Helsestatistikk fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) viser betydelige og økende sosiale ulikheter i forventet levetid med god helse og uten kronisk sykdom. Sosiale ulikheter i levekår skaper sosiale ulikheter i helse. I 2001 kom Norge for første gang på topp på den internasjonale levekårsindeksen i 2001 (HDI 2001). I 2017 hadde Norge verdens lykkeligste innbyggere.

Samtidig viser levekårsundersøkelsen fra 2015 at 16 prosent av Norges befolkning oppgir at de enten er litt, ganske mye eller mye plaget av en følelse av ensomhet. I Trondheim viser HUNT at 18 prosent av voksne menn og 25 prosent av voksne kvinner oppgir å ha dårlig helse. Hovedutfordringen samfunnsmessig er at de innbyggerne som er sosioøkonomisk dårligst stilt også er langt mer utsatt for å bli syke. Dette er en utvikling som både er unødvendig og urettferdig. Psykiske vansker og lidelser har blitt vår tids største folkehelseutfordring.

Om vi skal bedre befolkningens helse generelt må vi sørge for at vi sikrer de svakeste gruppene spesielt. De viktigste og mest effektive tiltakene gjør vi på strukturelt nivå. Utdanningssystemet må for eksempel støtte alle unge slik at de går ut i voksenlivet med kompetanse og ferdigheter som gir en god start i arbeidslivet. Å ha formell kompetanse på fagbrevnivå eller høyere gjør at sjansene for god helse øker betraktelig.

Vi må ha et samfunn som tilrettelegger for at folk kan ta vare på egen helse, og leve godt i den kroppen de har. God tilgang til grøntområder og bærekraftig transport er et godt utgangspunkt for både psykisk og fysisk helse. Kommunen må være bidragsyter til at samfunnet blir åpent, og at det finnes sosiale arenaer og møteplasser som passer for alle, og hvor mennesker med ulik alder og bakgrunn kan møtes. Å bety noe for andre og å ha noen gode nære relasjoner er viktig for god helse. Folk må også ha mulighet til å bo godt uten støv- og støybelastninger.