Planprogrammet

Delmål: Målrettet og effektivt samspill i planprosessen

Trondheim kommune har i samarbeid med forskningsmiljøer, kommuner og andre partnere utviklet et rammeverk for bærekraftig samfunnsomstilling. Kommunedirektøren ønsker å bruke rammeverk for bærekraftig samfunnsomstilling i arbeidet med samfunnsplanen.

Formålet med rammeverket er å jobbet etter prosesser som viser hvordan eksisterende aktører, aktiviteter og ressurser påvirker hverandre, slik at samspillet blir mest mulig målrettet og effektivt. I arbeidet med samfunnsdelen er det viktig å se flere av disse prosessene og aktivitetene i sammenheng slik at vi blir bedre rustet til å nå målene vi setter oss i samfunnsdelen. Rammeverket vil få en sentral plass i flere av prosessene i planarbeidet for å sikre kobling mellom relevante aktører og aktiviteter.

Resultatmål: En felles samfunnsplan

Mål for sluttleveransen er at kommunen og byen får en samfunnsplan som:

1. Er byens og kommunens viktigste styringsdokument fram mot 2032, med en tydeligere og sterkere innbygger- og politikerstyrt utvikling av kommunens langsiktige planlegging og forvalting.

2. Har en god visjon for byen.

3. Har tydelige og relevante mål fram mot 2032, med delmål og tilhørende strategiske veivalg som underbygger en klima og miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig vekst.

4. Har en tydelig forankring i FNs bærekraftsmål og de tre dimensjonene sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft, og muligheter for bærekraftig verdiskaping og utvikling av byen.

5. Prioriterer og konkretiserer FNs bærekraftsmål, og kobler planen til lokalt, regionalt og nasjonalt arbeid med å nå bærekraftsmålene.

6. Gir føringer for annet planarbeid i kommunen og byen og de økonomiske hovedprioriteringene i kommunens Handlings- og økonomiplaner.

7. Er lettfattelig og tydelig med klart språk.

Mål for planprosessen er at:

1. Den har blitt en viktig arena for overordnede diskusjoner om framtidig utvikling av kommunen og byen.

2. Vi har et omforent kunnskapsgrunnlag, der perspektivene oppleves som relevante og viktige for kommunen og byen.

3. Planarbeidet er godt forankret i kommunen, både politisk og administrativt, og blant innbyggerne i byen.

4. Vi med ulike former for kommunikasjon og medvirkning har oppnådd reell medvirkning fra innbyggerne, næringsliv og organisasjoner både i innsikts- og høringsfase.

5. FNs bærekraftsmål har fått en sentral posisjon i diskusjonene med de involverte, og de har vært med på å prioritere og konkretisere arbeidet med å utvikle et bærekraftig samfunn.

Opplegg for medvirkning: Den samskapte kommunen

Samfunnsplanlegging handler om å omsette kunnskapen vi har om byen vår til aktive handlinger. Samarbeidsdrevet kunnskapsinnhenting, kommunikasjon og medvirkning har blitt et viktig virkemiddel for å planlegge og utvikle Trondheim.

Kommunedirektøren har med forankring i Bærekraftsnettverket, Bærekraftsløftet og Stavangererklæringen en ambisjon om å lage planer for samfunnsutvikling som viser hvordan vi skal nå bærekraftsmålene gjennom aktive handlinger. Det stiller store krav til kommunens rolle som demokratisk arena og samfunnsutvikler. Vi må mobilisere, involvere og støtte innbyggere, næringsliv, akademia, interesseorganisasjoner, frivillige lag og organisasjoner som ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling av byen Trondheim. Kommunens ledere, ansatte og tillitsvalgte vil også ha en sentral plass i disse prosessene.

Kommunedirektøren ønsker, i tillegg til å ivareta formelle krav om medvirkning i henhold til plan- og bygningsloven, en planprosess som bruker aktiv medvirkning, kommunikasjon og kunnskapsinnhenting for å komme fram til noen felles drømmer om Trondheim og bærekraftige veivalg. Planprosessen skal være preget av åpenhet, forutsigbarhet og dialog.

Bystyret i Trondheim kommune har staket ut en ny kurs for innbyggermedvirkning i sak 68/19 Den samskapte kommunen. Flere av de føringene har direkte konsekvenser for arbeidet med samfunns- og arealplanlegging. De mest sentrale er:

1. Innbyggermedvirkningen skal i større grad legge vekt på ressursmobilisering.

2. Mer av innbyggerinvolveringen skal foregå i nærmiljøet til folk.

3. Sosiale medier og andre digitale verktøy skal brukes for å inkludere barn og unge.

4. Samarbeid med andre organisasjoner som kan bidra til økt innbyggerinvolvering.

Trondheim kommune har allerede utviklet mange modeller for medvirkning, samtidig som koronapandemien i samfunnet utfordrer oss til å tenke annerledes når det gjelder medvirkning. For å gjøre de involvere kjent med byens utfordringer og muligheter framover vil Perspektiver for Trondheim legges til grunn for følgende hovedaktiviteter:

1. Ha dialog med byens befolkning om hva som gir et godt liv, en god by og bo i og en bærekraftig utvikling, ved hjelp av både digitale og fysiske møteplasser, for bli kjent med utfordringene og mulighetene vi har framover.

2. Bruke demokrati-plattformen Decidim for å digitalt kunne delta i alle fasene, også høringsfasen. Løsningen testes i samarbeid andre norske byer, og gjør det mulig for innbyggerne i byen å følge planprosessen, delta i diskusjoner, og dele forslag og innspill.

3. Bruke bredt sammensatte kunnskapspaneler for å få inn ulike stemmer i diskusjonen om viktige dilemmaer. Sikre viktige målgrupper, representativitet og riktig kunnskap.

4. Sikre barn og unges reelle medvirkning gjennom "demokrati og medborgerskap" i tråd med Fagfornyelsen. Dette inkluderer også kobling til videregående skoler, og egen tilnærming for barnehagebarna. Bruk av digitale plattformer vil prioriteres i prosessen.

5. Arrangere bydelsaktiviteter for å sikre lokalt fokus.

6. Arrangere verksteder for folkevalgte og kommunens administrative ledere, ansatte og tillitsvalgte.

Kommunedirektøren vil sikre politisk forankring av planarbeidet gjennom faste møtepunkter med bystyret, formannskapet, komiteer og kommunens råd.

Kommunedirektøren vil sortere og tematisere medvirkningsinnspill som kommer gjennom fysiske møter og digitale plattformer for å sikre at all kunnskap og alle innspill blir samlet, systematisert og kvalitetssikret.