Læringssenterets rolle i undervisningen

Gjennom skoleåret er bibliotekarene på læringssenteret involvert i undervisningen på ulikt vis. Læringssenteret har egne årshjul for egen aktivitet skoleåret gjennom, men dokumentet Pedagogisk samarbeid lærer - bibliotekar viser at noe samarbeidende aktivitet gjentar seg hvert år på omtrentlig samme tid. I tillegg til samarbeidet som er avtalt på forhånd, får bibliotekarene mange enkeltforespørsler fra lærere. Avtaler om tidspunkt og innhold gjøres etter anledning og kapasitet. God timing og en tydelig faglig sammenheng er en viktig forutsetning for at disse oppleggene skal bli vellykket.

Noen sentrale deler av det gjentakende samarbeidet er beskrevet under.

Leseprosjekt for Vg1-elever på yrkesfag

Etter et forprosjekt i 2012, har alle Vg1-elever på yrkesfag ved Sandefjord videregående skole deltatt i et årlig leseprosjekt. Elevene i prosjektet leser en skoletime (45 minutter) hver skoledag i leseperioden, som har variert mellom 6-8 uker. Avdelingslederne for de ulike utdanningstilbudene sørger for å fordele oppsatt lesetid på ulike fag i timeplanen, dette for å unngå at lesetiden faller på mange undervisningstimer i et og samme fag i leseperioden.

Lesing er viktig for mestring i alle fag. Målet med leseprosjektet er å øke elevenes leseferdigheter og motivasjon til videre lesning. Prosjektet er basert på Michael Pressleys forskning. Han har skrevet boka Reading instructions that works. Horten vgs var første skole i Vestfold til å kjøre i gang et slikt leseprosjekt i Vestfold fylke og skolebibliotekarene der er fortsatt en viktig inspirasjonskilde.

Bibliotekarenes oppgaver i leseprosjektet er å lese, velge ut, anskaffe og presentere egnede bøker som kan motivere til lesing. Faglærerne er til stede i klasserommet og sørger for ro under lesetiden. Kartleggingstest av leseferdighetene før leseprosjektet og en såkalt ordkjedetest i etterkant har vært planlagt ved flere prosjektperioder. Etter-tester har dessverre ikke blitt gjennomført og prioritert i god nok grad til at skolen har resultater som kan generaliseres. Slike etter-tester, for eksempel ordkjedetest, ville vært et nyttig bidrag for at skolen skal kunne si noe om effekten av leseprosjektet.

Litteraturformidling

Bibliotekarene tilbyr bokpresentasjoner i ulike sammenhenger gjennom skoleåret. Lærere som underviser i norskfaget på Vg2 og i påbygningsklassene tilbys bokprat før elevene skal i gang med fordypningsoppgaven i norsk høstsemesteret på Vg3. Her presenterer bibliotekarene litteratur innenfor ulike tema, sjangre, forfatterskap m.m. I tillegg er det mange lærere som tar kontakt på eget initiativ og ønsker bokpresentasjoner som motiverer til for eksempel ren lystlesning, formidling av ungdomsbøker og anbefalinger av nynorsk litteratur.

Kildebruk og skolens siteringsregler

I 2016 ble denne formuleringens implementert i læreplanen i mange fag: elevene skal kunne “innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte”. Bibliotekarene ved SVGS opplever økt etterspørsel fra lærere om å lære elevene å vise til kilder på en riktig måte. Bibliotekarene har utarbeidet et opplegg hvor de sammen med elevene reflekterer rundt hva plagiering er. Hovedmålet er å lære elevene hvordan de skal vise til kilder på en riktig måte løpende i teksten og hvordan disse henvisningene skal henge godt sammen med oppsettet av litteraturlisten. Skolens IKT-forum vedtok 04.06.2018 at SVGS (foruten IB-klassene) skal bruke referansestilen APA.

Kildebruk og plagiering er også tema i et opplegg som tilbys klasser i norsk Vg3 rett før elevene skal presentere resultatet av fordypningsoppgaven. Denne oppgaven skal legges frem som en muntlig presentasjon, kombinert med innlevering av skriftlig disposisjon og litteraturliste. Opplegget går ut på at bibliotekarene først gir en kort teoretisk innføring rundt kildebruk og åpner for diskusjon/spørsmål felles i klassen. Så jobber elevene med å sette opp kildene sine i litteraturlista de skal levere, samt i presentasjonen de lager til sin muntlige fremføring. Presentasjonene inneholder ofte henvisninger til bestemte sider, scener i filmer, bilder osv. Denne timingen har vist seg å fungere veldig godt: erfaringen er at elevene er veldig motiverte under arbeidsøktene tett før presentasjonstidspunktet og de har mange spørsmål rundt hvordan de løser dette i praksis. Dette er en av få anledninger hvor alle elever på forhånd har konkrete og utvalgte kilder for hånden. Bibliotekarene veileder mye en-til-en.

Bibliotekarene gjennomfører også liknende opplegg i forbindelse med andre elevoppgaver eller innleveringer, helst så nær elevenes innleveringsfrist som mulig, evt. som forberedelse til heldagsprøver eller eksamen. Det er en klar erfaring at opplegget fungerer best når det tilpasses med faglig relevante eksempler for anledningen og arbeidssituasjonen elevene er i. Det er en forutsetning at faglærer er til stede og tilgjengelig for faglige spørsmålene fra elevene. Bibliotekarene oppfordrer konsekvent til at gjennomgangene legges til tidspunkt der elevene allerede har relevante oppgaver med eksplisitte krav til riktig kildebruk i oppgaveteksten. Oppleggene bør være en kombinasjon av teoretisk gjennomgang, diskusjon og arbeidsøkt hvor elevene jobber praktisk med egne kilder avslutningsvis. I tillegg til norskfaget har vi hatt mange vellykkede opplegg rundt kildebruk i markedsføring og ledelse, helse og oppvekst, naturfag, engelsk.

Elever på IB-linjen bruker referansestilen Harvard standard. De skal levere en større skriftlig oppgave: Extended essay (EE). Skolens IB-avdeling har et eget årshjul for dette arbeidet hvor det legges opp til et løpende samarbeid med biblioteket. Innledningsvis i elevenes arbeid med EE får elevene en presentasjon av bibliotekets tjenester, kildesøk og Harvard siteringsregler. Disse elevene får også en repetisjon av siteringsreglene lenger ut i arbeidet med EE, etterfulgt av en arbeidsøkt hvor de jobber med kilder og kan stille spørsmål til eget arbeide og egen tekst.