Mye av denne veksten i utgifter skyldes flere eldre innbyggere. Med tilsvarende metode har KS beregnet at Trondheim kommune vil få vel 1 milliard kroner høyere driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i 2029 sammenlignet med 2020. Det meste av denne økningen må sannsynligvis dekkes av kommunen selv, noe som vil redusere fremtidig handlingsrom. Spesielt utgifter til helsetjenester og pensjon vil øke fremover. Samtidig vil det bli færre arbeidsdyktige per pensjonist, noe som reduserer skatteinntektene kommunen får.

En konsekvens av utviklingen som er beskreveter at deler av kostnadene i årene fremover må finansieres innenfor eksisterende rammer. Dette fremtidsperspektivet fordrer nye måter å tenke økonomi og tjenesteyting. Reduksjon i økonomisk vekst gjør at kommunen i større grad selv må skape handlingsrommet i samarbeid med innbyggerne og næringsliv. Også i et økonomisk perspektiv må vi bevege oss i retning av kommune 3.0, med metoder som gir større grad av samskaping og ansvarsdeling med innbyggere, næringsliv og frivillige lag og organisasjoner.

Det må bli økt fokus på delingsøkonomi gjennom økt ressursutnyttelse og deling av tjenester og produkter. På samme måte vil sirkulærøkonomi bli viktig for å redusere både ressursbruk og klimafotavtrykk. Felles for alt dette er at økonomifeltet også må se sin rolle som en del av en bærekraftig verdiskaping hvor økt krav til tjenester til enhver tid håndteres innenfor det økonomiske handlingsrommet kommunen er i stand til å skape sammen med sine samarbeidspartnere.