Seminar 2.5.22 - Bolig- og bykvalitet

2. mai arrangerte Byplankontoret et seminar med tema bolig- og bykvalitet for eiendomsutviklere og planleggere i Trondheim. Målet med seminaret var få innblikk i deltakernes syn på dette temaet.

Seminaret ble innledet med presentasjoner om KPA og bolig og bykvalitet fra Byplankontoret, Byarkitekten samt Koteng eiendom.

Deltakerne ble i grupper stilt spørsmål og fikk mulighet til å drøfte hva som er viktig for å oppnå god bolig- og bykvalitet, samt hva som skal til for at vi skal få flere barnefamilier i sentrale deler av byen. Til slutt ble det også stilt spørsmål om hva i dagens kommuneplan og andre rammebetingelser som kan oppleves begrensende for å oppnå god kvalitet. Se resultatene fra workshopen under.

Linker til presentasjonene fra seminaret:

Byplankontorets presentasjoner

Presentasjon av Byarkitekt Are Risto Øyasæter

Presentasjon av Aurora Koteng

Filmer fra Koteng`s presentasjon:

"Hva er bokvalitet?"

"Kvalitet på bygg"

Oppgave 1:
Hva er bolig- og bykvalitet?

1. Hva gjør en bydel attraktiv?

Nærhet/tilgjengelighet: Nærhet til hverdagens målpunkt; skole, barnehage, idrett, butikk og godt tjenestetilbud. God tilgjengelighet til kollektivtilbud og arbeid.

Uterom/møteplasser: Grønne og gode uterom, lekeplasser, lokale samlingspunkt og møteplasser for alle aldre. Lite biler, rolig trafikk, ikke gjennomkjøring. Trygghet (trafikk, belysning og sosial kontroll). Aktivitet på gateplan. Lys på kveldstid. Sittemuligheter.

Bebyggelse: Aktive 1. etasjer, variasjon i boliger, prisgunstige boliger, gode solforhold. Ikke for tett og høyt. Historiske spor. Trivelig ytre, material, beplantning, godt vedlikehold. Spennende, hyggelig, fint - ikke monotont. Puls gjennom døgnet; blanding av bolig og andre funksjoner. Blanding av gammel og ny bebyggelse, historiske spor.

2. Hvilke kvaliteter gjør en gate attraktiv for gange og opphold?

Trygghet i trafikken: Lav hastighet, skille myke og harde trafikanter, med unntak i rolige gater hvor man må dele på plassen og vise hensyn. Ikke for mye støy. Belysning; for sosial trygghet og trafikksikkerhet. Aktivitet/boliger langs veien for trygghet.

Møblering: aktive fasader, grønne omgivelser. Soneinndeling: ikke bare i asfalten, men også gjennom vegetasjon. Sitteplasser/benker. Noe å se på / opplevelse. Ordnede former, estetisk pent. Aktive fasader, bygg som henvender seg mot gata. Vegetasjon og eventuelt andre løsninger som ly mot lokalklima.

Fremkommelighet: Få hinder, sonedeling, snøfritt på vinteren. Unngå omveier. Tydelig lesbarhet mellom trafikkgrupper.

3. Hvilke kvaliteter trengs for å skape et godt og inkluderende nabolag? (ikke bare mellom de som bor i et prosjekt, men utover dette)

Fellesareal: Møteplasser, lek og park, noe å gjøre/se på, belysning. Uteområder for alle aldre, åpent for alle. Parkering under bakken som fjerner støy og trafikk. Gode overgang mellom private og offentlige rom. Tydelig hierarki i uterom; fra det mer private, trygge - til det som er for alle. Fellesfunksjoner; skibod, felles leilighet - tenk helhet - men ikke påtvungede fellesfunksjoner.

Fellesskap og identitet: Idrettsanlegg i nærheten. Korps, dugnad, samme skolegrenser. Lekeplasser for barn og oppholdssted for ungdom. Nærhet til andre viktige funksjoner. Ikke for høy tetthet. Variert og god alderssammensetning av beboere.

4. Hva gir kvalitet i en bolig, vi tenker her på hele boligen: ankomst, uteopphold, innendørs?

Oppholdsrom: God planløsning og gode rom, med god takhøyde, lysinnslipp, lite innsyn, skjermet.

Uterom: Gode private uterom (litt opp fra gaten, eller med en viss avstand), god kontakt ute/inne, gode solforhold. Sosialt og pent uteareal. Begrenset innsyn også til uteplass.

Atkomst og materialitet Lett lesbar atkomst. Atkomst direkte til uterom og gate, med trygge omgivelser adskilt fra bil og sykkelvei. Trygt inngangsparti. Pent, høyt, trivelig, romslig og inkluderende inngangsparti. Materialbruk som er estetisk pent og varer.

Praktisk: Parkering og stor bod. Praktisk bolig, balanse i oppholdsareal.

Besøksparkering utenfor p-kjeller.

