14 Avløpsrenseanlegg

I Trondheim kommune er det to store renseanlegg, Høvringen (HØRA) og Ladehammeren (LARA), i tillegg til noen mindre mindre renseanlegg i drift. De tre største anleggene, HØRA, LARA og Ostangen faller inn under forurensningsforskriftens kapittel 14. Øvrige Flere av de mindre renseanleggene (Ostangen, Leirfallet og Bratsberg) legges ned i perioden 2021-22 og avløpet overføres til HØRA. HØRA og LARA beskrives i dette kapitel, menn spredt avløp og mindre renseanlegg er beskrevet i kapittel 15.

14.1 Trondheimsfjorden som resipient

Trondheimsfjorden er resipient for både HØRA og LARA. Det ble gjennomført resipientundersøkelser for å overvåke tilstand på resipient og eventuelle påvirkninger fra avløpsutslipp første gang i 2011/2012. Resipientundersøkelsene foretas hvert 4 år, det er et krav i utslippstillatelse at de skal gjennomføres, og de er sentrale i forbindelse med fastsettelse og oppfølging av rensekrav for renseanleggene. Resipientundersøkelsen ble sist gjennomført i 2019/2020 ved Akvaplan-niva (Akvaplan-niva, 2020). Utdrag fra sammendraget angir følgende;

”Gjennom 2019-2020 har miljøtilstand for resipienten til Trondheims kommunale renseanlegg Høvringen (HØ) og Ladehammeren (LA) blitt overvåket. Resultatene fra overvåkning av vannsøylen, sjøbunnen og strandsonen er blitt sammenlignet med tidligere resultater fra overvåkningsprogrammet og avdekker en litt varierende men generelt stabil miljøtilstand.

Parameterne; oksygen, næringssalter, klorofyll a og siktedyp ble klassifisert som "Veldig god" eller "God" for alle prøvetatte stasjoner gjennom både sommer og vintersesong. Planteplankton sammensetningen og sesongmessige variasjoner ga ingen indikasjoner på eutrofiering og kan anses som naturlig variasjon.

Konsentrasjonen av organiske miljøgifter (PAH og PCB) var generelt lave, men relativt høy på stasjonene nærmest utslippspunktene (HØ1 og LH1). Tilsvarende mønster ble også observert ved forrige undersøkelser i 2015 og 2011. Normalisering av metallkonsentrasjoner i sediment mot inerte spormetaller antydet menneskeskapt tilførsel på stasjon HØ1 og LH1.

Bunnsedimentet viste ingen tegn på organisk anrikning, og bunnfaunaen var arts- og individrik med normal artsrikdom og nEQR verdier i klasse II, god (HØ3) og meget god på de øvrige åtte bløtbunnsstasjoner. Det ble ikke funnet forurensningsindikator-arter på de stasjonsvise top-10 listene over bunnfauna.”

14.2 Høvringen renseanlegg (HØRA)

Avløpsrensningen vede HØRA består av en forbehandling i form av finrister, sand- og fettfang. Selve renseprosessen utføres med polymertilsetting, flokkulering, sedimentering i dype vertikalstrømningsbassenger med lameller og dyputlipp via diffusor på et dyp 50-60 m under fjordens overflate. Anlegget har en kapasitet på 7 000 m3/h. Hydraulisk kan en kjøre 9 000 m³/h gjennom alle trinn, men renseeffekten vil gå ned ved høyere belastninger. Anlegget har kapasitet til prognosert belastning både når det gjelder tilførte avløpsmengder og produsert slam helt fram år 2100 (Rambøll, 2017). De siste tre år har Høvringen mottatt ca. 23 mill. m³ hvert år. Ca. 1 % av vannet har gått i overløp uten rensing, mens ca. 1,5 % har gått i overløp etter forbehandling. Dette skjer ved hendelser med svært mye regnvann eller smeltevann hvor avløpsvannet er svært fortynnet.

Gjeldende rensekrav er satt til 80 % reduksjon av suspendert stoff og 20 % reduksjon av 5 dagers biokjemisk oksygenforbruk (BOF₅). Dette kravet ble satt i des. 2007 etter søknad til ESA (European Surveillance Authority) og var en innvilgning av unntak fra krav om sekundærrensing. Renseeffekt ved HØRA siste tre år var større enn 80 % for SS og større enn 50 % for BOF. Trondheim kommune sendte i 2020 en søknad til ESA med ønske om nye reviderte krav tilsvarende kravene på LARA (70 % reduksjon av SS, alternativt at utløpskonsentrasjonen ikke overstiger 60 mg SS/l og 20% eller 40 mg BOF₅/l). Søknad om reviderte krav er begrunnet ut fra resipientundersøkelser.

