Asyl og flyktninger
DNI anerkjenner Norges forpliktelser til å gi trygt opphold til personer som har grunn til å frykte for sin sikkerhet i sitt hjemland. Trygt opphold kan gis enten i Norge eller i et trygt tredjeland.
Vi mener samtidig at samfunnet vårt har store utfordringer med kriminalitet som følge av dårlig integrering i tiden denne gruppen skal oppholde seg i Norge.
Dersom asylanten reiser på besøk til sitt hjemland i tiden vedkommende har asylopphold i Norge, regnes beskyttelsesbehovet for opphørt og personen skal utvises.
Asyloppholdet har i utgangspunktet krav til returnering, og ikke integrering som mål.
Formålet med asylinstituttet er at vedkommende kan returnere og bidra til gjenreising av sitt hjemland når behovet for beskyttelse opphører.
Her vil tidsperspektiv og skjønnsmessig vurdering - hvor godt vedkommende med famille er integrert - være avgjørende for hvorvidt retur er humant forsvarlig eller ikke.
Vi ser jevnlig eksempler på at flyktninger/asylanter som er fullt ut integrert, i full jobb og aktivt bidrar til verdiskapningen i Norge, blir utvist etter 10-15 og 20 år. Dette er problematisk og inhumant, da det ofte involverer barn og unge som ikke har noe forhold til kultur og språk i landet far eller mor opprinnelig kommer fra. Barna har heller aldri noen gang oppholdt seg i foreldrenes hjemland.
Behandlingstiden for søknader i det norske systemet er avgjørende for veldig mange skjebner. Vi skal ikke ha tilstander der flyktninger og eller asylanter interneres i årevis i mottakssentre og «interneringsleirer».
Vi ønsker å gi flyktningene som ankommer Norge en type tidsgaranti for rask behandling.
Men dersom de kommer papirløse eller med åpenbart falske papirer, uten å opplyse om dette, skal de raskt og uten opphold returneres til det landet de kom fra.
Unntak skal selvsagt kunne gjøres skjønnsmessig.
Dersom asylanten begår alvorlige kriminelle handlinger som normalt har en strafferamme på mer enn 6 måneders fengselsstraff, skal vedkommende utvises til sitt opprinnelsesland straks og uten opphold.
Norske ytelser til asylsøkere bør være forsvarlige minimumsytelser utenfor vårt ordinære trygdesystem, slik at ikke ressurssterke flyktninger får urimelige fordeler i forhold til fattige flyktninger.
Asylsøkere kan ikke innvilges fast opphold eller statsborgerskap, med mindre de har demonstrert vilje til integrering ved å følge norsk lov, lære seg et minimum av norsk tale og skriftlig språk. De må også vise økonomisk uavhengighet, samt at det må sannsynliggjøres at returmuligheter ikke lenger eksisterer.