Bakgrunnen for årets oppgave er den fremtidige utviklingen av Nyhavna som bydel hvor studentene har prosjektert forslag for en urban offentlig bebyggelse i de sentrale områdene og på kullkranpiren. Her finner vi i dag en del lagerhaller, næringsbygninger og krigsminner, og studentene har selv måttet ta stilling til hvilke av disse eksisterende strukturene de ønsker å bevare, gjenbruke eller rive, sett i lys av diskusjoner om program, bærekraft, utnyttelse, grad av offentlighet og arkitektonisk kvalitet.

I den rådende (økonomiske) tenkning er bygninger investeringsobjekter med en avskrivningstid på noen tiår. Skal vi klare paradigmeskiftet til et nullutslippssamfunn må vi med få unntak tenke mye mer langsiktig. Bygninger og bymiljøer må være bestandige; de må kunne tåle tidens tann, endret bruk, et tøffere klima og ikke minst oppfattes som både solide, nyttige og vakre av (by)brukerne. Vi som planleggere og arkitekter må sikre at bygningene kan bestå og tilpasse seg endrete rammebetingelser, og da vil tema som generalitet, fleksibilitet og elastisitet, samt gjenbruk av bygninger og material-ressurser være sentrale.

Disse tematikkene har studentene diskutert i et variert utvalg av programmer på de ulike tomtene, og mellomrommene, på Nyhavna. Overordnet har de jobbet med:

• ByensHus, generell urban bebyggelse definert av offentlige førsteetasjer med mer private programmer over.

• FolketsHus, et åpent samlingssted for befolkningen, lokale grupper, gründere og etablerte kulturaktører.

• VitensHus, et vitensenter som formidlingsarena av kunnskap fra naturvitenskap, kunst, kultur mm.

• KunstensHus, magasiner med verksteder og arbeidsplasser for konservatorer m.m. samt et besøksmagasin som er helt eller delvis åpnet for besøkende – på kunstens premisser.

• HavetsHus, et sted for forskning på havet og maritim teknologi med verksteder og testfasiliteter som gir tilgang til fjorden.

• AktivitetensHus og folkebad, et sted for uformell fysisk aktivitet og sosiale møter som supplerer mer etablerte idrettsanlegg og -foreninger.

Med disse mer eller mindre generelle beskrivelsene som utgangspunkt har hver gruppe videreutviklet og spesifisert sitt prosjekt, slik at ingen er like, hverken i program, størrelse eller utforming. For å kunne håndtere og omsette de nevnte ambisjonene med høy kvalitet har studentene måttet øve seg i kritisk tenkning, manøvrert i usikkerhet og balansert mange parametere samtidig.