Stedsutvikling blir for mange et spørsmål om hva en bydel skal være – og for hvem? Slike spørsmål krever dialog i et lokalsamfunn, hvor utbyggere, kommunen, skolen, velferdstjenester og næringsliv alle har sitt perspektiv på behov og utfordringer. Levekårsforskjeller mellom bydeler og områder i byen må håndteres for å sikre trygge nærmiljø. Mange av de lokale bydelssentrene utenfor sentrum av Trondheim er planlagt og utbygd i en tid hvor privatbilen ble ansett som det viktigste fremkomstmiddelet. Derfor er disse stedene bygd opp rundt en bilbasert handel. Mange av stedene har dessuten ikke hatt særlig utvikling på flere tiår, men interessen for å utvikle dem øker. Derfor er det nå det avgjøres hvordan disse stedene skal utformes og fungere i årene framover.

Det er derfor også nå kommunen kan bidra til en positiv stedsutvikling som gir bydelene et løft og en sterkere identitet for innbyggerne. Kommunen kan bidra både ved at offentlige tilbud og møteplasser utvikles som en naturlig del av lokale sentrum i bydelene, men også ved en prioritering av disse stedene når det gjelder kvalitet i de offentlige byrom - en kvalitet som er et sentrum og en bydels identitet verdig. Dette må skje i dialog med innbyggere og andre aktører i disse prosessene.

På Saupstad har det for eksempel over tid pågått et områdeløft-arbeid hvor formålet er å styrke bomiljøet og gjøre bydelen mer attraktiv og mangfoldig. Her har kommunen hatt en viktig rolle. Kommunen bør ta tilsvarende rolle i flere lokale sentrum og nærmiljø.