Pedagogisk personale

Om utvalget av pedagogisk ansatte

Utvalget til fokusgruppeintervjuet for pedagogisk ansatte var, som for elevene, gjort som et strategisk utvalg.

Målet var å rekruttere en bredt sammensatt gruppe på tvers av fag, programområder, avdelinger og kjønn, med spenn i aldersgruppe og med ulik lengde på ansienniteten ved skolen. To av deltakerne var nyansatt inneværende skoleår. Noen av deltakerne hadde ikke mye erfaring med å bruke LS i undervisningssammenheng, enten fordi de ikke har vært ansatt så lenge ved skolen eller fordi de av andre grunner ikke har prioritert en aktiv bruk av læringssenteret. Andre var hyppige brukere av ulike bibliotektjenester både til egen faglig bruk og i undervisningssammenheng.

Deltakerne fikk først en muntlig forespørsel om de kunne tenke seg å delta i fokusgruppeintervjuet. Som i de fleste undersøkelser som rekrutterer frivillige er det grunn til å tro at de som sa seg villige til å delta representerer ansatte som er særlig interessert i temaet som skal diskuteres. Informantgruppen er dermed ikke representativ for hele det pedagogiske personalet.

De som sa seg interessert fikk så en e-post med mer informasjon om prosjektet. Det ble en stor utfordring å finne et tidspunkt som passet for alle deltakerne. Det ble servert en enkel lunsj under intervjuet.

Funn

De fleste av respondentene bruker biblioteket mye, noen av dem svært mye. Blant lærerne i fokusgruppen var det gjennomgående stor begeistring for både tjenestene og læringssenteret som sted.

De fleste bruker LS som arbeidssted for elevene, noen ganger på grunn av plassproblem men ofte også for å få et miljøskifte/“annen luft”. I en del sammenhenger er LS et av stedene elevene får lov til å sitte å jobbe hvis de skal holde på med noe selvstendig i timene. Noen bruker det også som sted for samtaler med elever.

Mange oppga også at de bruker samlingen aktivt, i stor grad fag som skal ha skjønnlitterær lesning. Det gjaldt både leseprosjektet i yrkesfag og fordypningsoppgave i norsk på SF Vg3, men også til emner der elevene trenger tilleggslitteratur. Et av fagene som var representert har ikke vanlig pensum, men elevene plukker selv bøker fra bibliotekets samling. Læringssenterets rolle i forhold til lesing og leseferdighet blir trukket fram av mange i fokusgruppen. Her ble det presisert at dette er viktig for elever i alle typer klasser. Noen la vekt på at det er vanskelig å finne litteratur for elever som er på lavt språknivå eller svake leseferdigheter.

Litteraturkunnskapen til bibliotekarene blir trukket fram av mange, i tillegg til deres kompetanse og kvaliteter i veiledning av elevene når de skal hjelpe dem med å finne egnede ha bøker.

Flere av deltakerne mente selv at lærerne er for lite aktive i forhold til å ta i bruk alle de ressursene som ligger i biblioteket : “Og jeg tenker at vi som lærere er blodfattige i forhold til å tørre å bruke alt som ligger der av ressurser, det er voldsomt å ta inn over seg å plutselig komme til læringssenteret og se sånn alle de tingene som ligger som vi kan bruke”.

LS gir også tjenester også i forhold til læreres egne faglige behov. Både hjelp til å skaffe litteratur ved videreutdanning og bidrag for at nyansatte skal komme inn i ting ble nevnt. Det viste seg at ikke alle i gruppen var klar over disse mulige tjenestene fra LS.

LS tilbyr en ordning med sirkulering av fysiske tidsskrifter og denne var det stor begeistring for. Ordningen var ikke kjent blant alle. De fysiske tidsskriftene er plassert i bibliotekets stilleområde i 2. etasje og oppleves lite synlig og tilgjengelig.

I fokusgruppeintervjuet dukket begrepet kildekritikk opp flere ganger i løpet av samtalen. Begrepet ble brukt flertydig, i størst grad om kunnskap om referering og litteraturlister og i mindre grad om søkekunnskap og kildekritikk. Det ble stilt spørsmål til om biblioteket kunne eller burde spille en større rolle i forhold til søk og kildekritikk, dels på grunn av tilgjengelige ressurser i biblioteket, men det ble også nevnt at dette nå var en del av alle fagplaner og burde undervises av lærerne i det enkelte fag. Noen var opptatt av at det er en utfordring at det er stor mangel på relevant stoff for aktuell aldersgruppe på nettet, det betyr også at det er krevende å finne fram. Bibliotekets tilbud om kurs i kildebruk og siteringsteknikk ble nevnt av flere som et svært godt tilbud, der man også til en viss grad snakker om kildekritikk. For å løfte kunnskapen og hjelpe elevene til å bli mer kildekritiske ble det sagt at “der må det vel være tverrfaglig samarbeid med både norsklærere og bibliotekarer og meg som faglærer”.

Bibliotekarene oppfattes som aktive i forhold til å skaffe stoff utenfra, både innkjøp og innlån. Gruppen uttrykte at de kanskje ikke har verken så stort engasjement rundt eller kunnskap om hva samlingen inneholder innen den enkeltes fagfelt. Noen lærere uttalte at de ikke følte seg heller ikke så kompetente til å mene noe om samlingen.

Det var svært stor begeistring over leseprosjektet blant de tre lærerne i fokusgruppen som hadde vært involvert i det. Samtidig kommenterte flere at det er nødvendig at logistikken og planleggingen rundt fungerer godt og her er det grunn til å tro at det er forbedringspotensiale.

Flere hevdet at SVGS generelt ikke her “helt i front” i forhold til å ta digitale læremidler i bruk og mente at det er nødvendig med et løft framover for å bedre på det. Noen mente LS kan spille en rolle i dette.

Andelen elever med skrive- og lesevansker er stor og ser ut til å øke. Mange av disse elevene har bruk for og rett til tilpassede læremidler. Flere refererte til at det er krevende å få gode rutiner på plass for at elevene skal få nok og riktig assistanse med å ta i bruk digitale læremidler. Her ble det uttrykt stor frustrasjon over situasjonen: “vi kjøper oss god samvittighet som skole” og “ja ja det er det vi gjør. det står på papiret at de har fått lydbok, de har fått det og det, kjempehjelp. men det hjelper ikke at de har fått det når de ikke kan bruke det. Det som å ha bil, men nøklene får du ikke. “ Her var flere inne på om bibliotekansatte kunne spille en rolle i dette. Det ble uttrykt behov for at ansvaret og kompetansen er tydeligere plassert og samlet enn i dag.

Typen hjelpemidler som tilbys ble også diskutert. Det er stor forskjell på lydbok og digitale læremidler med flere funksjoner. Å bruke bare lydbok alene kan være svært krevende for elevene.

I løpet av intervjuet ble flere mulige samarbeidsarenaer mellom pedagoger og LS nevn og diskutert. Språklærerne fortalte at elevene trenger inspirasjon til kreativ skriving. En mulig uutnyttet mulighet er et samarbeid med LS om utstillinger i forbindelse med elevprosjekter: en gruppe som skal fortelle om eller forestille seg at de er i Mexico kunne ha stor glede og nytte av en utstilling om Mexico i LS som inspirasjon. Et annet eksempel som ble nevnt er utvikling av bruk av digitale spill som pedagogisk ressurs, her ville man gjerne ha biblioteket med som samarbeidspartner. Eller hva med tilgang til en Green screen i LS: “Jeg bare tar helt av, tenk da i det prosjektet og så har vi et lite hjørne med sånn grønn bakgrunn og så tar du et bilde fra mexico og så er du i mexico og så forteller du litt om landet. Og så har vi mulighet til å bruke den ene lille delen , dette kan bli gøy altså”. Skaperverksted (makerspace) er et annet felt som ble løftet frem. Det er nylig vedtatt at det skal etableres et skaperverksted i en del av LS’ lokaler. Bibliotekansatte er foreløpig ikke involvert i dette arbeidet og det ble poengtert i intervjuet at det ikke er noen automatikk at det skal være i læringssenteret. Samtidig mente flere at en kunne forestille seg deltakelse i skaperverkstedet som en utvidelse av biblioteket, flere folkebibliotek har etablert slike. Man håper å få etablert en ordning med “skaperpedagoger” (slik man i dag har digitalpedagoger), men kunne gjerne også se for seg en rolle som “skaperbibliotekarer”.

