Hva skjer
Hva skjer når helsetjenestene selv blir syk? Når superkvinner og menn uten fravær, bekymring og en solid sosial status tipper vektskålen.
Fallet er ofte en voldsom reise ned en våt fjellside uten sikringsnett, lyng og mose. Mange opplever det å måtte tre ut av arbeidslivet som ensomt.
Prosedyrene er skrevet av friske mennesker, tilpasset systemet og utviklet for å passe måletall, diagram og det voldsomt eskalerende rapporteringsrytteri.
En totalhelsetjeneste som passer systemet, manualene og den administrative flokk.
Man glemmer at dypt der inne i pakkeforløpet – der sitter et ensomt og ofte alene menneske.
Vi har et fantastisk og godt utbygd helsevesen, med mål for det aller meste, med rapporter for både frem og tilbake, men uten et eneste veiledningstilbud for det menneskelige element.
Ikke et eneste menneske som ringer og spørr:
Hei – hvordan går det med deg? Husker du hva legen sa, forsto du epikrisen du fikk med deg, vet du hvilke tilbud som gjelder - eller, er det noe du lurer på.
Midt i en jungel av nye spørsmål om fremtiden, redsler for økonomien, for barna dine og er det ingen som tenker klart. Du blir et menneske med øyne som er åpne uten å kunne se, du hører ordene, men får ikke med deg sammenheng.
Det norske helsevesenet er godt hver for seg, men i mellom nivåene er det glipper og lydtette skott. Det er papirkondisjoner og mye god vilje, men – ofte liten eller fraværende veiledningsrasjonalisme for «den andre deg»
Byråkratiet og alle reformene har rett og slett gjort vår egen helsetjeneste sykt, og bedringen kan kun komme ved å fjerne svært mye av teoretisk ledelse med oppfølgingsansvar. Med veldig enkle grep kunne ambulante regionale veiledningsteam trygget brukerne, ivaretatt de menneskelige verdiene hos pasientene og fungert som det perfekte brukerforum for nær sagt alle og enhver. Det ville spart alle nivåene for en masse frustrasjon, hindret mange misforståelser, tatt vare på individet og spart distanser mellom en hel masse frem og tilbake.
Kanskje det ikke trenger å være vanskeligere.
Helse
Helsevesenet i Norge løser i stor grad sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte, og de aller fleste innbyggerne nyter godt av profesjonelle og faglig dyktige ansatte.
De fleste av oss har gode skussmål å gi norsk helsevesen når det kniper som mest.
DNI mener norsk helsevesen løser sitt samfunnsoppdrag på en utmerket måte og ligger i verdens-toppen når det gjelder ytelse av helsetjenester, kompetanse og ivaretakelse av sitt samfunnsoppdrag.
Men det finnes dessverre også mange eksempler på hendelser som gjør det helt nødvendig med en organisatorisk evaluering med påfølgende nødvendige endringer.
Særlig ser vi at det er mangel på tilstrekkelig antall hender i førstelinje, mangel på økonomisk anerkjennelse av ansatte på gulvet og en ukultur i toppledelsen på nasjonalt plan.
Det er, etter vår mening, større organisatoriske utfordringer i helsevesenet vårt enn i land vi ønsker å sammenligne oss med.
Vi kjenner til at sykepleierforbundet har ønske om å se på en ordning der helsearbeidere over 58 år får lov til å jobbe 80% med 100% lønn. Dette vil kunne bidra til å løse rekrutteringsproblematikken innenfor helse- og omsorgsområdet. Dette er en modell DNI kunne tenke seg å se nærmere på.
For DNI er det av avgjørende viktighet at det offentlige skal levere forsvarlig og gode helsetjenester til hele befolkningen. Vi ønsker ikke å forby private tilbydere, tvert imot.
Men det skal være det offentliges ansvar at alle får verdig og gode helsetjenester levert av eller via det offentlige helsevesen.
Vi må derfor sørge for å sikre det offentlige helsevesenet slik at det ikke utarmes til fordel for det private, men har vilkår som gjør at viktig kompetanse beholdes.
Det skal være fullt mulig for den enkelte, og det offentlige, å kjøpe spesialiserte tjenester fra private aktører.
DNI ønsker at pasienten selv i større grad skal kunne bestemme behandlingssted og/eller leverandør.
DNI ønsker at fritt sykehusvalg/behandlingssted, inkludert private og utenlandske behandlingssteder, blir tilbudt pasienten innenfor egenandelsordningen i Norge.
Dette vil særlig gjelde for spesialisert behandling vi nasjonalt enten ikke kan levere eller ikke kan levere innen rett tid.
DNI vil at innbyggernes sosiale behov skal kunne ivaretas i nære relasjoner. Vi vil gi familiene større økonomisk frihet til å utføre omsorgsoppgaver når en i nær relasjon rammes av sykdom.