Vindkraft

Vindkraft

DNI mener at vindkraft på land og havet ikke har noe i den norske energimiksen å gjøre.

Denne typen kraft er ikke bare med på å gjøre prisen i det norske kraftmarkedet betydelig høyere, men er også miljø, natur- og klimafiendtlig.

Vindkraftverk er svært arealkrevende og beslaglegger for mye av den uberørte naturen vi i Norge er kjent for.

Vindkraft regnes av forkjemperne som «nullutslippsteknologi». DNI mener dette er en svært villedende beskrivelse på en teknologi som forbruker enorme mengder fossilt under fremstillingen av vindturbinene. I tillegg blir det underkommunisert hvor mye sjeldne mineraler og mengde fossildrevet teknologi som kreves ved utgraving.

Det behøves også titalls tusen tonn sement til fundamenter og ufattelig mengder stål til armering. Videre forbruker hver turbin flere tusen tonn stål og høylegeringer til de 180-250 meter høye søylene, i tillegg til store mengder sjeldne mineraler til produksjonen av de enorme vingene. Produksjonen foregår ofte i lavkostland, der brunkull brukes til kraftproduksjon.

Deretter skal turbinene fraktes på store lasteskip «halve» kloden rundt og inn i norske fjorder. Turbinene skaper med andre ord lite lokale arbeidsplasser, med unntak av i anleggstiden der det i tillegg til monteringen etableres brede veier over myrer og fjellandskap.

Vindkraftverk er svært arealkrevende, og som oftest innebærer etablering av vindkraftverk store irreversible inngrep i urørt natur i folks rekreasjonsområder. Områder som må sperres av store deler av vinteren, på grunn av iskast fra vingene. Vi ser også ulykker der vinger knekker og det tar fyr i girkasser osv.   

Den aller største trusselen mot miljøet er ved siden av glykol-søl fra avising av vinger om vinteren, utslipp av smøreoljer og girolje til grunnvannet, er at turbinene tar livet av store mengder fugler og innsekter.

I tillegg erfarer man store mengder utslipp av micro- og nanoplast i naturen som følge av avskalling fra vingene.

Det er i skrivende stund ingen krav til oppsamlingskummer rundt og under selve kraftverkene, eller løsning på avfallsproblemene når vingene må skiftes ut med ujevne mellomrom - alt etter hvor nær kysten vindkraftverket står.

Det er svært kraftintensivt å destruere og/eller gjenvinne nedslitte glassfiberarmerte vinger med dagens tilgjengelige teknologi. Vi ser at vinger graves ned i sanden på Lolland i Danmark og i Nevadaørkenen i USA.

DNI vil ikke etterlate denne typen miljøbomber til kommende generasjoner, og vil gå inn for å fjerne alle vindkraftverk i Norge både på land og i havet og vi krever tilbakeføring av naturen så godt det lar seg gjøre.

De vindkraftselskapene som etablerer anlegg i Norge, skal stille med garanti fra en norsk finansinstitusjon om avsetting av tilstrekkelig midler til rivning og destruksjon ved avslutning av anlegget. Opprydding skal skje fra dag en, ikke år 12 som i dagens konsesjonstekst.

Vindkraftverk i Norge skal underlegges samme skatteregime som andre kraftproduksjons-selskaper som skal levere i det norske kraftmarkedet. Dessuten skal det være krav om transparent eierstruktur for å hindre eiere med adresse og spesialdesignede «skatte-unndragelses-selskaper» i skatteparadiser. Slike eiere er vanligvis forduftet når det skjer ulykker eller det stilles krav til å rydde opp etter forurensende utslipp til grunnvann ol.

DNI vil sette krav om minimum 51% norsk eierskap i ethvert vindkraftselskap som ønsker å etablere seg i den norske naturen, naturen vår er i utgangspunktet «eid» av felleskapet gjennom lov om fri ferdsel i utmark.