Det ble også nevnt at når bibliotekarene er så involvert i å veilede elevene i forhold til oppgaveskriving, ville det vært naturlig og ønskelig at de også fikk innsikt i sluttproduktet. Det kan gi viktig læring for videre utvikling av deres arbeid med veiledning. Det har vært gjort forsøk tidligere med at bibliotekarene blir invitert til presentasjonene av fordypningsoppgaver, men det ble avsluttet på grunn av kapasitet. Måter å gjøre dette på kan med fordel utvikles videre.

En utfordring i det fysiske biblioteket, nevnt av flere, er plasseringen av en del av den faglitterære samlingen i stilleområdet. Flere kviet seg for å bruke denne samlingen når elever sitter konsentrert og jobber der, fordi de opplevde at de forstyrret. De opplevde det også som veldig vanskelig å be elevene sine oppsøke denne samlingen for å lete i disse hyllene, fordi det opplagt ville medføre støy og forstyrrelse.

Alle var enige om at det er svært viktig at det finnes et stille leseområde i LS, men dette området burde vært mer beskyttet for annen bruk enn det er i dag. Det ble gitt uttrykk for frustrasjon over at stillelesesalen blir brukt til møte- og klasserom ved noen anledninger, særlig bruken som møterom ble det stilt spørsmål ved. Stilleområdet ble beskrevet som en “fantastisk læringsarena” og som en nødvendighet for en god del av elevene. Pedagogene var oppmerksom på at det er stor etterspørsel etter (og mangel på) grupperom for elevene.

Det ble også trukket fram at det er viktig og veldig positivt at læringssenteret ser innbydende ut og at det stadig er nye utstillinger der, både av elevarbeider og fra samlingen. Det blir aldri kjedelig å gå inn der, det er alltid noe nytt som er spennende å se.

I løpet av intervjuet ble det flere ganger referert til ulike behov for studiespesialiserende fag og yrkesfag. Her ble det fremhevet at man må ha fokus på at yrkesfagene er en svært sammensatt gruppe fag med store variasjoner i behovene for bibliotektjenester.

På spørsmål om hvilke kompetanser som er særlig viktig blant de bibliotekansatte, ble disse trukket fram som særlig fremtredende og viktig blant dagens bibliotekansatte: kompetanse innen litteratur og litteraturformidling, søkekompetanse, kildebruk, digitale læremidler, samarbeidskompetanse og endringskompetanse.

Fokusgruppen diskuterte i hvilken grad det er vesentlig at skolens IKT-tjeneste er plassert i læringssenteret. Deltakerne antok at IKT forsåvidt kunne sitte hvor som helst på skolen, siden det er en tjeneste som de fleste har behov for fra tid til annen. Men det faktumet at skolens IKT-tjeneste er tilgjengelig i samme lokaler som bibliotektjenesten kan også bidra til at noen “oppdager” biblioteket og kanskje finner ting de ellers ikke ville oppdaget finnes på skolen.

Respondentene mente at lærerne kanskje ikke er bevisste nok på hva slags kompetanse de bibliotekansatte har og ikke nødvendigvis trekker dem inn der det er naturlig. Samtidig nevnte flere at det også er et spørsmål om de bibliotekansatte har kapasitet. Hvis pedagogene kommer med forespørslene, kan de bibliotekansatte levere det vi trenger? Det ble også stilt spørsmål om i hvilken grad har bibliotekarene mulighet til å involvere seg i møter og annet på en så stor skole.

Avslutningen på fokusgruppeintervjuet uttrykte kanskje gruppens begeistring for biblioteket ved skolen, og var samtidig en påminnelse om at det er viktig å beholde det som fungerer godt i dag videre framover:

“Ta høyde for at det fortsatt skal være hjertet i biblioteket. Vi trenger ingen ledestjerne, men vi trenger et hjerte i biblioteket.”