Som en del av arbeidet i en klinisk akademisk gruppe i folkehelse med medlemmer fra utdanningene i bevegelsesvitenskap, ergoterapi og fysioterapi har jeg vært med å initiere en prosess der vi på sikt ønsker å samkjøre kursene som undervises i folkehelse på tvers av disse utdanningene. Første steg har vært samstemming av læringsutbytter (høst 22). Neste steg er felles undervisningsdager (vår 2023). Målet er at vi på sikt kan få til et felles kurs. 

Utvikle et tverrfaglig undervisningsopplegg i folkehelse for Bachelor i -bevegelsesvitenskap, - ergoterapi og -fysioterapi. 

Bachelor i Fysioterapi, NTNU

Bachelor i Ergoterapi, NTNU  

Bachelor i Bevegelsesvitenskap, NTNU 

Våren 2023 gjennomførte utdanningene i fysioterapi og ergoterapi 5 felles seminardager i folkehelse, mens bevegelsesvitenskap var med på en av disse. Denne samkjøringen ble evalurert basert på gruppesamtaler med studentene og ved hjelp av en undersøkelse i etterkant av samarbeidet. 

Basert på tilbakemeldingene fra våren 2023 planlegger vi nå samkjøring av alle ressursforelesninger og seminardager på tvers av alle tre utdanningene for våren 2024, men med studieprogramspesifikke øvingsopplegg. Den store forskjellen fra våren 23 er at vi nå har tilpasset studieplanen til alle de tre utdanningene slik at folkehelseemnene nå ligger i samme tidsperiode.

Jeg var en av intiativtakerne til dette prosjektet og er bevegelsesvitenskaps representant og emnekoordinator i folkehelse. 

Jeg er en forkjemper for tverrfaglig samarbeid både som en del av utdanning og i arbeidslivet. Tverrfaglig samarbeidskompetanse er en av de grunnleggende generiske ferdighetene arbeidslivet etterspør. Det er en ​

kompetanse som studentene trenger i møte med samfunnet ​ og det er bærekraftig med tanke på å løse fremtidens helseutfordringer. Det er derimot ikke en kompetanse som kommer av seg selv, men er noe vi alle må øve på for å oppnå. Det gjelder også oss undervisere. 

Likevell er det viktig at vi har et bevisst forhold til når vi ønsker å jobbe på tvers av utdanningene og hvorfor vi ønsker å gjøre dette. I områdeemnet MH2000 er det lagt opp til tverrfaglig samarbeid på tvers av bevegelsesvitenskap, ergoterapi og bevegelsesvitenskap for at studentene skal få økt trygghet og innsikt i egen og andres kompetanse og ansvarsområdet som et ledd i å bygge opp en egen fagidentitet. Vi ønsker videre at de skal bygge tverrfaglige samarbeidsevner ved å bruke egne fagspesifikke ferdigheter til å løse en felles oppgave. 

Samarbeidet vi har lagt tilrette for i "Felles folkehelse" har et litt annet fokus. Folkehelse er et området som er preget av utstrakt samarbeid på tvers av sektorer, men hvis våre studenter får seg jobb innen folkehelse vil de gå inn i samme typer funksjoner og samme typer roller. De trenger altså samme type kompetanse innen folkehelse på tvers av utdanninger. For eksempel for å bli folkehelsekoordinator så spiller det ikke noen rolle om du er bevegelsesviter, ergoterapeut eller fysioterapeut, det som spiller noen rolle er din kompetanse innen fagfeltet folkehelse. Så mye av grunnent til at vi ønsker å jobbe på tvers av utdanningene våre i "Felles folkehelse" er at vi kan utnytte de faglige ressursene våre på en bedre måte og kunne tilby våre studenter et undervisningsopplegg med høyere kvalitet enn vi kan hver for oss.   

Det er derimot ikke til å stikke under en stol at det er en del utfordring knyttet til organisering og tilpassninger til tre ulike studieplaner. Dette er også noe av årsaken til at vi kjører studiespesifikke øvingsopplegg og eksamensavvikling i denne omgangen. 

​

Dette er ikke første forsøket på undervisningssamarbeid mellom fysioterapi og bevegelsesvitenskap. Høsten 2015 ble det forsøkt å samkjøre noe av undervisningen i fysiologi på tvers av utdannningen. Dette ble pilotert et semester og deretter lagt på is. Jeg er usikker på om det ble gjennomført noen evalueringsarbeid etter dette, men jeg tok fram min egen erfaring knyttet til denne piloten da vi skulle planlegge et nytt samarbeid knyttet til felles folkehelseundervisning. Jeg har reflektert litt rundt hvorfor samarbeidet ikke fungerte i 2015 og hvilken lærdom som jeg kunne trekke med meg videre inn i et nytt samarbeid. Det er i allefall tre ting som jeg tenker er grunnleggende forskjellig mellom disse to tverrfaglige samarbeidene og som kan forklare hvorfor vi ser ut til å lykkes bedre denne gangen 

1. Ideen om samarbeid kommer fra emnekoordinatorene selv, ikke som et tiltak fra ledelsen. Det vil si at vi som fagpersoner er åpne for endring og ønsker å få samarbeidet til å fungere. 

2. Folkehelse er en sektor der personer med ulik fagbakgrunn jobber i samme funksjoner og roller. Det er ikke fagspesifikk kunnskap. Kulturelle forskjeller mellom utdanningene blir derfor ikke like fremtredende. 

3. Vi fikk samkjørt læringsutbytter og pensum før vi samkjørte undervisning slik at studentene skal oppnå samme mål i emnene sine. 

Prosessen rundt folkehelse på tvers: utfordringsbildet og mulighetsrom. Muntlig fremlegg, Pedagogisk seminar INB 28.11.22