En betydelig andel av befolkningen deltar ikke i politiske valg, og sosioøkonomiske forhold er førende for valgdeltakelsen. Dette skaper sosiale skjevheter i makt og innflytelse. Vi ser et økende politisk engasjement i befolkningen om enkeltsaker. Samtidig kan opplevelsen av ikke å få sine interesser ivaretatt forsterke mistillit til politiske institusjoner og dermed bygge politisk utenforskap.

Barn og unges kunnskap, erfaringer og ønsker har i flere år hatt stor oppmerksomhet i samfunnet. Samtidig viser erfaringer og studier at barn og unge for ofte ikke blir reelle samarbeidspartnere i medvirkningsprosesser Skauge, 2018). Vi trenger en tydeligere felles retning på hvordan barn og unge blir involvert i beslutningsprosesser. Involvering av barn og unge er forankret i FNs barnekonvensjon og i Grunnloven.

Økt grad av samskaping ser ut til å bli mer og mer vanlig i en verden som stadig blir mer kompleks, og der ingen enkeltaktør sitter alene med løsningen på utfordringene. Hvordan vi som kommune kommuniserer med innbyggerne våre og involverer dem i den samskapte kommunen blir viktig for å styrke demokratiet og forsterke tilliten til det offentlige som forvalter av fellesskapets ressurser.

Den tradisjonelt sterke tilliten til kommunen som institusjon kan se ut til å svekkes. Mindre tillit til de offentlige institusjonene kan føre til at en økende andel av befolkningen ikke deltar og engasjerer seg i samfunnet. Samtidig ser vi at ønsket om å involvere seg øker, uten at vi har et klart bilde på hvor store deler av befolkningen vi faktisk mobiliserer, når det åpnes for involvering i utviklingen av byen.