Slammet blir fortykket, hygienisert (pasteurisert) og stabilisert (utråtnet) før avvanning. Biogass fra slambehandlingen brennes i en fyrkjel som produserer høytemperatur varmtvann. Varmtvannet brukes bla. til oppvarming av slam før pasteuriseringen, oppvarming av bygg og snøsmelting utenfor anlegget, i tillegg til at noe leveres til en nabobedrift. Ved overskudd på gass blir dette bufret i en 300 m³ tank før det fakles (metan forbrennes og blir til karbondioksid). Ved underskudd på gass fyres fyrkjelen med propan.

Spillvann fra Melhus ble overført til HØRA fra og med 2014. Det pågår bygging av større ledningsanlegg for overføring og tilknytning av spillvann fra områdene Klæbu, Bratsberg, Leirfallet og Spongdal, som forventes ferdigstilt i løpet av 2021/22. Ved HØRA forutsettes dette kompensert kapasitetsmessig ved fjerning av fremmedvann/overvann (separering av eksisterende fellessystem).

14.2.1 Utfordringer og behov for tiltak ved HØRA

Det er noen oppgraderingsbehov knyttet til forbehandlingen. Inntaksrister er under ombygging i 2021. Det er behov for å skifte ut sandvaskere. Containere for ristgods har begrenset kapasitet, og det er behov for utvidelse.

På selve renseprosessen er det behov for å bytte ut lamellene i sedimenteringsbassengene . Det bør også vurderes om man skal bygge om for automatisk spyling av disse.

Det er utfordringer knyttet til slambehandlingstrinnet ved Høvringen. Det er problemer med å oppfylle kravene til bakterieinnhold i slam, og det er usikkert om dette skyldes at pasteuriserings prosessen ikke virker tilstrekkelig, eller om det skyldes bakterieoppblomstring etter pasteuriseringstrinnet. Problemet løses akutt ved at man mellomlagrer slam til det oppfyller kravene, men det må sees på en mer langsiktig løsning på dette.

Kapasitet på enkelte komponenter i slambehandlingstrinnet kan være for lav. Slamsentrifugene er utslitt, og det er behov for oppgradering i løpet av de neste 5 år. Det er i dag to slamsiloer. I bygget er det avsatt plass for en til. Det bør vurderes behov for å bygge en ny slamsilo, da man har lav bufferkapasitet. I dag har man bare lagringsplass til slam for en ukes drift. Tilstand på råtnetanker undersøkes når disse tømmes, og det kan komme behov for oppgradering av disse.

Energipotensialet i biogassen kan utnyttes bedre enn man gjør i dagens fyrkjel som produserer varmtvann. Det kan være hensiktsmessig å bytte ut eksisterende fyrkjele med et kombinert varme og energianlegg, Combined Heat and Power (CHP), også kalt kogenereringsanlegg eller kraftvarmeanlegg. Et slikt anlegg vil kunne gi både energi og varme fra biogassen, noe som til sammen er forventet å kunne gi en betydelig bedre virkningsgrad enn dagens fyrkjel som bare produserer varme. Denne løsningen vil også bidra til en miljøvennlig bruk av overskuddsbiogass som fakles ved anlegget i dag.

Det er behov for full oppgradering av automasjon og delvis utskifting av det elektriske anlegget.

Det er behov for oppgradering av luktfjerningsanlegget og deler av ventilasjonsanlegget i slambehandlingen. Dette er plasskrevende og kan kombineres med andre arealbehov, bla garderober.

Det bør igangsettes en utredning hvor alle utfordringene, mulighetene og behovene knyttet til slambehandling og bruk av biogass må sees i sammenheng. I forbindelse med dette bør det sjekkes ut om det kan være hensiktsmessig å samordne slambehandling med behandling av matavfall som vil bli en ny avfallsfraksjon i Trondheim kommune fra år 2023. Både muligheter for energigjenvinning (fra biogassproduksjon) og materialgjenvinning ( anvendelse av endelig restprodukt) må være en del av en slik utredning. Kombinert utråtning (Co-digestion) av matavfall og avløpsslam fra driftserfaring fra slike anlegg i Europa og forsking har vist å ha flere fordeler, bla betydelig økt biogassproduksjon og energigjenvinning.

