Vi er en by i sterk vekst. Økt byspredning øker presset på våre grøntareal, og er en trussel for biologisk mangfold, kulturmiljøer og dyrkamark. Det er beregnet at det skal bygges flere titalls tusen nye boliger i Trondheim fram mot 2050. Utvikling av offentlig infrastruktur er nødvendig for å kunne opprettholde det offentlige tjenestetilbudet. Hvordan finne en balanse mellom byvekst og bevaring av våre naturressurser.

Relevante globale mål fra FN

En del av arbeidet med ny samfunnsplan vil være å oversette relevante globale mål og delmål til lokal kontekst for Trondheim. Vi har trukket ut de som er relevante for dette temaet.


Lær mer om perspektivet

Byvekst og økosystemer

Naturen er livsgrunnlaget vårt. Tap av naturmangfold og biologisk mangfold er en akutt utfordring for livet på kloden, ifølge FNs naturpanel. Den viktigste årsaken til at arter utryddes er endringer i arealbruk. Dette gjelder også i Trondheim. Vi bygger boliger, kontorlokaler og kjøpesentre. I tillegg bygger vi teknisk, fysisk og sosial infrastruktur som vann- og avløpsledninger, fiberkabler, veier, gater og plasser, broer og tuneller, og skoler, barnehager og helse- og velferdssentre. Andre steder i landet bygger de hyttelandsbyer i fjellet, vind- og vannkraftanlegg på knauser og langs elver, jernbane og bybane gjennom fjell og daler, og oppdrettsanlegg og oljeriggere i havet. Hele skoger blir tatt ned gjennom flatehogst, mens kulturlandskapene gror igjen. Da endres livsmiljøet til artene som lever i et område så mye at de ikke klarer seg lenger eller finner andre steder å slå seg ned. Økosystemet vil kollapse om endringene er store nok.


Naturen som begrenset ressurs

Selv om Norge har relativt mye areal per person, er likevel naturen og kulturlandskapet begrensede ressurser. I Trondheim kommer dette til uttrykk ved at den bebygde delen av kommunen er omkranset av Trondheimsfjorden på den ene siden og landbruksområder, fjell og mark på den andre, og Nidelva som bukter seg gjennom byen. I den bebygde delen finner vi ulike typer grøntområder som er viktig både for biologisk mangfold og for innbyggernes helse og trivsel, og mulighet for rekreasjon. Siden 1905, da de fleste bodde i og rundt Midtbyen, har Trondheim vokst med nesten 150 000 mennesker. Store deler av utbyggingen har skjedd med relativt lav tetthet på dyrkamark. I tillegg har antall kvadratmeter som hver og en av oss bor på mer enn doblet seg i denne perioden. Vi må legge til rette for en mer kompakt, attraktiv og klimasmart byutvikling. For å få til det,er vi avhengig av å lykkes med transformasjonen av sentrumsnære byområder, som Nyhavna, Brattøra, Marienborg, Elgeseter, Tempe/Valøya og Sluppen, for å gjøre det mulig for flere å bo og jobbe i sentrum.

Utvalgte styringsdokumenter

  • Kommunedelplan energi og klima 2017-2030

  • Læreplanen

  • Erklær nødsituasjon - klimamålene må skjerpes (Bystyresak )

  • Kommunedelplan for avfall (2018-2030)

Meninger: