Trafikktelling

Tverrgående trafikktelling (TTT) er et standardisert verktøy, en observasjonsmetode, som brukes til å kartlegge hvor besøkende i biblioteket oppholder seg, hvordan ulike deler av lokalene brukes på ulike tidspunkt i løpet av dagen og hvilke medier de besøkende anvender. Biblioteket deles inn i soner og et forhåndsbestemt skjema med ulike aktivitetstyper brukes til å registrere aktivitetene. Aktivitetslisten er blant annet delt inn etter om brukerne arbeider i grupper eller alene og hva slags medier de forholder seg til. Metoden er kvantitativ, de besøkende er ikke intervjuet.

Metoden er grundig beskrevet på dette nettstedet.

Ved trafikktellingen ved SVGS har vi brukt den standardiserte metodikken for trafikktellingen, der elevenes aktiviteter er registrert fordelt på 18 kategorier. Læringsenteret ble delt inn i 17 ulike soner. Det er telt i 4 uker, fem ganger daglig, noe som gir et bredt bilde av bruken i denne perioden.

TTT er utviklet av Tord Høivik i samarbeid med en rekke norske bibliotek og brukes i dag av både fag- og folkebibliotek.

Erfaringer fra trafikktellingene

SVGS gjennomførte 4 fulle, sammenhengende uker med trafikktellinger i løpet av skoleåret 2017/2018. Trafikktellingene ble, der det var mulig, gjennomført ved at to ansatte gikk tellerundene sammen, for å sikre at man hadde samme oppfatning av soner og kategorier av aktiviteter.

Besøket i et læringssenter på en videregående skole vil variere svært mye og avhenge av aktiviteten på skolen. Dette kom svært tydelig fram i våre tellinger. For eksempel var det heldagsprøver for mange av elevene i den ene telleuken og dette resulterte i mye færre besøkende i læringssenteret.

De bibliotekansatte registrerte gleder og utfordringer de møtte på i en felles logg underveis i telleperioden. Oppsummert viser loggen at de opplevde TTT som en morsom og spennende del av prosjektet som de hadde stor nytte av, noe dette sitatet viser: “I hverdagen tar vi oss lite tid til å gå rundt og se hvordan elevene har tatt rommet i bruk. Selv om vi skal være nøytrale og ikke være i elevkontakt underveis i tellingen, så er det en fin bieffekt å få vært tettere på elevene ute i lokalene våre.” De noterte at det ga en nærhet til elevene som jobber i rommet på en annen måte enn når de har et spesielt ærende. Elevene responderte positivt på å se dem i rommet, i hvert fall ettersom de ble vant til oss. Flere mente det er hensiktsmessig å fortsette å være mer fysisk til stede ute i bibliotekrommet.

Erfaringene tilsa også at TTT bør gjennomføres jevnlig og gjerne i spesifikke perioder. Det ble for eksempel nevnt at det hadde vært interessant å gjennomføre trafikktelling under leseprosjektet for å kunne kartlegge hvordan elevene bruker utstillinger o.l. når de ser etter bøker til leseperioden.

Funn

Trafikktellingene som ble foretatt ga et svært omfattende tallmateriale som det ikke er hensiktsmessig å presentere i detalj her. Her presenteres gjennomsnittstall for ukene, i noen grad også fordelt på dager / tidspunkt, og de store linjene i funnene. Alle dataene og beregninger av dem er tilgjengelige for mer detaljerte analyser hvis det er ønskelig.

Det er telt alle dagens uker i de fire ukene, bortsett fra i uke 14 der det ikke ble telt mandag. Det ble telt ca hver annen time gjennom dagen, 5 ganger pr dag. Telletidspunktene ble tilpasset skolens inndeling av økter (kl 8.45, 10.30, 11.45, 12.30 og 14.15).

Det er store variasjoner gjennom dagen, detaljene vises i grafene nedenfor. Vi ser at det også er ganske store variasjoner mellom samme tidspunkt på ulike dager.

Hvilke aktiviteter har elevene i Læringssenteret?

Som nevnt innebærer TTT-metoden å registrere hvilke aktiviteter brukerne holder på med og om de gjør aktiviteten alene eller sammen med andre. Siden dette er en observerende studie, der vi ikke snakker med de observerte, vet vi ikke hva de gjør, bare hvilke medier de forholder seg til. Bruk av en laptop kan med andre ord både bety å jobbe med skolearbeid og å se på en serie. For å få mer detaljerte data må denne metoden kombineres med andre metoder, noe som også til en viss grad er gjort i dette prosjektet med spørreskjemaet om bruk av LS og fokusgruppeintervjuene.

I kategoriene som omfatter grupper la vi stor vekt på at det ikke var et poeng at personene i gruppen jobbet sammen, men at de hadde valgt å sitte sammen. Om de faktisk samarbeider er vanskelig å vite uten å spørre dem. Men det som er av betydning for videre planlegging av møblering og romløsninger, er hvor mange som faktisk velger å sitte sammen med noen fremfor å sitte alene. Dette er uavhengig av om selve skolearbeidet foregår selvstendig eller i samarbeid med andre.

For å få et generelt bilde av hva brukerne gjør i LS, har vi regnet ut gjennomsnittet for de ulike aktivitetene for alle fire telleuker:

Det er naturligvis store variasjoner i forhold til hvor de fleste sitter i grupper og hvor de velger å være når de skal jobbe alene. I de sonene hvor det er flest elever, sonene B og K-M, er innredningen rettet til grupper med flate bord med 4-8 stoler rundt. I disse områdene sitter 75-100 % av brukerne i grupper. Det er flest som jobber alene i sonene A-F. I 2. etasje, der det skal være stille og en del av møblene er innredet som studiebåser, dvs. solo arbeidsplasser, er det svært få som sitter sammen. Noen velger likevel å sitte stille ved sammen ved de store åpne bordene.

Når vi sammenlikner andelen sitteplasser og andelen elever i de tre områdene, ser vi at sone A-F har omtrent like stor andel brukere som andel stoler. I sone G-M er det en del flere elever enn andelen stoler skulle tilsi og i stilleområdet er det større andel stoler enn andelen brukere.

Vi har også regnet på dekningsgraden av arbeidsplasser i forhold til brukerne. Her må det tas med i betraktning at mange av arbeidsplassene kan oppfattes som “opptatt” selv om det er flere stoler enn personer. For eksempel vil alle stolene rundt et gruppebord med 6 stoler bli oppfattet som opptatt selv om det bare sitter 2 personer der. Det er ikke mulig å møblere rommene så fleksible at en unngår at slike tomme sitteplasser oppfattes som opptatt, men ved å ha fleksible møbler kan en oppnå en bedre utnyttet dekningsgrad. Flere små bord som kan settes sammen ved behov gir for eksempel mer fleksible muligheter enn få store bord.

Det er også viktig å merke seg at med denne metoden er antall personer registrert, ikke antall opptatte plasser. Hvis en jakke ligger på en arbeidsplass mens eieren er ute et ærend, vil den være “opptatt” uten at det er registrert i denne undersøkelsen. Andelen opptatte arbeidsplasser er derfor større enn tallene her viser.

Vi var interessert i i hvilken grad aktivitetene varierte gjennom skoledagen. Med ett unntak har de ulike aktivitetene omtrent samme fordeling på alle tidspunkt, bortsett fra på tellingen 11.45 som er i det lange friminuttet. Da er det langt fler enn ellers som sitter i grupper uten noen medier - elevene sitter rett og slett og snakker sammen.

Samler vi alle sonene sett under ett, får vi et oversiktsbilde over aktivitetene for de fem telletidspunktene.

Vi ønsket også å se hvor i bibliotekene elevene foretrekker å sitte sammen eller alene, fordelt på tidspunkt på dagen. Her er det vesentlig å huske at en slik registrering bare kan forholde seg til den møbleringen som er i biblioteket i dag. Vi kan ikke vite for eksempel hva elevene ville foretrukket dersom man hadde satt opp noen lesebåser i første etasje, som ikke er stilleområde.

Gruppene Alene eller Sammen omfatter ikke alle kategoriene, for eksempel deles ikke Kø og Diverse i forhold til det. Derfor er ikke summen av Alene og Sammen 100 %.

Av grafene ser vi at det er stor forskjell på hvordan de ulike sonegruppene brukes i forhold til om brukerne sitter alene eller sammen. I sone A-F er det noen ganger litt over halvparten som sitter alene, noen ganger litt under. I sone G-M er det stor overvekt av grupper, mens i 2. etasje er det stor overvekt av brukere som sitter alene. Det er i sonene A-F det er størst variasjon på dette i løpet av dagen, dette er det området i 1. etasje hvor elevene oftest velger å sitte alene.

Kontakt med personalet

Det er registrert få forekomster av elever i kontakt med personalet, totalt ca 90 ganger gjennom alle de 20 telledagene. Det er ikke noe mønster i forhold til når på dagen dette forekommer.