kan være aktuelt å hente ut mer ved en oppgradering av rense- og slambehandlingsprosessene.

God kundetilfredshet - forholdet til innbyggerne

For Trondheim kommune er det viktig at innbyggerne er fornøyde med de tjenestene som leveres, når det gjelder kvalitet og pris. Kommunens kunder er først og fremst abonnentene, men også profesjonelle aktører som rørleggere, entreprenører, utbyggere og interesseorganisasjoner som har behov for informasjon og veiledning. Kommunen har egne systemer for å varsle berørte ved vannavstengning eller andre akutte hendelser. I tillegg benyttes sosiale medier for å spre informasjon. Innbyggerne kan stille spørsmål til kundesenteret som er åpent på dagtid, vakttelefonen, via meldinnfeil.no eller gjennom digital dialog på sosiale medier.

Økonomiske konsekvenser

Vann- og avløpssektoren finansieres direkte av kommunens innbyggere via vann- og avløpsgebyrene. Dette er basert på selvkostprinsippet. De økonomiske konsekvensene av planen er beskrevet i form av årlige kostnader til investering og drift for de neste 12 årene. Konsekvensene for den enkelte abonnent er synliggjort i form av årlige gebyrer for en standard bolig.