Uteareal

Fysisk aktivitet skal også være en del av praktisk og variert læringsarbeid. Skolegården er en naturlig arena for lek, utfoldelse, og læring., her må man legge til rette for varierte muligheter for fysisk aktivitet . I tillegg vil det være en fordel om skolen har tilgang til et friluftsområde med universell utforming for læring og aktivitet i rimelig nærhet av skolebygget.

Skolens uteareal er en viktig arena for barns lek og utfoldelse, både i og etter skoletid. Når man i dag har flere ønsker og forventninger til hvordan uteområdet er utformet og utstyrt har dette flere årsaker. Blant annet bruker flere skoler uteskole som pedagogisk prinsipp i undervisningen. Det er blitt et politisk ønske å legge til rette for, og øke, aktivitetsnivået til barn og unge. En del av dette arbeidet har vært å gjøre fysisk aktivitet, i tillegg til kroppsøvingsfaget, obligatorisk for elever på mellomtrinnet.

Skolens utearealer skal betjene ulike aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, både innenfor og utenfor skoletid. Skolens uteområder vil ofte være en del av nærmijøets aktivitetstilbud, både mhp sport, lek og forskjellige arrangementer. Uteanlegget med møblering og utstyr skal være tilgjengelig og brukbart for alle. Den komplekse bruken vil sette krav til funksjonell utforming samtidig som helheten må ivaretas på en god måte.

Anbefalte arealnormer for skolenes uteareal

Det er ikke egne statlige arealnormer for å fastsette størrelsen på skolenes uteområde. Rapporten «Uteområder i skoler og barnehager – hvordan sikre kvalitet i utformingen» (NMBU, 2019) kommer med råd og forslag til uteområdenes størrelser og kvalitet. Tidligere anbefaling om 50 m2 per elev er redusert til 30 m2 for skoler opp til 500 elever. For elevtall over 500 regnes 15 m2 per elev. Dette er ment som en anbefaling.

Kommunen må sørge for at aktuelle offentlige tilgjengelige arealer i skolens nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområdet etter plan- og bygningsloven.

Eksisterende og nye skoleanlegg

For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal. For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlige tilgjengelige arealer i skolens nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområdet etter plan- og bygningsloven.

Det statlige arealforslaget innebærer plass til alle elevene ute samtidig. Mange skoler som har små utearealer organiserer friminuttene/pausene slik at elevene bruker uteområdet til forskjellige tider. Men en side er størrelsen på uteområdet, like viktig er selve utformingen av uteområdet. Uteområdet må også gjøres variert og stimulere mange målgrupper (jente-gutt-nedsatt funksjonsevne, mv) på ulike aldersnivå. Videre må uteområdet fungere i alle årstider. Dette er vel så viktige kriterier som størrelsen på uteområdet alene.

Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og nærmiljøanlegg

Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Departementets tildeling av spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i lov om pengespill med videre (pengespilloven) av 28. august 1992 nr. 103 § 10.

Ved planlegging av nye skoler bør det bygges idrettshall fremfor gymsal, slik at anlegget kan tilfredsstille skolens behov, idrettens behov og ikke minst nærmiljøets behov for godt tilrettelagte løsninger. Det er et mål at skolene skal tilrettelegges for økt fysisk aktivitet blant barn og unge. For å få til dette er fysisk tilrettelegging av nærområdet til skolene viktig. Uteområdene skal ha god standard og oppmuntre til fysisk aktivitet. I tillegg til gode aktivitetsområder, vrimleareal og tilgjengelighet til turmål, er ulike nærmiljøanlegg en mulighet. Det skal også være mulig å gå eller sykle til skolen. Det bør også vurderes ved rehabilitering av skoleanlegg. Det er i tråd med Askøy sin folkehelsesatsing og god omdømmebygging for Askøy.

Informasjon om bestemmelser for tildeling finnes på regjeringens/kulturdepartementets nettside.

Positiv betydning av riktig utformede uteareal

• Naturområder fremmer variert bruk og lek og beskytter mot uønsket UV-stråling. Naturområder bidrar dessuten til økt fysisk aktivitetsnivå og kan muligens bedre kognitive ferdigheter.

• God tilgang på fysiske elementer (lekeapparater, utrusting for fysisk aktivitet) og forskjellig arealdekke/ arealtyper bidrar til økt bruk av uteområdene. Disse har også positiv betydning for fysiske aktivitet. En tolkning av studiene er at dette handler vel så mye om varierte og mange nok funksjoner, ikke nødvendigvis om antall apparater av ulike slag.

• Formgiving med sikte på å skape a) variasjon, b mange og små nisjer framfor noen få store arealer (bl.a. ved å redusere størrelsen på ballarealene), og som c) reduserer funksjonsbestemt utstyr, samt e)inneholder natur, kan bidra til at det utøves flere ulike aktiviteter og redusere inaktivitet. Slike uteområder appellerer til alle, uavhengig av kjønn.

I rapporten «Slik kan skolegården gjøre barn og unge mer fysisk aktive.» er barn og unge er mindre fysisk aktive enn før. Forskere fra NMBU har studert hvordan uteområdene i norske skoler og barnehager kan bidra til å motvirke den stadig økende inaktiviteten, og skape god helse og trivsel. Det har resultert i oppdaterte anbefalinger for uteområdenes innhold og størrelse.