Olje- og gass

Olje- og gass

Det er mange gode grunner til at Norge skal være den siste, ikke den første til å avvikle sin olje og gassvirksomhet.

Vi vil imidlertid fremheve to hovedårsaker til at Norge ikke skal slutte å lete og finne olje og gass eller avvikle Norges desidert viktigste næring - inkludert ringvirkningene.

For det første trenger verden mer stabil energiforsyning, ikke mindre, ettersom ustabile energikilder blir en del av energimiksen i større og større grad. Særlig vil u-landene være avhengige av denne energikilden, men også resten av verden. Rike som fattige land vil være avhengige av denne energiformen i mange tiår. DNI vil ikke være delaktige i å trekke opp stigen etter oss i forhold til velstandsutvikling i den tredje verden.

For det andre vil omstillingen til andre energiformer trenge finansielle muskler som kan bære den nødvendige teknologiutviklingen. Å sage av den økonomiske grenen vi sitter på, den som  høyst sannsynlig vil være løsningen på fremtidens teknologibehov, vil være uforsvarlig.
Vi registrerer likevel at flere avviklingspartier i det Norske politiske landskapet tar til orde for at Norge skal gå foran med et godt eksempel og avvikle den norske olje- og gassnæringen.
Å tro at de landene som besitter 84% av verdens olje- og gassreserver, og som har et styresett vi i Norge tar sterk avstand fra, vil følge Norges eksempel er naivt. Til sammenligning; Norge besitter 1,8% av verdens oljereserver.

Olje- og gassnæringen er Norges desidert viktigste næring målt i antall arbeidsplasser og inntekter til staten. Det finnes imidlertid et økende antall avviklingspartier som nærmest kappes om å sette en utløpsdato og dermed ønsker å sage av denne «grønne greinen» vi sitter på uten å peke på hva som skal erstatte antall arbeidsplasser, skatteinntekter og tilførsel til oljefondet.

DNI skal fortsette å etterlyse et alternativt statsbudsjett uten inntekter direkte og indirekte inkludert ringvirkningene fra avviklingspartiene. Dette for å synligjøre hva slags samfunn, hva slags velferd som skal tas bort, hvem skal erstatte inntektene, hvor skal bortfall av inntektene fra olje og gass næringen tas fra. Dette er det viktig å få synligjort gjennom et alternativt statsbudsjett slik at vi får realitetsorientert også det politiske Norge.

DNI skal forbedre og bevare leterefusjonsordningen som vi mener er mye av oppskriften til den norske oljesuksessen. Ordningen har tjent oss svært godt og gått med stort overskudd siden 2005. Det er viktig at det stadig økende antall avviklingspartier ikke får gjennomslag for en utsettelse av flere konsesjonsrunder.

26. konsesjonsrunde har vært utsatt av de to siste regjeringene, og er en brems i forhold til utvikling og opprettholdelse av leverandørindustrien. DNI vil jobbe hardt for å åpne 26. konsesjonsrunde og gjennom dette både stimulere investorer og bidra til et levende kystsamfunn.

Elektrifisering av sokkelen inkludert næringens landanlegg er tiltak som ikke vil få støtte fra DNI. Vi vil tvert imot jobbe for at operatørselskapene skal slippe CO2-avgiften som gjør at operatørselskapene ser det formålstjenlig å elektrifisere.  Elektrifisering av sokkelen er ikke et klimatiltak utover det symbolske. Denne typen klimatiltak flytter bare klimagassutslippene til andre steder. Denne typen rent symbolske klimatiltak medfører også et uforsvarlig press på krafttilgang på land og vil medføre enorme utfordringer for husholdninger, landbruk og eksisterende næring- og industri.

DNI vil ikke uten videre støtte lete- og produksjonsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og utenfor Senja. Dette er helt spesielle og sårbare områder der man må være særlig varsomme med hva man foretar seg. Det finnes gyteområder og et marinbiologisk mangfold som helt klart krever spesiell oppmerksomhet. 4G seismikk er imidlertid tatt i bruk i andre områder og gjør kartlegging i slike sårbare områder mulig uten at det vil gå nevneverdig utover bestander, gyting og de fantastiske sjeldne korallrevene som finnes i områdene. Men DNI ønsker å bevare disse områdene uberørt lengst mulig og ikke igangsette letevirksomhet før det er foretatt en skikkelig konsekvensutredning. Det er faktisk ikke påvist forekomster av olje- og gass i områdene, men det er produsert teoretiske og sannsynlige rapporter om at det kan finnes betydelige og utvinnbare menger i områdene.

“The Norwegian way of oiling” høster stor anerkjennelse og respekt fra hele oljeverdenen. Norge er et foregangsland og det landet i verden som tar opp olje på den mest miljøvennlige måten, vi har de strengeste kravene jf. helse-, miljø- og sikkerhet, og har i tillegg en tydelig sosial fordeling av inntekter og utgifter mellom leteselskaper, boreselskaper, operatørselskaper og statlig eierskap. Operatørselskapene betaler 78% «skatt», og får 78% fradrag på tap, noe ingen annen identifisert næring ville kunne leve med. Norge har vist frem til det internasjonale samfunnet vår suksesshistorie med ordnede lønns- og arbeidsvilkår, godt samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene, tilsynsmyndighetene og arbeidsgivere der hele 98% av Norges oljearbeidere er organisert.