Oppsummering og diskusjon

Fokuset for undersøkelsene skulle være bruken av dagens fysiske bibliotek og bruk av og behovet for tjenestene til læringssenteret. Bruken av det fysiske rommet er kartlagt i stor grad, mens brukernes syn på tjenestene er undersøkt i varierende grad.

Læringssenteret som arbeidsplass

Læringssenteret ved SVGS er svært mye brukt. Antall besøkende per dag er som regel rundt 800, men med store variasjoner. I perioden fra mars til juni 2019 ser vi at tallene har variert fra rundt 300 til 1100. I trafikktellingene ser vi at i de travleste periodene er opp til 70 % av sitteplassene i LS opptatt. Når en tar med at en del sitteplasser i praksis er utilgjengelige fordi resten av bordet er okkupert av en gruppe, og at vi ikke har telt stoler som er holdt av til en elev som er ute et ærend, kan en regne at LS er fullt på disse tidspunktene. I undersøkelsene har vi også fått flere tilbakemeldinger om at det “er fullt i biblioteket”. I spørreundersøkelsen om LS-besøk finner vi at de fleste elevene som kommer til biblioteket skal jobbe med skolearbeid. Biblioteket som arbeidssted trekkes også inn i begge fokusgruppeintervjuene. Både lærere og elever mener det er en viktig og god arbeidsplass i dag. Det brukes mye både direkte i undervisningen og som valgfritt arbeidssted. Da blir det svært viktig at denne arbeidsplassen fungerer slik brukerne vil ha den.

Det er for få grupperom i biblioteket. Vi ser av tallene fra både hvor mange rom som var opptatt, og særlig fra statistikken over hvor mange som ble avvist, at det er et stort behov for flere grupperom. Dette trekkes også fram både av elever og lærere i fokusgruppeintervjuene. Elevene i fokusgruppeintervjuet uttrykker stor frustrasjon over det. Man kunne tenke seg en økning av tilgjengelige grupperom rundt på skolen, utenfor bibliotekets område. Samtidig nevner elevene i flere sammenhenger i fokusgruppeintervjuet at det er viktig og veldig bra at det er voksne tilgjengelige, både for at det finnes noen som kan spørres om hjelp, men særlig for at noen skal “passe litt på”. Dette sammenfaller godt med bibliotekpersonalets generelle inntrykk, at mange elever mener det er fint at det er voksne som passer på. De bibliotekansatte blir omtalt som “strenge men greie”. Et forbedret reserveringssystemet kunne bidratt til bedre tilgjengelighet og utnyttelse av grupperommene. For eksempel kunne systemet vært tilgjengelig for alle og koblet til en autorisasjon via elevregisteret. Da ville alle kunnet sjekke når det var ledig uten å oppsøke LS og elever som har klasserom langt unna LS kunne planlagt å gå dit for å jobbe. En forbedring av systemet kunne også bidratt til bedre statistikkmuligheter om bruken, som informasjon om når de er mest i bruk og av hvilke elever (klassekode og trinn). I datamaterialet har vi informasjon om antall elever av gangen i opptatte grupperom gjennom tre uker. Den gjennomsnittelige størrelsen på gruppene er tre personer.

Elevene i fokusgruppeintervjuet er enige om at stolene i første etasje er vonde å sitte på. Flere hevder at de ikke egner seg for å jobbe sammenhengende en hel økt. Møblering forøvrig har også stor betydning for bruken av lokalene. Et bord med seks stoler, der tre av dem er i bruk, oppfattes naturligvis som opptatt. Så fleksible møbleringsløsninger som mulig er derfor viktig for å utnytte antall arbeidsplasser maksimalt.

Mange elever sitter alene og jobber i første etasje. Kanskje studiebåser med skillevegger ville gitt gunstige arbeidsplasser også i de sonene hvor elevene ofte sitter alene, per i dag finnes disse bare i stilleområdet i 2. etasje.

En annen detalj som elevene nevner er at det er for få stikkontakter. Her er det sannsynligvis også en utfordringen å gjøre elevene oppmerksom på kontaktene under bordene.