14.3 Ladehammeren renseanlegg (LARA)

Avløpsrensningen ved LARA består av en forbehandling i form av finrister, sand- og fettfang. Selve renseprosessen utføres med tilsetting av fellingskjemikalie, flokkulering, sedimenteringsbassenger og dyputlipp via diffusor på et dyp 40 m under fjordens overflate. Anlegget har en kapasitet på 5 000 m³ /h. Anlegget har kapasitet til prognosert belastning både når det gjelder tilførte avløpsmengder og produsert slam helt fram år 2100 (Rambøll, 2017). De siste tre år har Ladehammeren mottatt ca. 12 mill. m³ hvert år. Ca. 3 % av vannet har gått i overløp uten rensing. Dette skjer ved hendelser med svært mye regnvann eller smeltevann hvor avløpsvannet er svært fortynnet.

Gjeldende rensekrav i utslippstillatelse fra 2019 er satt til 70 % reduksjon av SS, alternativt at utløpskonsentrasjonen ikke overstiger 60 mg SS/l og 20 % eller 40 mg BOF₅/l . Renseeffekt ved LARA siste tre år (2018-2020) var større enn 75 % for SS og større enn 50 % for BOF.

Slammet blir fortykket, hygienisert (pasteurisert) og stabilisert (utråtnet) før avvanning. Biogass fra slambehandlingen brennes i en fyrkjel som produserer høytemperatur varmtvann. Fyrkjelen eies og driftes av Statkraft Varme, på en avtale som varer ut år 2028. Etter avtalens utløp kan denne videreføres eller avsluttes. Fjernvarme kjøpes tilbake og benyttes til oppvarming av slam før pasteuriseringsprosessen og til intern oppvarming. Ved overskudd på gass blir dette bufret før det fakles (metan forbrennes og blir til karbondioksid).

14.3.1 Utfordringer og behov for tiltak ved LARA

Man har et problem med at det kommer mye fett inn på anlegget. Det pågår et kildesporingsprosjekt for å finne årsaken til dette. Inntaksristene på anlegget er 20 år gamle, og det forventes at det kan bli behov for å skifte ut disse i løpet av de neste 5 år. System for transport og tømming av silgodset er manuelt og uhensiktsmessig. Dette bør forbedres.

Det er ikke behov for større oppgraderinger av renseprosessen, men det pågår et prosjekt for å optimalisere kjemikalietype og kjemikaliedosering.

Det er problemer med avløpssøppel i fortykker, og det er ønskelig å plassere en slamsil før fortykker. Det kan eventuelt være mulig å flytte den som i dag er plassert etter fortykkeren. Tilstand på råtnetanker undersøkes når disse tømmes, og det kan komme behov for oppgradering av disse.

Det er behov for full oppgradering av automasjon og delvis utskifting av det elektriske anlegget.

Det må etableres brutt vannspeil på alle punkter i anlegget.

Tilstand på fjellhaller er god, men det er behov for tiltak utvendig i form av fjerning av steinblokker og etablering av sikringsgjerde.

Lukt

Det har over tid vært klager fra omgivelsene på ubehagelig lukt fra LARA. Det er tre hovedkilder til lukt fra anlegget; ventilasjonsanlegget med pipe, fakkel og slambygget. Det har blitt gjennomført modellering og beregning av ulike kildene til lukt på anlegget, for å anslå luktulemper for omgivelsene.

Beregnet luktbelastning fra ventilasjonsanlegg via eksisterende pipe viste at det var risiko for tydelig lukt i mellom 0,5 og 1 % av årets timer (SINTEF MOLAB, 2016). Beregninger viste at ved å heve pipe, og utslippspunkt, til kote 60 ville ulempene bli redusert til et akseptabelt nivå. I 2018 ble en reguleringsplan som tillater en ventilasjonspipe med maksimal høyde på kote 60 godkjent. Pipen er ikke bygd ennå i påvente av at man vurdere andre tiltak for å løse problemet som har mindre visuelle ulemper. Et nytt luktfjerningsanlegg ble installert og var i drift i starten av 2018. Det nye luktfjerningsanlegget har en luktfjerning på 98%. Nye spredningsanlayser viser at med det nye luktfjerningsanlegget er luktbelastningen fra ventilasjonsanlegg ned på et akseptabelt nivå (SINTEF MOLAB, 2021). Luktfjerningsanlegg benytter aktivt kull for å fjerne lukt. Det er viktig å sikre en god drift av dette anlegget, med utskifting av kull til riktig tid, for å unngå at lukten ut fra anlegget øker igjen.

