Metoder
Dette prosjektet skulle ha to hovedfokus: bruken av dagens fysiske bibliotek og bruk av og behovet for tjenestene til læringssenteret. Det var bibliotekdelen av LS som skulle undersøkes.
Ulike metoder for datainnsamling ble vurdert, både kvalitative og kvantitative. Rammen på prosjektet, særlig i form av tilgjengelige personalressurser, hadde selvsagt betydning for de metodene som ble valgt. Nedenfor presenteres de ulike datainnsamlingsmetodene kort, en mer utførlig presentasjon finnes i det enkelte kapitlet sammen med funnene for den enkelte metoden. Vi har også diskutert hvordan de ulike metodene har fungert.
Tverrgående trafikktelling (TTT) er et standardisert verktøy, en observasjonsmetode, som brukes til å registrere hvor brukerne er i biblioteket og deres aktiviteter. En trafikktelling kan for eksempel gi informasjon om hvordan rommene brukes på ulike tidspunkt i løpet av dagen og hvilke medier de besøkende anvender.
Under trafikktellingen ved SVGS har vi brukt en standardisert metodikk for trafikktellingen, der elevenes aktiviteter er registrert fordelt på 10 kategorier. Det er telt i 4 uker, fem ganger daglig, noe som gir et bredt bilde av bruken i denne perioden. Metoden er kvantitativ, de besøkende er ikke intervjuet. Vi førte en intern logg med erfaringer og utfordringer underveis i undersøkelsesperioden.
Grupperommene ved LS er svært mye i bruk og de bibliotekansatte opplever at de stadig må avvise elever som ønsker å reservere rom. Vi ønsket å undersøke dette nærmere og valgte derfor både å telle antall brukere og å registrere antall grupper som ønsket rom uten å få det. Det ble også hentet ut statistikk om reserveringer av rommene det siste året, fordelt på studieretning og trinn.
I bibliotekets stillesoner ble antall brukere registrert gjennom dagen i to perioder. Stilleområdet ligger i 2. etasje og består av to rom: 18 leseplasser i et åpent område og en stille lesesal med ca 20 stoler, formet og møblert som et klasserom. Registreringen foregikk ganske enkelt ved at antall brukere ble registrert gjennom skoledagen, på faste tidspunkter.
Rammene for bruken av lesesalen er noe uklare. Lesesalen er attraktiv som møterom, ekstra klasserom og ved gjennomføring av eksamen, særlig fordi det er stor plassmangel på SVGS. Bruken av arealet varierer derfor mye, hvilket gjør rommets tilgjengelighet uforutsigbar for elevene. Dette byr også på noen interessekonflikter og utfordringer rundt lydnivå. Også andre ansatte på skolen gir tilbakemelding til bibliotekarene om tidvis høyt lydnivå i dette stilleområdet.
Vi ønsket å ta i bruk en metode som kunne gi oss informasjon om hvilke elever som bruker LS. Vi valgte en kvantitativ metode der alle elever som gikk ut av LS skulle fylle ut et enkelt spørreskjema der de oppga klasse, hvorfor de hadde kommet dit, hva de hadde gjort og hvilken etasje de hadde brukt. Skjemaet hadde også et tekstfelt for kommentarer.
Undersøkelsen var anonym og ble gjennomført i perioden 28.11 - 02.12.2016. Vi førte en intern logg med erfaringer og observasjoner underveis i undersøkelsesperioden.
Et fokusgruppeintervju er et strukturert gruppeintervju der deltakerne i intervjuet har en uformell samtale rundt oppgitte temaer. Moderator skal ha en relativt passiv rolle, målet er at deltakerne i så stor grad som mulig skal utveksle synspunkter (Halkier 2010).
I forbindelse med dette prosjektet har vi gjennomført to fokusgruppeintervju: et med tillitselever fra elevrådet og et med et utvalg av lærere.
Høsten 2017 ble det gjennomført en større spørreskjemaundersøkelse blant alle ansatte ved SVGS. Den omhandlet skolens støttefunksjoner og en del av denne undersøkelsen gjaldt læringssenteret.
Siden gjennomføringen av denne undersøkelsen falt sammen i tid med vårt prosjekt, har vi valgt å hente ut relevante data fra denne. Dette bidrar til et situasjonsbilde om lærernes syn på og erfaring med LS.
Et av resultatene fra undersøkelsen av skolens støttefunksjoner var at relativt få av skolens ansatte benyttet seg av læringssenterets digitale ressurser, deriblant Atekst. Vi ønsket å gå mer i dybden på dette. Det ble mulig ved at en student i praksis fra ABI ved OsloMet valgte å gjennomføre en undersøkelse om bruken av Atekst. Undersøkelsen var kvantitativ og gjennomført blant et strategisk utvalg ved hjelp av et digitalt spørreskjema.