Landbruket
Landbruket er nok et stort, komplisert og viktig felt. Teksten under vil bli kraftig utvidet etterhvert av folk med skoene på.
DNI anerkjenner landbrukets posisjon som den aller viktigste næringen i Norge og verden.
Når alt kommer til alt, er det mat vi lever av. Vi ønsker å sikre at det norske folk har tilgang til norsk mat også i fremtiden.
Norsk landbruk har tre hovedformål:
· Sikre den norske befolkningen kortreist og trygg mat
· Opprettholde spredt bosetning
· Opprettholde kulturlandskapet
For å oppnå dette må vi ha en politikk som gjør det mulig. Vi må stimulere til matproduksjon i hele Norge, vi har bare 2-3% dyrket jord i landet - dette er det laveste i hele vest Europa. Nedbygging av dyrket/dyrkbar jord må stoppes.
I Norge har vi en av verdens beste og reneste matproduksjoner, med lite bruk av sprøytemidler og antibiotika. Det gir norsk landbruk unike konkurransefortrinn som det er viktig å ta vare på og videreutvikle. Da må vi som samfunn anerkjenne bondens posisjon, og bondens inntekter må økes via statlige intensiver som rundhåndede tilskuddsordninger og investeringspakker.
Vi har 138 millioner dekar utmark og fjellbeite, som egner seg til beite for sau, geit og storfe ifølge NIBIO. Norsk landbruk er miljøvennlig, jordbruk og skogbruk lagrer ca. 40% av Norges totale klimagassutslipp. Derfor må vi endre tilskuddsordningene slik at de stimulerer til produksjon av rødt kjøtt uten bruk av kraftfôr. Vi har 40% selvbergingsgrad i Norge, dette er alt for lavt og må høynes betydelig.
Når det gjelder beredskap, så mener DNI at vi må gjenåpne beredskapslagre for korn i hele Norge. Bøndene må få tilskudd til å etablere beredskapslager av drivstoff tilsvarende 1 års forbruk. Vi må endre tilskuddsordningene slik at det vil lønne seg å produsere mat med minst mulig bruk av importert kraftfôr/kunstgjødsel.
Mer enn en tredjedel av fastlands-Norge er dekket med skog. Skogbruk er produksjon og høsting av en fornybar ressurs. Det gir grunnlag for inntekt til skogeier, verdiskapning, sysselsetning karbonbinding og produksjon av en rekke produkter vi er avhengige av. Det kan også erstatte fossile og energikrevende materialer. Skogbruk er en del av et åpent, globalt marked og har et enormt potensial for vekst og utvikling. Det er en langsiktig og meget god investering for landet og skogbrukerne å røkte skogen.
DNI ønsker et aktivt landbruk og skogbruk med beitebruk og avvirkning, der tilrettelegging for turisme kan opprettholde åpne landskap og tradisjonsrike kulturlandskap.
En stor andel av norsk artsmangfold avhenger av beitebruk og er unikt for Norge.
DNI ser for seg følgende tiltak for å forbedre landbrukspolitikken:
Drivstoffprisene må senkes. Landbruket må bruke maskiner til matproduksjonen, og det er i hovedsak avgiftsfri diesel som benyttes som drivstoff. Denne er nå blitt avgiftsbelagt gjennom flere omganger, med argumentet «å bedre klimaet». Det fører til økte kostnader for den enkelte produsent og økte kostnader for oss som forbrukere. Vi mener miljøet ikke blir bedre av at bonden får høyere utgifter for å produsere maten.
Vi må endre tilskuddspolitikken, og ha et todelt arealtilskudd - et til eiet jord og et annet til leid jord.
Mer av tilskuddet må over til nøytrale tiltak, tilskudd til pleie av kulturlandskap, utmarksareal, og tilskudd til pleie av areal som tidligere har vært brukt til matproduksjon.
Mer av tilskuddene må også rett inn på bondens konto. Midler fra landbruksoppgjøret som nå går til kommune og fylkeskommune må omdirigeres direkte til bonden. Kommune og fylkeskommune bør få sine midler til landbrukspolitikk fra kommunaldepartementet.
Jordbruksavtalen må baseres på ferske bakgrunnstall, derfor må landbruksforhandlingene flyttes fra mai til november, da er fjorårets tall tilgjengelige.
Effektivitetskravene må fjernes. Antall rådgivere og konsulenter i landbruket må reduseres betraktelig. Skjemaveldet må også reduseres drastisk.
Vi vil gi hver enkelt bonde bedre muligheter til å skape egen inntekt og utnytte eiendommens potensial – uten å bli stanset av tungrodd byråkrati.
Avløsertilskuddet skal være et velferdsgode som gir bonden, på lik linje med andre yrkesgrupper, mulighet til å ta ut ferie og fritid. Gode velferdsordninger med riktig formål er grunnleggende for rekruttering, menneskeverd, velferd for bonden og dyrevelferd. Avløsertilskuddet må følge lønnsutviklingen i samfunnet.
DNI vil jobbe for, men ikke begrenset til:
· Fortsette å vri tilskuddsordningene slik at de stimulerer til økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift
· Fjerne regelverk som begrenser landbruket i å dyrke jordbruksarealet effektivt
· Gjeninnføre beredskapslagre for korn
· Strengt jordvern som ivaretar dyrket mark
· Satse på å øke rekrutteringen til landbruket
· Likestille støtten til økologisk landbruk med støtten til annet landbruk
· Tilpasse og øke landbruksproduksjonen i henhold til markedets behov gjennom å justere tilskudds- og kvoteordninger i landbruket
· Styrke bonden som selvstendig næringsdrivende gjennom å gi den enkelte bonde større råderett over sin egen eiendom og bedre muligheter til å utvikle og realisere egne strategier ved å modernisere konsesjonsloven
· Myke opp reglene for å kunne bruke aksjeselskap som selskapsform for deler av virksomheten i landbrukssektoren, for å redusere risikoen og for å bedre mulighetene til kapitaltilgang
· Legge bedre til rette for en velfungerende konkurranse i omsetningen av norske jordbruksprodukter
· Redusere kostnadsnivået i landbruket og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter
· Styrke forskningen på landbruk og skogbruk
· Opprettholde dagens avløserordning.
· Fjerne avgiften på landbruksdiesel slik at vi beholder den gamle ordningen med avgiftsfri diesel i landbruket
· Økt matproduksjon og flere lønnsomme gårder i hele landet. Landbruk og levende bygder er viktig for matproduksjon, bosetting, beredskap og bevaring av kulturlandskapet
· Beholde ordningen med jordbruksavtale, og gjøre det lettere for nyetableringer innen skog- og landbruk
· Hestehold av en viss størrelse til avl og spill skal kunne bli næring
· Sykemeldingsordning for bønder over 70 år
· Landbruket skal være en del av totalforsvaret og det skal legges til rette for denne type samarbeid over forsvarsbudsjettet
· Legge til rette for skogsdrift gjennom gode, enkle rammebetingelser – redusere miljøbyråkratiet
· Jobbe for en lønnsom treforedlingsindustri slik at våre enorme skogressurser kan foredles i Norge også i framtiden
· Forbedre infrastrukturen slik at det blir enklere for bl.a transport av tømmer
· Støtter ikke rasering av skogsområder og natur for å produsere biodrivstoff og bioenergi, da vi anser dette som meget kostbart drivstoff/ energi