Klima

Klima

DNI utelukker ikke forskning, teorier, argumenter eller vitenskapelige rapporter og hypoteser om at mennesket kan ha en påvirkning på klimaet via sine aktiviteter.

På samme måte avviser vi ikke at det finnes gode argumenter også for det motsatte, og at det finnes de som mener det kan være en blanding av flere faktorer.

Klimadebatten er til tider svært opphetet, kompleks og polarisert.

DNI tar avstand fra kanselleringskulturen som er oppstått i media, forskningsmiljøer, anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, ved høyskoler og universiteter, ved offentlige institusjoner og i det generelle politiske landskapet.

Vi mener at alle sider av klimautfordringene og årsaksforhold skal kunne tåle å bli satt under flomlys og bredt debattert.

Vi mener at forskningen og vitenskapen tjener på å ha en så åpen debatt som mulig uten å kategorisere hverandre som «klimafanatikere» på den ene siden eller «klimafornektere» på den andre siden.

Vi spør - hvem eier sannheten, hvem har en agenda ved kun å ville slippe til den ene siden i debattene, hvem har rett til å kansellere ekspertise som forteller at de har faglig belegg for å kunne mene noe annet basert på forskning og anerkjente vitenskapelige metoder?

Hvem har økonomisk og eller politisk gevinst av å opptre som alarmister og dommedagsprofeter?

Er det riktig at det politiske landskapet vårt er så «tett på», og setter premissene for hvem som får økonomisk støtte og hvem som blir ignorert eller latterliggjort?

DNI mener all forskning basert på anerkjente vitenskapelige metoder, har rett til å bli seriøst vurdert og vektet på lik linje - uansett om resultatene underbygger den til enhver tid foretrukne offisielle sannhet. Vi mener at forskning og vitenskap bare utvikles ved at de vedtatte sannheter og vedtatte resultater hele tiden og uten opphold blir utfordret.

Det grønne skiftet hadde en nobel og etterrettelig intensjon tidlig på 90-tallet.

Vi husker de unge miljødetektivene, Blekkulf og læren om å ikke kaste fra oss søppel i naturen. Fokus på gjenbruk av klær, sortere søppel, plukke søppel (Rusken-aksjoner langs veiene) og ikke sløse med strøm og alt annet.

Denne tilnærmingen er bortimot et glemt kapittel, og det grønne skiftet handler nå stort sett bare om storskala klimatiltak der det er tilsynelatende er om å gjøre å ha størst mulig sugerør i statskassen.

I DNI ønsker vi å få i gang nasjonale klimatiltak uten statlig støtte.

Felles for de aller fleste klimatiltakene i Norge, er at disse som oftest har kun symbolsk verdi for den globale «klimakrisen».

DNI tviler ikke på at klimaet er i endring, kanskje i raskere endring enn noen gang, men årsaken får de lærde strides om.

Atmosfæren har ca. 0.041% (410 promille) CO2. At denne relativt lille andelen karbondioksid i atmosfæren skulle ha så stor påvirkning på klimaet, er en påstand som det kanskje ikke er så merkelig at blir utfordret.

Norge står for 1,37 promille av verdens klimagassutslipp ifølge IPCC, FNs eget klimapanel sine funn. Til sammenligning står Kina for 26% og har alle intensjoner om å øke sine utslipp frem til 2035 blant annet ved å starte ett nytt kullkraftverk hver 14. dag frem til 2030.

Norges bidrag til klimagassutslipp er forsvinnende små, og enda mindre blir de dersom Norge gjør som alle andre medlemmer av Parisavtalen: regner med naturlig CO2-fangst av skog, grøntarealer, myrer, elver, innsjøer og havområder og at dette kompenserer for utslipp vi har ellers.

DNI vil på bakgrunn av dette meddele Parisavtalen’s medlemmer, at Norge mener å oppfylle sin del av avtalen ved at vi har elektrifisert store deler av bilparken, en rekke plattformer på sokkelen, vedtatt elektrifisering av Melkøya og etablert en rekke vindkraftanlegg på land og noe til havs.

Vi ønsker å medregne naturlig CO2-fangst fra grøntarealer, ferskvann og havområder ved siden av at vi eksporterer CO2-reduserende gass til land som dermed kan kutte ut sine forurensende kullkraftverk. DNI vil fratre og si opp Parisavtalen.

Vi mener at alle land har en selvstendig forpliktelse til ikke å forurense natur, luft og omgivelser for mennesker, planter og dyr.  Alle land er etter vår mening, også forpliktet til å bidra til at kloden kontinuerlig blir et bedre sted for dens innbyggere og kommende generasjoner.

DNI mener Norge kan gjøre sitt for kloden ved å ta en verdensledende rolle for miljøet, og da med søkelys på havområdene.

Norges bidrag til å redusere det globale klimagassutslippet er å regne som symbolpolitikk.

Vi mener de aller fleste «grønne» investeringer ikke har gjennomgått en kost-nytte vurdering god nok, og er derfor helt nødvendig at de evalueres og revurderes.

Vi legger oss ikke opp i det private næringslivets «grønne investeringer», men i de tilfellene det søkes subsidier og garantier fra det offentlige, skal prosjektene helhetsvurderes etter strenge forretningsmessige kriterier.