Spørreundersøkelse om LS-besøk
Vi ønsket å samle informasjon om hvilke elever som bruker LS, hvorfor de hadde kommet dit, hva de hadde gjort og hvilken etasje de hadde benyttet. Metoden som ble valgt for å kartlegge dette var et kort, fysisk spørreskjema som alle elever fikk utdelt ved inngangen til læringssenteret ved ankomst. Undersøkelsen pågikk hele åpningstiden i en uke (28.11. - 02.12.2016). Elevene fikk et nytt skjema hver gang de besøkte Læringssenteret. Skjemaet skulle leveres tilbake ferdig utfylt til bibliotekarene, enten med en gang (ofte ved korte ærender) eller når elevene forlot læringssenteret.
Undersøkelsen var anonym. Omtrent 2100 spørreskjemaer ble fylt ut i løpet av uken. Data fra skjemaene ble registrert i et regneark fortløpende.
Underveis ble det ført en daglig logg over hovedinntrykk og metodiske utfordringer rundt gjennomføring av undersøkelsen.
Siden brukerne skulle fylle ut skjemaet på vei ut eller inn, var det en premiss at det måtte være svært raskt å fylle det ut. En betaversjon av skjemaet ble testet ut på elever før selve undersøkelsen ble satt i gang, for å sikre at det var enkelt å svare på.
Dataene vi ønsket å få samlet inn var klassebetegnelse, i hvilke(n) økt, om de kom på eget eller lærers initiativ og hva de hadde brukt LS til. I tillegg inneholdt skjemaet et åpent felt for kommentarer.
Dataene fra en slik undersøkelse må ses som et kikkhull inn i bruken. Vi kan ikke vite hvor representativ den uken dataene er hentet fra er. For eksempel vil det kunne være praksisperioder, heldagsprøver o.l. for noen klasser og fag som har stor effekt på både hvilke elever som besøker læringssenteret og hva de bruker det til i de aktuelle dagene. Vi mener likevel det kan fungere godt som et eksempel på aktiviteten i biblioteket. Hvis dataene skulle være mer representative, måtte denne typen data samles inn over minst tre ulike perioder i løpet av et skoleår.
Erfaringer med spørreskjemaet
I etterkant av undersøkelsesperioden så vi at skjemaet kunne være vanskelig å forstå/tolke, kanskje spesielt for lesesvake elever.
At alle deler av skjemaet skulle fylles ut manuelt åpnet det for at informasjonen kunne bli fylt ut på ulike måter. Respondentene skrev inn informasjon om klasse i ulik form og forskjellig grad av nøyaktighet: noen fylte ut bare trinnet, andre bare programfagsområde mens andre igjen skrev inn fullstendig klassenavn. Elevene ved Sandefjord vgs er fordelt på omtrent 100 ulike klassekoder. Klassekodene gjenspeiler trinnivå, utdanningstilbud og klasseinndeling. Siden klassekodene ikke er entydig utfylt, vil ikke dataene bli så entydig detaljerte som målsettingen var med undersøkelsen.
Erfaringer med gjennomføringen
Denne spørreundersøkelsen viste seg å være krevende å gjennomføre. Planen var å samle inn data gjennom 2 uker, men perioden ble kortet ned til 1 uke. Det var personalkrevende, både å stå i døra og samle inn skjemaene og å registrere dataene. I tillegg ble det vanskelig å motivere elevene til å svare på undersøkelsen utover i uken. Særlig gjaldt det elever som hadde fylt ut flere skjemaer etter flere besøk - de ville ikke lenger ta imot arkene ved ankomst og svarene ble mindre seriøse utover uka. Noen elever ble sure/oppgitte og gratis pepperkaker var ikke lenger nok til å holde motivasjonen oppe. Vår antagelse om at det er mange av de samme elevene som bruker læringssenteret ofte ble bekreftet.
En annen utfordring var at mange elever har det ganske travelt når de kommer innom LS, kanskje for et raskt ærend i en pause. Da ble det hektisk å fylle ut et spørreskjema, så noen ganger hjalp de bibliotekansatte til med selve avkrysningen for at det skulle gå fortere.
Det ble som nevnt ført logg av de bibliotekansatte underveis, både for å løse tekniske utfordringer og for å registrere hvordan gjennomføringen gikk. Dette opplevdes som svært nyttig.
Etterarbeidet med registrering av dataene og retting av ufullstendige klassekoder tok mye tid.
Dataene som ble samlet inn var svært interessante, så utfordringen blir å finne innsamlingsmetoder for denne typen data som fungerer godt.
Funn
Det var relativt jevn fordeling av elever i fra de tre klassetrinnene, med en noe lavere andel fra Vg3.
Fordelingen av elever tilsvarer ganske nøyaktig fordelingen i elevmassen med noe forskyving mellom Vg1 og Vg2. Elevmassen totalt fordeler seg slik: Vg1 39 %, Vg2 33 % og Vg3 27 %. Utvalget av respondenter er dermed ganske representativt sammenlignet med hvordan elevtallet er fordelt på de ulike videregående trinnene.
Omtrent 3 % av respondentene var ikke elever i et vanlig studieprogram, de er tidligere elever, privatister, hospitanter eller annet.
De fleste informantene har valgt selv å være i biblioteket: ca 25 % oppgir at de er sendt dit av lærer. Denne andelen er den samme for YF-elever og SF-elever. I begge gruppene oppgir ca 75 % at de har gått til læringssenteret på eget initiativ.
De aller fleste av respondentene hadde vært i læringssenterets 1. etasje. 12 % melder at de har oppholdt seg i 2. etasje, mens 4 % har vært i begge.
