Min rolle 

Undervisning/Emneledelse: 

Jeg har utviklet, ledet og undervist i måling av fysisk aktivitet fra 2016- 2020. BEV2101 er et emne på 7,5 stp som ble implementert i BBEV høsten 2016 som et resultat av en 30 stp utvidelse av studieplan i BBEV. Jeg hadde ansvaret for utvikling og implementering av faget. I dette emnet har jeg undervist i metoder for måling av fysisk aktivitet og innføring i akademisk skriving. I høstsemesteret 2016-2020 besto min undervisning av tre forelesninger (à 2*45 min) og 10 interaktive undervisningssesjoner inkludert muntlige fremlegg, studentveiledning (peer review), praktiske øvinger og plenumsdiskusjoner. Innholdet i de interaktive undervisningssesjonene ble tilpasset gjennom semesteret basert på tilbakemeldinger fra studentene og læringsassistenten. Høsten 2021 hadde jeg to forelesninger (à 2*45 min), var mentor for en ny emnekoordinator og implementerte "Praksis i prosjekt" som del av undervisningsopplegget. 

Utviklingsarbeid:

Dette er et emne jeg har bygd opp fra scratch og som legger tilrette for at studentene ikke bare skal lære om ulike metoder for måling av fysisk aktivitet, men også lære å anvende disse. Designet av emnet er bygd på en tankegang inspirert av constructive allignment (se Læringssyn). Undervisningen i dette emnet er delt opp i tre bolker hvor de gjennomfører ett prosjektarbeid og leverer en IMRAD rapport for hver bolk. Eksamensoppgaven er en hjemmeeksamen der de får utlevert data som de selv har samlet inn i de 3 bolkene og skal skrive en rapport på samme format som de har gjort gjennom hele semesteret. Både arbeidsmetodikk og eksamenform er valgt basert på læringsutbyttene som igjen reflekterer hvordan vi som fagpersoner jobber med måling av fysisk aktivitet. 

Jeg har lagt inn et eget læringsutbytte under generell kompetanse om at de skal kunne presentere eget arbeid muntlig og skriftlig og at de kan beskrive oppbygningen av en vitenskapelig artikkel ved bruk av IMRAD prinsippet.  Ved å konkretisere formidling som et læringsutbytte synliggjøres egenverdien og viktigheten av å kunne formidle faglig kunnskap. Dette emnet er studentenes første møte med akademisk skriving ved bruk av IMRaD- metoden (Introduction, Methods, Results and Discussion). Dette er en relativt stram og regelbasert måte å kommunisere på, noe som er litt uvant for enkelte studenter. Jeg har valgt å integrere skriveopplæring med faglig læring for å 1) synliggjøre relevansen av skriveopplæringen og 2) for å lære studentene hvordan de skal kommunisere kunnskap innen vårt fagområde. Å kunne formidle budskap/faglig kunnskap på en klar og tydelig måte innenfor de formelle rammene for vitenskapelig skriving som er mest vanlig i vårt fagfelt er en svært viktig kompetanse for studentene. I den akademiske verden vil ikke kunnskap som ikke blir formidlet på en klar og forståelig måte bli publisert og vil ikke bidra til å øke kunnskapen i samfunnet. For studentens del er klar og tydelig kommunikasjon viktig for å kunne vise egen kunnskap/kompetanse i første omgang på eksamen og i andre omgang til potensielle arbeidsgivere. Når det gjelder tilbakemelding på skriveoppgaven har jeg valgt å bruk medstudentevaluering. Dette utfordrer studentene til å sette seg inn i og kunne gi tilbakemelding på andres arbeid. Dette er en kompetanse i seg selv siden det krever at du faktisk har forstått hvilke kriterier som ligger til grunn for en god tekst. I denne oppgaven gir jeg studentene faste kriterier som de skal bruke i evalueringen. Dette er viktig siden de også er i en skrivelæringsprosess og ikke «utlærte» skrivere. De skal også gi to typer tilbakemeldinger – støttende tilbakemeldinger og utfordrende tilbakemeldinger (Hoel, 2008). Dette gjøres for å bevisstgjøre studentene om hva de faktisk har fått til, slik at de kan bygge videre på dette og for å gi en pekepinn på hva de bør fokusere på for å forbedre teksten. Faglærer/LAOS vil i tillegg gi tilbakemelding på teksten som en del av den helhetlige øvingsrapporten som skal leveres inn i øvingen. Dette er viktig for å kvalitetssikre skriveopplæringen, og for å sikre at studentene også får tilbakemelding på faglig innhold.

I 2021 piloterte jeg også et tverrfaglig undervisningsopplegg i samarbeid med bachelorutdanningen i fysioterapi og Trondheim kommune som en det av BEV2101. Dette kan du lese mer om her: Praksis i prosjekt. 

Refleksjoner:  

Dette emnet har jeg fått lov til å bygge helt fra bunnen av og er kanskje det emnet som viser best hvem jeg er som underviser og der bevisst bruk av constructive alligment og studentaktive læringsformer kommer tydeligst fram. Jeg har som sagt lagt opp undervisningen i 3 bolker der hver bolk har samme struktur, samme type arbeidskrav og samme undervisningsmetoder. I hver bolk bruker jeg et bredt utvalgt av undervisningsmetoder der studentene må delta aktivt for å følge opplegget, dette inkludere både datainnsamling, muntlige presentasjoner, diskusjoner, paneldebatter og medstudentevaluering. Den første bolken virker ofte litt overveldende for studentene, og jeg har fått flere tilbakemeldinger etter uke 3 at de synes dette er litt slitsomt. Dette er derimot en sjelden tilbakemelding etter  bolk 2 og 3. Det kan komme av at de er mer forberedt på hva de skal gjennom, og at undervisningen derfor virker mer forutsigbar og meningsfull (høyere sense of coherence). Selv om jeg prøver å legge opp til en forventningsavklaring om hva emnet krever av dem ved start virker det ikke som dette går helt inn før de selv har fått gjennomgått en bolk. 

En annen ting jeg ser har vært litt utfordrende for studentene er å bygge en logisk, faglig argumentasjon skriftlig mens de fortsatt er i en læringsprosess knyttet til dette faglige innholdet. Som underviser er det derfor viktig å balansere hvor mye oppmerksomhet man har på faglig innhold og skriveteknikk både i undervisning og vurderingssammenheng. Det er lett at studentene henger seg opp i tekniske skriveferdigheter og dermed mister mye av det faglige fokuset. Siden det er mye som skal inn på kort tid har jeg satt av litt tid hver uke der studentene får komme med innspill til hva de trenger mer informasjon om eller ferdigheter i. Slik får jeg innsikt i og kan tilpasse undervisningen til studentens kunnskaps- og ferdighetshull. Dette er viktig for at studenten på sikt skal nå læringsutbyttet og det forventede faglige nivået i emnet.  

Referanser:

Hoel, T. L. (2008). Skriving ved universitet og høgskolar: for lærarar og studentar. Oslo: Universitetsforlaget.