Slamhåndteringen er også en kilde til mulige luktulemper, spesielt i umiddelbar nærhet av anlegget. Slambygget har et eget luktfjerningsanlegg hvor det er viktig å sikre en god drift, med utskifting av kull til riktig tid. Åpning av porter i forbindelse med utkjøring av slam kan også være årsak til luktulemper.

Fakkelen ved LARA kan være en kilde til lukt når den ikke fungerer normalt. Fakkelen er dimensjonert for å brenne store mengder gass, og fungerer ikke nødvendigvis optimalt når man brenner små mengder og man har mange start og stopp. Det bør vurderes om det skal installeres en liten fakkel i tillegg til eksisterende. En mindre fakkel vil forbrenne små mengder gass på en bedre måte.

14.4 Slam -produksjon, -kvalitet og -disponering

HØRA produserer slam tilsvarende ca. 1 800 tonn TS (tørrstoff) årlig. Det meste av slammet oppfyller kravene til kvalitetsklasse 2 (egnet for jordbruk), men en mindre andel (8 % i 2020) har vært i kvalitetsklasse 3 (egnet for grøntanlegg). LARA produserer slam tilsvarende ca. 13 00 tonn TS årlig. Slammet har de siste 3 år (2018-2020) oppfylt kravene til kvalitetsklasse 2 (egnet for jordbruk).

Trondheim kommune har avtale med Franzefoss om henting og disponering av alt slam som produseres på HØRA og LARA. Avtalen varer ut 2022, og ny avtale for nye 4 år er under utarbeidelse. Franzefoss mellomlagrer slam og formidler dette videre til disponering avhengig av kvalitetsklasser. Til tross for at det meste av slammet tilfredsstiller kravet til bruk på jordbruksarealer, disponeres det meste av slammet (63 % i 2020) til grøntanlegg.

Det har siden 2008 pågått et omfattende arbeid (kildesporingsprosjektet) for å spore kilder til tungmetaller og miljøgifter som tilføres avløpsnett og renseanlegg (Trondheim kommune, 2021a). Slam som ikke har tilfredsstilt kravene til kvalitetsklasse 3 har innehold høyt nivå av en eller flere tungmetaller. Rapporten viser at høyt innhold av nikkel og krom stammer fra leirpartikler i avløpsvann og overvann. Utover dette har det vært noen få overskridelser av andre tungmetaller som kan spores tilbake til virksomheter, og håndteres ved oppfølging av disse. Unntaket er et tilfelle av forhøyet verdi på bly i 2020 som man ikke har funnet kilden til, men mistenker at et stammer fra avrenning fra anleggsplass med forurenset grunn.

Trondheim kommune forholder seg i første omgang til tungmetaller og miljøgifter det foreligger grenseverdier for. Videre deltar kommunen i prosjekt med bransjeorganisasjonen Norsk Vann for å overvåke utvikling av organiske miljøgifter og medisinrester i avløpsslam (Norsk Vann, 2018). Prosjektet gir også en mulighet for å kunne sammenligne nivåene med det som måles andre steder i landet. Det pågår et arbeid med oppdatering av Gjødselvareforskriften. Dette vil trolig ende i grenseverdier for flere typer stoffer. Når dette er på plass vil det inkluderes i den rutinemessige overvåkningen av avløpsslam.

14.5 Slammottak

Dagens slammottak ligger ved innløpet til Høvringen tunnelen på Selsbakk. Det er observert at det kommer mye slam til Høvringen når det kommer regnvær etter lengre tørrværsperioder, selv om anlegget takler det ganske bra. Årsaken til dette kan være slam som sedimenterer i Høvringentunnelen når vannføringen er liten (tørrvær). Det har vært reist spørsmål om hvor mye slammottaket på Selsbakk bidrar til dette problemet, og om en flytting av slammottaket vil gi tilsvarende bedring. Det er vanskelig å vurdere hvor mye tunnelen og slammottaket betyr, og hvor mye som skyldes generelt sedimentering og utspyling i hele avløpsnettet. Det er ikke undersøkt konkret hvor mye slam som legger seg i tunnelen. Mengde tørrstoff til HØRA og LARA ser ut til å variere ganske likt, noe som kan tyde på at slammottaket på Selsbakk og tunnelen inn til Høvringen ikke gir vesentlig økt bidrag til utspyling av slam. Det er trangt å manøvrere for store kjøretøy på Selsbakk, og det er stor trafikk på veien forbi. Det ser imidlertid ut til at tømmingen går effektivt unna når det er stort behov for slamtømming. Det pågår ombygging av veinettet ved anlegget, og det er mulig at det blir mindre trafikk forbi når veinettet endres. Det er et luktreduksjonsanlegg på anlegget, og det er lite klager på lukt fra anlegget. De som tømmer må identifisere seg ved porten, men det er ikke etablert et system for prøvetaking av slam som tømmes her.