Det er vesentlig overvekt av respondenter fra studieforberedende fag, 75 %. Blant yrkesfagelevene er det fagene HO og SS som er klart mest representert (ca 5 % av alle respondentene, mer enn 50 % av YF-brukerne).
Vi har kartlagt hva elevene sier de har gjort i biblioteket (flere mulige svar pr respondent). 60 % av svarene nevner lekser som en aktivitet.
Respondentene fordeler seg jevnt i forhold til hvilke(n) økt de har vært i biblioteket blant de tre første øktene, fra 23 - 27 %. Det er 12 og 13 % som oppgir at de har vært i biblioteket i friminutt eller 4. økt.
Noe av det trafikktellinger ikke kan svare på, er hva brukerne har gjort i læringssenteret. Kortintervjuene kan gi noe informasjon om det. Her er flere svar mulig, så N=2496. Kategoriene er grove. Noe av utfordringen ved oppsettet av kategoriene var at det skulle være mulig å svare raskt.
Det er svært interessant å se forskjellene på hva elever fra YF og SF har gjort. Det er stor forskjell på hvor mange respondenter det er (1652 fra SF og 426 YF).
De klart fleste av YF-respondentene har brukt samlingene. Den uken innsamlingen av data pågikk, var siste uke i leseprosjekt for Vg1 YF. De siste ukene i leseprosjektet hender det at pågangen rundt utlån og veiledning avtar noe sammenliknet med de første ukene. Men likevel har 14 % snakket med en bibliotekar og det kan tyde på noen henvendelser for å finne bok å lese i leseprosjektet. Her kan det være nyttig for oss å se nærmere på hva elevene faktisk har lånt. Vi kan sannsynligvis supplere informasjonen noe ved å ta ut utlånsstatistikk for de ulike klassene, men dette har vi ikke prioritert i denne omgang. En liten andel av YF-respondentene (4 %) oppgir at de har brukt bibliotekets pc, lånt lader el.l.
De klart fleste (til sammen nesten 60 %) av SF-elevene har jobbet med skolearbeid - i gruppe eller individuelt. En vesentlig mindre andel av SF-elevene har snakket med en bibliotekar, bare 6 %, og kun 1 % av dem har brukt pc, lånt lader el.l.
Det kan være interessant å se fordelingen mellom ulike klasser innen henholdsvis SF og YF.
Det er store variasjoner blant de ulike YF-klassene: nesten halvparten av YF-elevene kommer fra to faggrupper, Helse- og Omsorg og Salg- og service. Det kan henge sammen med to ting: at den fysiske plasseringen av klasserommene til disse to er i samme bygg som Læringssenteret, og at begge klassekodene inkluderer fag med både fagbrev og studiespesialisering .
Andelen SF-elever som går i IB-klasse og som var på biblioteket denne uken er 10 %, noe som er representativt for andelen IB-elevene utgjør i elevmassen på SF (8 %). Dette er annerledes for elevene på Musikk, dans og drama: de utgjør også 10 % av alle elevene på SF, men utgjør kun 4 % av de SF-elevene som besøkte biblioteket. Det er grunn til å merke seg at andel av besøkende fra SF som går på idrettsfag er helt representativ i forhold til andelen av alle SF-elever (25 %), selv om disse har klasserom i motsatt ende av bygningsmassen på SVGS.
I tillegg er det særlig viktig å merke seg at siden alle dataene er samlet inn i løpet av den samme uken, er denne fordelingen særlig sårbar i forhold til om noen klasser har eksamen, er ute i praksis el.l. i denne uka.
Det er særlig to typer data som er viktige fra denne undersøkelsen: hvilke klasser respondentene går i og hva ærendet deres på biblioteket er. Dette er data vi ikke kan få tak i på annen måte enn å spørre brukerne individuelt. Vi har både informasjon om klassetrinn og klassebetegnelse. Et klart flertall (ca 75 %) går i SF-klasser og av disse er det klart flest i ST-klasser. Av hele elevmassen er omtrent 65 % SF-elever, av disse er ca 40 % i ST-klasser. Blant YF-respondentene er de aller fleste fra HO og SS-klasser. Det er omtrent like andeler fra Vg1, Vg2 og Vg3, færrest fra Vg3.
Det er stor forskjell på hva YF og SF-respondentene rapporterer at de har brukt læringssenteret til. Mens nesten 60 % av respondentene fra SF har jobbet med skolearbeid alene eller i grupper, gjelder det samme bare 16 % av YF-respondentene. Blant elevene fra YF oppgir 35 % at de har brukt samlingene til LS, f.eks. lånt / levert bøker eller annet materiell.
Videre oppfølging av undersøkelsen
Dette var den metoden som gir oss mest innsikt i hvilke elevgrupper LS faktisk når og hva de ulike elevgruppene bruker biblioteket til. Funnene bekrefter også de ansattes inntrykk av at læringssenteret har mange faste brukere: mange av de samme elevene er innom/bruker LS flere dager i uken, ref. utfordringen med at disse ble etter hvert lei av besvare kortintervjuet siste del av uka.
Funnene er en god beskrivelse av denne uken av skoleåret, men vi kan ikke vite hvor representative dataene er for skoleåret gjennom. Undersøkelsen kunne med fordel vært gjennomført på nytt, men siden gjennomføringen bød på så store utfordringer i denne formen, bør en finne andre metoder som gir samme data.
Det er mulig å dypdykke mer i detaljene angående elevgrupper og klassekoder for å i større grad se på akkurat hvilke klasser som har brukt LS. Vi har valgt å ikke gjøre det i denne sammenhengen, men det er svært aktuelt å se nøyere på dersom vi får tallmateriale fra andre undersøkelsesperioder å sammenlikne med.