Da vi skulle sette sammen en gruppe for et fokusgruppeintervju med elever, ønsket vi representanter fra så mange ulike klasser som mulig. For å oppnå det, valgte vi å å invitere alle tillitselevene, det vil si elever som representerer sine klasser i elevrådet. Skolens elevrådskontakt bidro aktivt slik at vi fikk rekruttert en bred representasjon av elever. En liten premiering av deltakelse kunne kanskje lettet rekrutteringen.
Intervjuet foregikk i et møterom, og varte i overkant av en time. Elevene hadde godkjent fravær for å delta. En moderator og en observatører var til stede, og det var enkel servering.
Deltakerne i fokusgruppen kan ikke sies å representere gjennomsnittet av elevene. De er tillitselever og har valgt å ta på seg dette vervet, og kan dermed antas å være mer engasjerte enn gjennomsnittet. Likevel mente vi dette var et godt rekrutteringsgrunnlag, særlig fordi disse elevene kan forventes å “ha meninger” om mange elementer i skolehverdagen. Det var også et godt utgangspunkt for å få representanter fra så mange klasser som mulig.
Elevene forteller om mange ulike utgangspunkt for at de oppsøker læringssenteret. Når og hvorfor elevene velger å komme til LS’ lokaler varierer selvsagt: noen kommer fordi lærer har sendt eller åpnet for dette som arbeidssted, noen fordi det ikke er gode arbeidsplasser i nær tilknytning til klasserommet, noen for å jobbe i fritimer eller lese til prøver og noen for å henge med eller se etter venner.
Noen av elevene opplever mulighet til å jobbe i LS som tillitsbasert fra lærernes side: elevene får frihet til å jobbe med skoleoppgaver, gruppearbeid o.l. på læringssenteret i stedet for å sitte i klasserommet. Det oppleves som en frihet å kunne velge selv. Andre snakket om at de tar i bruk læringssenteret når klasserommet er opptatt til andre formål, som for eksempel elevpresentasjoner. En respondent mente at det “noen ganger er litt slitsomt å være og jobbe på læringssenteret når hele klassen er der”. Grupperommene er ofte opptatt og gjengdannelser ved arbeidsbordene kan gi uro i lokalene. En av elevene sier at han ofte velger å sitte igjen i klasserommet for å jobbe når hele klasse skal til LS, fordi han da får klasserommet for seg selv.
Elevene har observert at “det er de samme personene som så og si bruker læringssenteret. Så kanskje noen svipper innom av og til, men...”. Noen av elevene som har gode arbeidsområder i tilknytning til klasserommet oppgir at de like gjerne sitter der. Respondentene bruker også læringssenteret blant annet i fritimer og “når de ikke har noe annet sted å gå”.
Elever som holder til i bygg langt unna synes det er for langt å gå til grupperommene i LS og noen som bor i nærheten av skolen drar like gjerne hjem i fritimer.
Informantene nevner uoppfordret at tilgang på voksne i rommet er viktig. De voksne har særlig to funksjoner: at elevene har noen å kunne spørre noen om hjelp og at noen passer på at det ikke er for urolig. De opplever det som rettferdig og nødvendig at noen passer på at grupperommene faktisk brukes til skolearbeid.
Noen av elevene foretrekker studiebåsene i stilleområdet i 2. etasje, spesielt til forberedelser til prøver. De forteller om god selvjustis i stilleområdet og at de kommer raskt i jobbestemning her. En elev sier om stilleområdet at “Da slipper man det at man må sitte sammen med noen som prater når man selv helst vil ha stille”.
Samlingene brukes hovedsakelig til skolearbeid: “jeg mener, ingen tenker på å gå til biblioteket for å låne en bok å lese lenger”. Noen er spesielt interesserte, men tenker at de heller går til folkebiblioteket fordi de har et bedre utvalg.
Elevene i fokusgruppeintervjuet er enige om at det er fint og viktig med et stilleområde i læringssenteret, som det eneste stille området på hele skolen. Det er viktig for dem å ha muligheten til å kunne velge å sitte et stille sted. Stilleområdet brukes mye til prøveforberedelser.
Elevene foretrekker studiebåsene fremfor plassene på den mer åpne stille lesesalen. Studiebåsene er avgrenset med lave skillevegger. Dette oppfattes som bedre for en studiesituasjon enn åpne arbeidsbord. Det er viktig at arbeidsflaten i studiebåsene er stor nok til både PC-er og bøker.