På Valøya har man et avvanningsanlegg som mottar masser fra spyling av avløp og fra veg.

Det har blitt gjennomført en studie for å vurdere samordning og fremtidig plassering av slammottak. Alternativene som ble vurdert var Selsbakk, LARA, HØRA og Valøya. Studien endte i en anbefaling om å fortsette å benytte slammottaket ved Selsbakk, men at man må se på muligheter for å bedre sporbarheten til slammet (registrering, prøvetaking mm.). Dette for å sikre at man finner kilden om man skulle oppdage slam som overstiger grenseverdier på miljøgifter. Det vurderes at det vil være mulig å etablere et system for dette ved Selsbakk.

14.6 Struktur avløpsrenseanlegg

Det er arbeidet systematisk med nedleggelse av mindre renseanlegg og overføring av avløp til de store renseanleggene. Målet med dette har vært å flytte utslippene til mindre sårbare resipienter, redusere antall driftspunkter og redusere driftskostnader. Når pågående prosjekter ferdigstilles vil kun to mindre renseanlegg være i drift i kommunen. Brøttem er et relativt nytt infiltrasjonsanlegg som ligger i Klæbu langt fra øvrige deler av avløpsnettet. Byneset RA foreslås koblet til nytt avløpsanlegg som etableres til Spongdal i 22.

Kommunen har i dag to store avløpsrenseanlegg. LARA, ligger tett på bebyggelsen og dette gir utfordringer spesielt knyttet til luktulemper. Plasseringen er sentral i byen, og det planlegges ytterligere utbygginger i området i fremtiden. Det har blitt stilt spørsmål ved om det ikke hadde vært mer hensiktsmessig med et stort renseanlegg for hele byen, og i 2017 ble det gjennomført en utredning som så på muligheten for å overføre avløp fra LARA til HØRA (Rambøll, 2017). Hovedformålet med en slik overføring vil være å redusere lokale ulemper på Ladehammeren og å effektivisere renseanleggene. Foreslått løsning for sammenslåing består av et hovedrenseanlegg på Høvringen. Dette på grunn av at anlegget har de klart største tilførte vannmengdene og den beste plasseringen i forhold til andre aktiviteter i omgivelsene. Alt vann fra avløpssonen til Ladehammeren forutsettes fortsatt samlet på Ladehammeren før det pumpes til Høvringen. Forbehandlingstrinn og utløpsledningene beholdes som en reserve ved evt. stopp i pumpingen eller ved overløp, slik at forbehandlet avløp kan slippes ut på dypt vann via diffusorer ved behov. Forbehandling gjør det også enklere å pumpe kloakk videre med mindre risiko for pumpestopp og sedimentering i ledningene. Ytterligere rensing og slambehandling legges til Høvringen. Flere ulike traseer er vurdert både i sjø og på land. Det er ikke gjort detaljundersøkelser av traseer, slik at kostnadsoverslag har betydelig usikkerhet. Rensekapasitet på HØRA vil måtte oppdimensjoneres på sikt, mens deler av slambehandlingstrinnet vil ha kapasitetsproblemer umiddelbart. Gitt at søknaden og nye rensekrav ved HØRA godkjennes er investeringskostnader er er beregnet til 215 mill. kr (2017 kr). Det er stipulert en årlig besparelse i driftskostnader på 4,6 mill. kr årlig (fra 41,4 til 36,8 mill. kr). De økonomiske beregningene viser at det er rimeligst å fortsette med to anlegg. Forskjellen er liten og det er store usikkerheter i forutsetningene for beregningene.

Dersom søknad om nye rensekrav til HØRA godkjennes, slik det er gitt signaler om, vil det være hensiktsmessig å fortsette med dagens struktur med to renseanlegg. Skulle derimot rensekravene endres i fremtiden, eller andre forhold gjøre at det er behov for betydelige investering i renseprosess eller slambehandling, bør vurderingen tas opp på ny.