Bruken av stilleområdet i 2. etasje er noe omdiskutert, fordi det er generell plassmangel på skolen. Det som vanligvis er stille lesesal brukes som klasserom eller møterom når det ikke er andre ledige rom på skolen. I flere av undersøkelsene finner vi at en ganske stabil andel, mellom 10 og 13 % av brukerne i biblioteket, bruker stilleområdet. Stilleområdet trekkes også fram som svært viktig både av elever og lærere i fokusgruppeintervjuene. Lesebåsene er mer brukt enn de åpne bordflatene på lesesalen. En ommøblering med for eksempel skillevegger vil kanskje også gjøre lesesalen mer attraktiv, med mål om å få opp elevenes bruk av hele stilleområdet.

Det er flere grunner til at elever oppsøker stilleområdene. I fokusgruppeintervjuet nevnes det for eksempel at det å sette seg der gir et automatisk signal til andre om at en har lyst til å jobbe uten å prate med noen. Det er også mange som er avhengige av arbeidsro for å kunne konsentrere seg. Det er grunn til å anta at andre reserveringer av lesesalen medfører en noe lavere bruk av rommet. Elever som har oppsøkt stilleområdet og funnet at det har vært utilgjengelig eller urolig, vil mange kanskje slutte å oppsøke dette området.

Siden biblioteket er lokalisert i den ene “enden” av skolens bygningsmasse, opplever mange elever at det er lang vei å gå dit for å jobbe, kanskje for også å oppleve at grupperom og arbeidsplasser er besatt. Elevene i fokusgruppeintervjuet er svært opptatt av at gode arbeidsplasser skal være tilgjengelig for elevene og på grunn av beliggenheten opplever ikke alle at læringssenteret er et tilgjengelig alternativ.

Med tallene fra spørreundersøkelsen og trafikktellingen har vi omfattende data på når brukerne er i biblioteket og hvor i rommet de er. De to datainnsamlingene ble gjennomført på ulike tidspunkt i skoleåret, men funnene er sammenfallende.

Gjennom spørreundersøkelsen av LS-besøk vet vi hvilke klasser og trinn elevene som besøkte biblioteket denne uka går i. Vi vet også en del om hvorfor de oppsøkte læringssenteret. Noe av denne informasjonene kan vi også hente ut fra fokusgruppeintervjuet med elevene. Dette er svært viktige data i forhold til videre utvikling av LS’ tjenester. Slike data samlet inn over lenger periode ville vært svært nyttig. Elever fra SF er overrepresentert blant brukerne i spørreundersøkelsen, men ikke i stor grad. Det er langt flere SF enn YF-elever på skolen. For både alle gruppene av SF-elever bortsett fra Musikk, dans og drama er andelen som brukte LS denne uken representativ i forhold til andelen av hele elevgruppen. Den mest overraskende av disse er elever på idrettsfag som bruker LS mye, selv om de har klasserom langt unna LS. Hvis det viser seg at det er like stor forskjell på bruken av musikk- og idrettselever i flere uker, kunne det vært svært interessant å undersøke videre.

Bibliotekets samlinger

Det er blandet respons i forhold til bibliotekets samlinger. Her er det informasjon fra støttefunksjonsundersøkelsen og de to fokusgruppeintervjuene som gir informasjon. Flere slår fast at det naturligvis er en begrenset samling, særlig av faglitteratur, sammenliknet med større folkebibliotek og universitetsbibliotek. Men de ansatte får svært godt skussmål i forhold til å være behjelpelige med å skaffe litteratur. Pedagogisk personale får hjelp både til skaffe faglitteratur de trenger til undervisningen og litteratur til videreutdanning. Samtidig sier nesten alle pedagogene i fokusgruppeintervjuet at de i liten grad har oversikt over bibliotekets samling innen sitt fagfelt. Her kunne det vært en fordel med et tettere samarbeid.

I forhold til skjønnlitteratur hevder mange lærere at det er godt utvalg av en god bredde av type litteratur tilpasset ulike brukere, mens andre mener at det f.eks. er for lite litteratur tilpasset lesesvake elever. I fokusgruppeintervjuet med elevene ble det sagt at det var unaturlig å tenke seg at de fant bøker till fritidslesning i biblioteket. Det kan tyde på at spesielt elevene ikke har nok kunnskap om bredden i samlingen. Bibliotekansatte opplever det som en utfordring å få tilbakemelding fra elevene rundt hva de faktisk savner, så her kan det utvikles flere kommunikasjonskanaler.

