Undervisning: 

Jeg har undervist i anatomi og fysiologi av nervesystemet, det muskulære systemet og det metabolske systemet. Videre har jeg undervist i ernæring og måling av energiforbruk. I tillegg til tradisjonell klasseromsundervisning har jeg inkludert demonstrasjoner av labutstyr knyttet til måling av blant annet muskelaktivitet og energiforbruk og praktiske øvelser i hall for å illustrere fysiologiske prosesser for studentene. Fra vårsemesteret 2009-2012 besto undervisningen min av to forelesninger (à 2*45 min) og to praktiske øvinger. I høstsemesteret 2014-2016 besto undervisningen min av åtte forelesninger (à 2*45 min) og fem praktiske og skriftlige øvinger. I høstsemesteret 2017-2019 besto undervisningen min av fem forelesninger (à 2*45 min) og fire praktiske og skriftlige øvinger. 

Utviklingsarbeid: 

I dette emnet har jeg jobbet systematisk med å utvikle nye praktiske øvinger som inkluderer studentaktiviserende læringsformer for å kunne illusterere og eksemplifisere relativt kompliserte fysiologiske prinsipper knyttet til nervesystemets funksjon og spesielt knyttet til muskelaktivering. Jeg snudde også litt opp-ned på hvordan disse temaene hadde blitt undervist tidligere med å starte med overordnet funksjon og så hjelpe studenten med å øke detaljeringen etterhvert. Dette arbeidet startet jeg i 2016 da jeg hadde ansvar for ca 50 % av undervisningen i dette emnet. Videre så har jeg samkjørt emneinnhold og timeplan med BEV1010 -Motorikk i 2018 sammen med Nina Skjæret Maroni. Denne prosessen kan du lese mer om her: BEV1010   

I BEV1011 har jeg også jobbet systematisk med bruk av historiefortelling som pedagogisk verktøy for innlæring av terskelberep i fysiologi. Historiefortelling er et av de eldste pedagogiske grepene vi har og denne typen formidling har gjort at menneskeheten har kunne overført kunnskap fra generasjon til generasjon i mange tusen år. En godt oppbygd historie som har en tydelig råd tråd kan være med å skape interesse, danne en struktur for å lære nytt innhold og kan skape et nærvær i rommet som kan være med å kutte ned på avstanden mellom meg som underviser og studentene  (Green, 2004). Det er viktig at historiene er konkrete, relaterbare og har en logisk oppbygning.

Refleksjoner 

Fysiologi er et emne som kan gjøres veldig komplisert hvis man fokuserer kun på detaljer og ikke på den overordnede funksjonen. Fysiologi er et av de første emnene studentene møter når de starter på bevegelsesvitenskap og mange nye studenter har en tendens til å henge seg opp i detaljene, for eksempel de ulike kjemiske reaksjonene i Krebs syklus, men forstår ikke den overordnede fuksjonen til denne syklusen i et overordnet perspektiv. De greier derfor ikke å overføre denne kunnskapen inn i en praktisk kontekst. Det har derfor vært viktig for meg gjennom design av mine læringsaktiviteter å starte med overordnet funksjonen, bruke mange praktiske eksempler og prøve å skape system og knagger studentene selv kan henge detaljer og videre kunnskap på. Da tenker jeg at flere studenter kan ta med seg en grunnleggende forståelse inn i andre emner der fysiologien skal anvendes. 

Det er også her historiefortellingen kommer inn, både for å konkretisere og eksemplifisere litt vanskelige konsept.  Selv om ikke alle tema har like åpenbare historier, er det mulig med litt arbeid å få en god og sammenhengende historie også om noe så tørt som myelinisering av nerveceller. Jeg tenker at en god foreleser ofte er en god forteller. Historiene kan legges inn i form av små digresjoner, som et krydder inn en annen undervisningsform, eller kan legges inn som lengre innlegg (maks 20 min). En ting jeg prøver å unngå når jeg forteller er å avbryte egne tankerekker. Det er noe som jeg synes er forferdelig slitsomt de gangene jeg selv sitter i forelseningssalen.