ACER/EØS/EU

ACER/EØS/EU

DNI mener Norge styres best fra Norge.

For oss er det ikke noe alternativ å være fullverdig medlem av den europeiske union, EU.

Norge er på mange måter, i den vestlige verden, «annerledeslandet».

Vi er annerledes på så mange måter, med vår bevisste spredte bosetting langs verdens nest lengste kystlinje.

I over 500 år var Norge en del av en union der landet ikke ble utviklet i takt med «unionspartnerne». Landet ble en råvarekoloni, og kun det aller mest nødvendige av infrastruktur ble tilgodesett Norge, bl.a. for å få frem råvarene som skulle til kontinentet.

For litt over 100 år siden løsrev Norge seg fra unionen med Sverige. Siden den gang har Norge blomstret, og klart å gå fra å være ett av Europas desidert minst utviklede og fattige land, til å bli et av verdens rikeste land.

Dette skyldes mange faktorer, men i stor grad at vi har utnyttet og forvaltet våre naturressurser til felleskapets beste, og har klart å etablere nasjonal statlig kontroll og eierskap.

Da resten av Europa valgte å satse på industrialisering ved hjelp av olje-, gass- og kullkraft, valgte Norge elektrifisering ved hjelp av fornybar teknologi - vannkraften. Vannkraften har en ufattelig høy verdi, veldig mye høyere verdi enn all olje og gass på norsk sokkel. Vannkraften er en evigvarende ressurs som, bare den blir forvaltet godt, vil tjene landet inntil den teknologiske utviklingen kommer opp med noe som kan erstatte den.

 
Vindkraft er ikke en slik teknologi.

I løpet av de tre-fire første årene på 70-tallet fremforhandlet den norske staten å tilpasse sin import og eksport i forhold til EFTA avtalen. Denne avtalen har siden den gang vært jevnlig oppdatert og vi har aldri fratrådt den.

Ca. 20 år senere, helt i begynnelsen av 1990-årene, fremforhandlet Norge en avtale om innføring av EUs indre markedsdirektiver. Denne avtalen berører mye mer enn bare handel.

EØS avtalen har ikke tjent Norge godt.

Innføringen av direktivene i 1994, som i stor grad begrenser fri konkurranse og flyten av varer og tjenester med våre naturlige handelspartnere, har medført et stadig økende handelsunderskudd – når vi ser bort fra fisk, olje og gass, men disse varene er ikke er en del av handelsavtalene med EU.

EU er svært insisterende på sitt krav på å få kontroll på norske naturressurser, og opptrer fornærmet når vi pent takker for interessen og påpeker at vi ønsker nasjonal kontroll på særlig kraftproduksjon og eksport.

DNI ønsker å si opp EØS-avtalen og derigjennom også å si opp ACER-avtalene.

DNI mener EØS-avtalen ikke lenger fungerer etter intensjonene fra 1991-94 da den ble utformet under Brundtland-regjeringen.

De enorme mengder direktiver og forordninger gjør en vesentlig inngripen i det norske samfunnet ved å omgjøre avgjørelser gjort av de norske høyesterettdomstoler, Arbeidsretten, arbeidslivet og næringslivet.

At EØS-avtalen senere ikke har hatt en eneste tilslutning fra andre land som også har det europeiske markedet som sitt viktigste handelsmarked, forteller at avtalen ikke er særlig fordelaktig for de tre avtalelandene Norge, Liechtenstein og Island.

DNI mener Norge er best tjent med å fortsette sitt nære handelssamarbeid med EU via den eksisterende EFTA avtalen. Denne avtalen har, som tidligere nevnt, Norge aldri fratrådt og den er oppdatert jevnlig. Det vil si at alle industrivarer er godt ivaretatt for ubyråkratisk fortolling og eksport/import fra det europeiske markedet.

DNI vil søke å finne gode finansieringsmetoder over statsbudsjettet for våre studenter som ønsker å studere ved andre lands videregående skoler, høyskoler og universiteter.

DNI vil, umiddelbart etter oppsigelsen og i oppsigelsestiden, forhandle med EU om en god pasientutvekslingsordning, slik at vi kan opprette «fritt europeisk sykehusvalg», samt inngå avtaler om behandling med en rekke andre land utenfor Europa.