Det er naturligvis stor variasjon blant pedagogene i hvilken grad det er aktuelt for dem å å benytte seg av den skjønnlitterære samlingen. En kommentar til samlingen var en respondent som svarer at “Det finnes for lite tilpassede bøker for elever med sammensatte lærevansker og som trenger svært lettleste bøker tilpasset ungdomsgruppen.” Innkjøp av lettleste bøker som gir leselyst og -mestring er fokusområde, både i leseprosjektet og i den generelle samlingen og bibliotekarene jobber aktivt med å lese og vurdere lettleste ungdomsbøker. Men dette arbeidet er også påvirket av bokmarkedet og hva som faktisk utgis av lettlest skjønn- og faglitteratur for ungdom. Her kunne tilbudet vært bedre. Bibliotekarene arrangerer møter med ansatte som jobber med elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening for å få mer kunnskap om hva ansatte og elever der trenger. Resultatene tyder på at kommunikasjonen og samarbeidet rundt dette kan forbedres.

Funnene kan indikere at det er behov for å styrke samlingsutviklingen, kanskje spesielt arbeide med å gjøre den faglitterære samlingen mer relevant. Det er altså god grunn til å anta at økt samarbeid med lærerne rundt innkjøp, økt bevissthet og markedsføring av samlingene også er hensiktsmessig. Et tidligere iverksatt tiltak her er utsendelsen av digitale nyhetsbrev.

Bibliotekets tjenester

I fokusgruppeintervjuet med pedagoger gis det svært god tilbakemelding på LS’ litteraturformidling. Både arbeidet deres i forbindelse med leseprosjektet på yrkesfag, fordypningsoppgaven i norsk SF på Vg3 og Extended Essay for IB-elevene får svært gode skussmål. Det gjelder både det utvalget av litteratur de finner fram til og formidler og arbeidet deres med å samtale og intervjue elevene for å hjelpe dem med å den best egnede litteraturen for hver enkelt elev. Dette bildet samsvarer også med støttefunksjonsundersøkelsen. Til sammen er over 80 % litt eller helt enige i at bibliotekpersonalet gir gode råd om litteratur, mens 18 % svarer at dette er uaktuelt for dem. Det vil likevel alltid ligge et forbedringspotensiale her. Kunnskap og kompetanse om litteraturfeltet og formidling må oppdateres og vedlikeholdes kontinuerlig. Aktuelle tiltak kan være at flere av de bibliotekansatte deltar på bokgilder og formidlingskurs. Det kan også være hensiktsmessig at så mange som mulig av personalet er involvert i arbeidet med innkjøp, som bokvalgsmøter.

Læringssenteret bruker mye ressurser og arbeidstid på digitale tjenester, både bibliotekets katalog, LS egne nettsider og i form av å ha redaktøransvar for skolens nettsider. I spørreundersøkelsen om skolens støttefunksjoner svarer svært få at de bruker bibliotekets digitale ressurser. Dette temaet ble i svært liten grad berørt i fokusgruppeintervjuene. Her er det opplagt behov for å undersøke situasjonen nærmere og eventuelt arbeide med tiltak for å vurdere behov av og markedsføre de digitale tjenestene bedre. Praksisstudentens undersøkelse av bruken av Atekst blant pedagoger viser det samme: bruken og kjennskapen til ressursen er svært lav. Atekstrapporten konkluderer med at læringssenteret bør jobbe med flere tiltak for å øke bruken av Atekst. Økt synlighet og tilgjengelighet på skolens nettsider er viktig. Her foreslås det å fremheve ressursene på skolens nettsider og læringsplattformen ItsLearning. Dette bør gjøres i sammenheng økt markedsføring, for eksempel på skolens infoskjermer, på avdelingsmøter o.l. Et annet sentralt punkt er kurs og opplæring, der for eksempel obligatoriske eller sterkt anmodede kurs eller opplæringer for nyansatte kan være hensiktsmessig. Kurs og opplæring ellers må foregå et tidspunkt i skoleåret når lærerne kan ta det de har lært i bruk umiddelbart etter opplæring. Ved oppstarten eller i løpet av første del av skoleåret fungerer bedre enn mot slutten av vårsemesteret.