Flere elever ønsker mer farge og liv rundt seg i interiøret på skolen, det gjelder også i grupperommene i læringssenteret. Det kom forslag om kunst på veggene på grupperommene, for eksempel kollasjer laget av elever. Interiøret på skolen forøvrig ble også kommentert, blant annet med at A-bygget minner om et sykehus eller en flyplass.
Naturlig lys ble nevnt av flere som et viktig element for gode arbeidsplasser.
Elevene snakker om grupperommene flere ganger i løpet av intervjuet, særlig at de ofte er fullbooket, og de legger vekt på at skolen trenger flere grupperom. De ønsket sterkt mulighet til å reservere grupperom uten å måtte oppsøke bibliotekskranken. Dette gjaldt særlig elever som har klasserom plassert langt unna LS. Flere opplever også ofte at det er fullt der de ønsker å sitte i LS.
Elevene er misfornøyde med stolene i 1. etasje i LS: de er harde og vonde å sitte på og gir dårlig støtte. Flere mener det gjør vondt å sitte på disse stolene gjennom en hel økt og stolene i stilleområdet i 2. etasje er mye bedre. Elevene ønsker å kunne variere sittestilling. De vil for eksempel gjerne kunne sitte med bena høyt innimellom. De savner derfor ulike stoler og sofaer som inviterer til ulike arbeidsstillinger. Sofaene i læringssenteret oppfattes som et sted “for de som skal tulle liksom”.
Det er for få stikkontakter i læringssenteret.
Elevene opplever at de blir godt mottatt i bibliotekskranken. De ansatte oppleves som imøtekommende og tilgjengelige. Bibliotekets ansatte beskrives som strenge, men rettferdige og hjelpsomme.
Flere ganger i løpet av intervjuet snakkes det om at det er viktig å ha voksne tilgjengelig og tilstede i lokalene. Et eksempel er tilsynet med bruken av grupperommene: “Da kan de faktisk holde litt styr på hvem som jobber og de som ikke jobber. For de som faktisk bruker det til å jobbe, de burde få lov til å ha romma”.
Elevene vil svært gjerne kunne spise i biblioteket, i dag er det ikke lov: “[...] hvis du sitter og jobber i en eller to økter i strekk så blir du jo gjerne sulten”. De har forståelse for at det fort kan bli søppel og “søl” når mange elever ikke er flinke til å rydde opp etter seg, men ønsker sterkt en mulighet for å spise. Flere meldte at når det ikke er tillatt å spise i læringssenteret, så fører det til at mange velger å ikke sitte der for å jobbe.
Noen av deltakerne i intervjuet synes åpningstidene er tilfredsstillende, mens andre ønsket at det kunne vært åpent lenger to eller tre dager i uka. Det ble også ytret ønske om utvidet åpningstid i eksamensperiodene.
Elevene kommenterer at de synes det er tungvint å måtte ha elevkort for å kunne låne og finner det ulogisk at PC-ladere må lånes av bibliotekarene og ikke i IKT-skranken.
Oppsummert ser vi at det kom fram mange forslag til forbedringer av tilbud og tjenester ved læringssenteret og på skolen forøvrig i løpet av fokusgruppeintervjuet med elevene.
Selv om temaet for dette intervjuet var læringssenteret, kom det naturlig nok også fram noen ønsker som gjelder eller kan overføres til skolen for øvrig.
Det som ble trukket mest fram var at elevene savner, trenger og ønsker flere gode arbeidssoner rundt om på skolen, gjerne i nær tilknytning til klasserommene. Lyse arbeidsplasser med arbeidsbord, varierte sittemuligheter (gode stoler, sofaer). “Synes skolen virkelig mangler arealer som ikke brukes til noe bestemt, som vi kan bruke”. Flere arbeidsplasser ute på skolen er ønsket både i sosiale områder, men også i stille områder av skolen. Noen ønsker ikke å bruke sitteplasser i kjelleretasjen fordi de mener det er “skummelt der”.
Noen elever sa at de selv finner og trekker til rolige steder de vet er ledige til tider, samt når det er rolig i eget klasserom. Samtidig: de få stedene hvor det er sitteplasser er det ofte fullt og det er ofte faste elever som bruker de ulike områdene slik at det blir lite rullering. Gode sofaer og behagelige sitteplasser i stedet for de harde benkene er ønsket i gangene og på ulike, egnede områder på skolen.