Det er ingen nasjonal standard for utforming av skoleanlegg. Kommunen bestemmer selv hvilken utforming skoleanleggene skal ha. Denne delen formulerer noen generelle krav og funksjonsbeskrivelsene som skal være førende for utforming av nybygg, samt hovedombygging, og så langt det lar seg gjøre innenfor avsatt budsjett ved rehabilitering.

Overordnede prinsipper for utforming av skolebygg

Skoleanlegg i Askøy kommune skal være tilrettelagt for mange formål. I tillegg til skolens primæroppgave som handler om elevenes læring og utvikling, skal skolebyggene ha en funksjon i kommunens folkehelsesatsing, og så langt som mulig fungere som nærmiljøanlegg. Det skal derfor legges til rette for sambruk og flerbruk av funksjoner. Utformingen av bygg skal bidra til utstrakt samarbeid mellom aktører i skolen og mellom skolen og eksterne aktører. Samhandling, dialog, deling, likeverd, kreativitet, glede og respekt er sentrale verdier.

Bevegelsesmønstre, flyt, logistikk, sambruk og flerbruk skal derfor legge føringer for utforming av nye skoler eller ved ombygginger og rehabilitering. Variasjon og fleksibilitet skal være viktige prinsipp. Skoleanlegg skal fremstå som tydelige og kommunisere godt med omgivelsene. Aktivitet og læring skal være synlig fra utsiden. Det skal være innsyn og utsikt. Lyst, åpent og luftig kan være andre stikkord for utforming av arealer.

Et fleksibelt skoleanlegg kan imidlertid defineres på ulike måter, og for Askøyskolen vil følgende definisjon ligge til grunn: Et fleksibelt skoleanlegg kjennetegnes ved at det har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter

Konkret betyr dette: Utforming og plassering av fellesfunksjoner og spesialrom skal gi skolen en samlingsarena for faglig, sosial og kulturell aktivitet. Gjennom enkle grep og utnyttelse av trafikkareal kan skolen få en nærmiljøfunksjon og legges til rette for utleie og bruk av eksterne aktører. Dette uten å øke areal utover skolens primærbehov. I et Folkehelseperspektiv er det svært positivt.

Spesialrom utformes i tråd med utviklingen av fagene og gjeldende opplæringsplaner. Det innebærer mer sammenhengende arealfunksjoner og økt arealeffektivitet. Soneinndeling bidrar til at rom og arealer enkelt kan leies ut på ettermiddag- og kveldstid og kan gi inntekter for kommunen.

Generelle læringsarealer – det vil si de arealene hvor elevene får opplæring i ordinære fag uten behov for spesialrom - utformes slik at hvert trinn har sitt eget trinnareal bestående av rom av ulike størrelser og med varierte læringsmiljøer. Det betyr at man forlater en streng klasseromstruktur med rekker av rom på 60 m2 adskilt av korridorer. Men det legges heller ikke opp til en åpen landskapsskole eller baseskole med store fellesrom omkranset av mindre grupperom. De generelle læringsarealene er fleksibelt og variert utformet, med rom av ulik størrelse, og har et mangfold av bruksmuligheter for å tilpasse opplæringen og gi lærerne et stort handlingsrom. Dette er beskrevet nærmere i kapittelet «Skolen som læringsarena» og i den konkrete rom- og funksjonsbeskrivelsen som er lagt ved denne planen. Dette innebærer at klasseromsskole-modellen utgår, for nye skolebyggprosjekt.

Lederteam og lærerteam skal ha kontorløsninger, møtefasiliteter og støttefunksjoner som gir rammer for utstrakt samarbeid, erfaringsdeling/kommunikasjon og felles lærende organisasjonskultur. Arbeidstilsynets forvaltningspraksis legger til grunn at hver arbeidsplass skal ha et gulvareal på minst 6 m2. Kravet gjelder både enkeltkontor, felleskontor og åpent kontorlandskap.