I dette prosjektet er det brukt en rekke ulike metoder. De har gitt forskjellig typer data, men selve metodene er også interessante å diskutere. Det er stor forskjell på hvor utfordrende gjennomføringen har vært.
En gjennomgående erfaring er at all manuell registrering av data gir store muligheter for feil eller mangelfulle data, som lett gir mye merarbeid. Det klareste eksemplet fra SVGS-prosjektet er knyttet til klassekoder, som vi har brukt ved flere av de innsamlede dataene. Ved en så stor skole opereres det med nærmere 100 ulike klassekoder. Hvis klassekode hadde vært forhåndsdefinerte og kunne velges i et system i stedet for manuelt skrevet inn, ville vi spart mange timers arbeid.
Trafikktellinger er en relativt enkel, men ganske arbeidskrevende metodikk som gir mye data om bruken av det fysiske biblioteket. Metoden er inngående beskrevet av Tord Høivik og er dermed ganske enkel å ta i bruk. En digitalisering av innsamlingen kunne redusert arbeidsmengden betraktelig. Hvis dataene kunne samles inn ved å registrere direkte digitalt hadde man spart mange timers etterarbeid med dataregistrerering. Hva man får ut av dataene er i stor grad avhengig av bearbeiding av dataene. De bibliotekansatte opplevde det å samle inn TTT-dataene som svært positivt: kjempegøy og samtidig nyttig, da vi sjelden ellers tar oss tid til å ta seg til være ute i lokalene sammen med elevene for å observere det som foregår. Men metoden er rent kvantitativ og gir ingen kunnskap om verken hva brukerne faktisk gjør eller hvordan de oppfatter læringssenteret.
Aktiviteten på en videregående skole varierer mye fra uke til uke og dette vises naturligvis også i bruken av læringssenteret. Aktiviteter som heldagsprøver, prosjektperioder, fellesarrangementer og leseprosjekt er ytre faktorer som kan påvirke både antall brukere og typen aktivitet svært mye. Ved Sandefjord vgs er skoleåret delt inn i A- og B-uker. Dette vil si at elevene har forskjellige timeplaner og dermed ulik fag- og timefordeling annenhver uke.
Vi ser i tallmaterialet fra tellingene ved SVGS at resultatet kunne blitt svært misvisende hvis utvalget av telleperiode hadde truffet annerledes. Her kan det se ut til at vi har dekket både travle og rolige uker. Siden dørtelleren ikke fungerte tilfredsstillende kan vi ikke sjekke om dette var representative uker i forhold til antall besøkende. Spørreundersøkelsen om LS-besøk var den mest krevende metoden i dette prosjektet. Samtidig ga dataene vi samlet inn svært viktig og interessant informasjon. Det er i stor grad de samme elevene som bruker biblioteket i løpet av en uke og de gikk fort trøtt av å skulle fylle ut et skjema hver gang de besøkte LS. En uke var i overkant lenge i forhold til hvor seriøse svar vi fikk. Siden elevene fylte ut et skjema på papir, ble det også ganske mange feilkilder som måtte rettes opp manuelt. Vi tror at samme type skjema i et nettbrett, som bibliotekarene kunne gå rundt i biblioteket og be brukere fylle ut gjennom en periode, kunne fungert bedre. Samtidig vil en da få et utvalgsproblem ved at en er avhengig av at de som er innom faktisk vil trykke selv og svare. Dette må diskuteres nærmere, men det er hevet over tvil at de dataene denne undersøkelsen ga kan være sentrale i den videre utviklingen av bibliotekets tjenester.
Fokusgruppeintervjuene har en fastsatt metodikk. Her er utfordringen i stor grad å finne et representativt utvalg av deltakere, finne et mulig felles møtetidspunkt og moderators evne til å få gruppen til å fungere i en selvstendig samtale om emnet.
Spørreundersøkelsen om skolens støttefunksjoner var en undersøkelse blant alle ansatte på SVGS. Bibliotekansatte sto fritt til å velge innhold og formulere “sine” spørsmål. Vi erfarte at det er krevende å sette sammen gode spørsmål eller påstander i en slik undersøkelse. Vi ser at noen av svarene er vanskelig å tolke, ofte på grunn av uklare svaralternativ fra vår side. Det er også lett å tenke at når vi har sjansen, så vil vi spørre om så mye som mulig på en gang. Vi ser i etterkant at en fordeling av spørsmålene på flere ulike fokusområder/tema går på bekostning av muligheten til å gå i dybden. Her vil sannsynligvis flere, men kortere undersøkelser om mer spesifikke tema være bedre egnet.
Vi ser også at bibliotekets systemer kan utnyttes bedre for å få tilgang på flere data. Hvis dørteller fungerer, kan en regne ut gjennomsnittlig oppholdstid i biblioteket når dette settes sammen med TTT-data. Et system for reservering av grupperom kunne vært selvbetjent og burde ha funksjoner for å eksportere dataene, slik at en enkelt kan ta ut ulike former for statistikk. Det er dessuten mer å hente i å analysere data fra utlånssystemet i biblioteket.
Undersøkelsene viser tydelig at i en videregående skole er ukene så forskjellige i forhold til aktiviteter, at det er helt nødvendig å samle data over flere uker for å kunne nærme seg et representativt utvalg. Av fire telte uker, skiller èn seg klart ut med svært mye færre besøk.