Bachelor i bevegelsesvitenskap (BBEV) er en 3-årig disiplinutdanning ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB), Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU (Bevegelsesvitenskap - Bachelor - 3 årig - Trondheim - NTNU), og det uteksamineres årlig ca 60 studenter.

Bevegelsesvitenskap er studiet av mennesket i fysisk aktivitet og fokuserer på problemstillinger knyttet til kroppens bevegelser i dagligliv, arbeidsliv, fritidsaktiviteter og idrett.  Studiet er tverrfaglig og kombinerer og integrerer helsefaglige, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige aspekter ved fysisk aktivitet. Gjennom et bachelorstudium i bevegelsesvitenskap får studentene muligheten til å opparbeide seg en solid kompetanse om trening og helsefremmende arbeid som er svært relevant i arbeidet med å øke befolkningens fysiske aktivitet. Gjennom sitt arbeid kan dermed bevegelsesvitere være med på å øke befolkningens livskvalitet, redusere dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer, og utsette befolkningens behov for helsetjenester.  

Jeg har et stort engasjement og hjerte for undervisning i høyere utdanning og spesielt innen bachelorutdanninga i bevegelsesvitenskap. Jeg trives veldig godt med å formidle, lede undervisning og ha kontakt med studentene.  Jeg blir motivert av å se at studentene utvikler seg både innad i emner og mellom emner. Studenter har spesielt i de første årene en tendens til å bli veldig opptatt av å lære detaljer, men går ofte glipp av den større sammenhengen. Det å hjelpe dem å løfte blikket og skjønne sammenhenger er noe som jeg finner spesielt givende.  

Jeg har som mange på universitetet en kombinert stilling med forskning og undervisning. Som forskere jobber vi hele tiden med å optimalisere prosjektene våre for å bli så fremragende, innovative og fremtidsrettet som mulig. Jeg mener at begge sidene av stillingen min er like viktig og at det derfor er riktig å legge like mye av min stolthet i undervisningsoppgavene mine som i forskningsoppgavene selv om denne innsatsen ikke i like stor grad kan måles i publiseringspoeng eller ekstern anerkjennelse. 

Og så handler det om respekt, både ovenfor studentene og for meg selv.

Hvis 100 studenter skal bruke 2 timer av sin dag for å være med på min undervisning, så bør det være verdt tida deres. Hvis de hadde fått like mye ut av å lese pensumlitteratur i disse timene har ikke undervisninga noen funksjon.