Se alle svar i sin helhet her (link)

Oppgave 2:
Flere barn i sentrale strøk

1. Hva gjør et område attraktivt for barnefamilier?

Trygge omgivelser: Skolevei, lekeplasser og tun (sosial kontroll). Bilfritt / redusert hastighet. Andre barn i området.

Tilbud i området: Lekeplasser tilpasset ulike aldersgrupper. Lettvint hverdagslogistikk; nærhet til tilbud/tjenester, skole, kultur, idrettstilbud og turområder. Parker og grønt - og se planene i større helhet, legge føringer, krav og rekkefølgebestemmelse til flere utbyggere så dette kommer på plass.

Boligen: Lettvint logistikk; kjøring, parkering, heis og plass til barnevogn. Større boliger. Utgang fra bakkeplan.

2. Hva kan gjøres for å få flere barnefamilier inn i sentrale nye byutviklingsområder?

Bygget: Barnehage i 1. etasje. Leiligheter på bakkeplan. Lavere tetthet, flere rekkehus. Bestemmelser om rekkehus om det skal med. Fellesfunksjoner for å spare kvm i hver bolig. Se til områder der det bor mange barn. Flere generasjonsboliger. Pris er vanskelig og en utfordring, det er dyrt å bygge nok areal.

Området: Trygge omgivelser og gode oppholdsareal og grøntareal/bydelsparker i gangavstand

Se alle svar i sin helhet her (link)

Oppgave 3:
Dagens premisser

1. Hva i dagens KPA gir utfordringer for å bygge tett med god kvalitet - mener dere?

2. Hvilke andre rammebetingelser er utfordrende for å bygge tett med god kvalitet - mener dere?

Fleksibilitet: Man bør se på planens helhet fremfor å ha strikte, rigide krav og hensyn som går på bekostning av hverandre, benytte mer skjønn og avveie hensyn på tvers av krav. Andre kvaliteter kan veie opp, dersom det gis rom for mer fleksibilitet. Det bør sees på “pakkeløsninger” for lysinnslipp / utsyn / skygge / sol, hvor man ser om det totalt sett gir gode løsninger for den enkelte plan, fremfor å søke full oppnåelse av hvert enkelt punkt.Følgende punkter ble trukket fram av mange som særlig problematiske:

Støy og lysinnslipp: akseptere mer støy sentralt, for strenge krav til lysinnslipp, godta ensidige leiligheter mot nord/øst.

Areal uterom: for høye uteromskrav, parkområder må regnes med. Bod, trapp heis bør ikke telle med i grunnlag for uteromsberegning.

Det bør settes inn tidlige rekkefølgekrav hvor man deler på ansvar og kostnad for fellesfunksjoner (park, bru, lekeplass).

Bygget: Mer frihet og fleksibilitet i organisering av bebyggelsen. Krav til byggelinjer/grenser/boligsammensetning begrenser.

Kommunens rolle: Kommunen må ha aktiv rolle i bygging av felles bykvaliteter, rekkefølgekrav og økonomi, og vurdere kostnader, tomtepriser, byggepriser og infrastruktur.

Fortetting: Må bygge tett der det er lett å leve uten bil og innenfor bydelssenter. Må vurdere dagens potensial - busstilbudet er ikke statisk. For høye krav til avstand mellom bygg. Se helheten, ikke hver tomt isolert sett. Skulle hatt småhusplan / minimums tomtestørrelser. Plasskrevende produksjon burde vært flyttet ut, langs E6.

Annet: Utdaterte reguleringsplaner mtp parkeringsbestemmelser. Forsinkede prosesser pga skolekapasitet. Ønsker realistitsk boligfeltbase - dagens potensial er utopisk. Valg må tas basert på fakta.

3. Hva kan bli bedre med tanke på samarbeidet mellom kommunen og eiendomsutviklerne?

Forutsigbarhet: Forutsigbarhet i planer, fremdrift og i saksbehandlere, og hva som kan skje hvor - kommunens endringer i kurs oppleves ofte uforutsigbare / plutselige. Tidlig dialog om mål, utfordringer, krav, erfaringer, fremdrift og avklare rekkefølgekrav. Dialogmøte før levering, før alt er ferdig utredet. Byplan og politikere burde være bedre koordinert.

Tillit: Tillit til hverandre - samarbeide for å få bedre planer. Større åpenhet og kommunikasjon i prosessene, med rom for diskusjon, så man er enig om forutsetninger. Forstå hverandres rammebetingelser.

Medvirkning: Mulighet for å få konkrete tilbakemeldinger på prosjekt, info-forum med oppdatert info om retningen vi går i, mulighet til å komme med innspill oftere og tidligere i prosjektene. Storbrukermøter oppfattes som informasjonsmøter.

Plankontoret: Ulikhet i behandling mellom saksbehandlere, lang behandlingstid. Ønsker at saksbehandlere bruker mer tid på private planer. Byplan burde vært mer samstemte med byggesak og politikere. Kompliserte regelverk/ krav fra kommunen.

Se alle svar i sin helhet her (link)