Leseprosjektet for Vg1 yrkesfag er et stort prosjekt som har pågått gjennom mange år. Den faktiske effekten av prosjektet i forhold til lesekompetanse har vært planlagt flere ganger, men er ikke gjennomgående under liten grad undersøkt. I fokusgruppeintervjuet blant lærerne ble prosjektet omtalt som både svært viktig og vellykket av alle de tre pedagogene som har vært involvert i det. I spørreundersøkelsen om skolens støttefunksjoner finner vi en mer blandet respons på spørsmål om leseprosjektet, der 13 % av lærere som deltok er litt uenige i at deres elever hadde stort utbytte av å delta. Ca 61 % er litt enige og 26 % er helt enige i at utbyttet er stort, så vi tolker det til at den største andelen likevel er i stor grad positiv til leseprosjektet. Men: dette bør også undersøkes nærmere, for eksempel for å finne ut i hvilken grad lærerne mener de har nok kunnskap om utbyttet, det kan jo være vanskelig både å definere og observere. Det kan også være elementer i gjennomføringen av leseprosjektet som kan forbedres, både når det kommer til planlegging og aktiviteter som kan skape engasjement underveis i leseperioden.

I fokusgruppeintervjuet med lærerne ble flere mulige tjenester trukket fram, samtidig som det ble lagt vekt på at det opplagt er travelt for de bibliotekansatte med de oppgavene de fyller i dag. Dette kan være en utfordring i den videre utviklingen: det er fulle dager, vanskelig å finne rom til å vurdere endringer av tjenestene. Skal man begynne med noe nytt, må kanskje noe annet avsluttes? Samtidig er det vesentlig at læringssenteret er i utvikling.

Både i fokusgruppeintervjuet med elever og lærere kom det fram ting som gjelder SVGS ut over læringssenteret. Fra elevene handlet det i stor grad om det fysiske - som behov for arbeidsplasser, grupperom og gode sitteplasser rundt på skolen, mens for pedagogene handlet det særlig om tjenester, som for eksempel behovet for mer samordning i forhold til systemet med ulike tilpassede pedagogiske lære- og hjelpemidler.

Hva har vi svar på og hva trenger vi vite mer om?

Etter en så sammensatt undersøkelse er det er viktig å kunne si noe om hva vi har fått informasjon om og hva vi fremdeles vet for lite om.

Vi vet mye om bruken av det fysiske bibliotekrommet. Hvor elevene er, når de er der og hvilke deler av rommet de helst vil bruke. Vi har mye informasjon om bruken av grupperommene og har god dokumentasjon på hvor stor etterspørsel det er. Vi vet også hva slags medier de bruker og i hvilken grad de sitter sammen eller alene. Men når brukerne sitter i gruppe, vet vi naturligvis ikke om det er for å samarbeide, eller om det er fordi de ønsker å sitte og være sosiale sammen. Det er sannsynligvis heller ikke viktig. Vi vet en del om hvilke elever som er i biblioteket og hvorfor de er der, men her har vi kun data fra en uke. Disse dataene kan ikke påstås å være representative, men gir likevel et innblikk. Her ville det vært hensiktsmessig med mye bredere kunnskap som grunnlag for videre arbeid.

Vi vet en del om læreres bruk av læringssenteret og hvor fornøyde de er med bibliotekets tjenester. Men vi har lite oversikt over hvilke tjenester de evt. savner: er det noe de trenger eller gjerne ville hatt som ikke tilbys i dag? Her er det kryssende interesse med hva som er mulig å få til med de ressursene en har tilgjengelig. Det er også helt opplagt en en “ferskvare”kompetanse som stadig må vedlikeholdes for å holde samme kvalitet, som kunnskap om litteratur og formidlingskunnskap. Vi vet ikke noe om hva brukerne spør bibliotekansatte om, det kan eventuelt undersøkes i et eget prosjekt.

Vi vet lite om synet på og bruken av de digitale ressursene. Vi har noe kunnskap om svært lav bruk fra støttefunksjonsundersøkelsen og Atekstundersøkelsen, men her er det stor mangel på kunnskap. Det brukes mange ressurser på vedlikehold og utvikling av disse ressursene, så her bør det undersøkes mer.

Leseprosjektet er et omfattende prosjekt som det sannsynligvis kunne vært samlet inn mer data om, både erfaringer og mulig effekt.