Bakgrunnen for oppgaven i Arkitektur6 våren 2022 (Studio KAMD) var den pågående campusutviklingen på og i området rundt Gløshaugen i Trondheim, hvor fokuset lå på området mellom Studentersamfundet og Grensen. Oppgaven tok utgangspunkt i samlingen av studieretningene og aktivitetene innenfor kunst, arkitektur, musikk, teatervitenskap og design, med et særskilt fokus på at KAMD skulle være universitetets synlig utadrettet samling- og henvendelsespunkt mot byen.
Arkitekturen i KAMD har nasjonal og internasjonal betydning , blant annet fordi det for første gang Norge bygger en ny skole for arkitektur, design, kunst, musikk, drama og media. Den nasjonale betydningen forplikter Statsbygg og NTNUs campusprosjekt til å lage de beste rammene for en arkitektur med høy kvalitet på alle nivåer. Gjennom undersøkelser av alternative utforminger, muligheter for flerbruk, tilgjengeliggjøring og gode offentlige arealer, er prosjektene i Studio KAMD blitt et viktig innspill til utviklingen av fremtidens universitetsbygg.
Som blant annet Steward Brand viser i How Buidlings learn[1] endrer en bygning bruksområde mange ganger i løpet av sitt livsløp. Det vil også gjelde for fremtidens universitetsbygninger, og de nye og transformerte bygningene mellom Samfunnet og Grensen må derfor prosjekteres i et langsiktig perspektiv med en stor grad av generalitet og tilpasningsdyktighet. Bærekraftig arkitektur er avhengig nettopp av at vi kan utvikle tilpasningsdyktig arkitektur med høy grad av generalitet som samtidig er tilpasset dagens bruk, identitet og atmosfære.
Parallelt til Studio KAMD foregikk det en rekke viktige aktiviteter i det «virkelige» KAMD prosjektet, og i kurset ble det gjennomført en serie med idéverksteder hvor studentene i Studio KAMD, sammen med andre inviterte deltagere, utviklet alternative konseptuelle tilnærminger, innspill og kommentarer til området, form, bruk, innhold, organisering og sammensetning mm.
For å kunne håndtere og omsette alle de nevnte ambisjonene med høy kvalitet, har studentene måtte øve seg i kritisk tenkning, lært å manøvrere i usikkerhet og balansert mange parametere samtidig. Det vil si at til tross for et stort spenn og mangfold av tematikker, ambisjoner og utfordringer, så har hvert enkelt prosjekt måtte etablere sitt eget definerte hierarki av problemstillinger, hvor ikke alle problemstillingene er blitt håndtert i like stor grad eller med samme presisjon.
For å få til alt dette, forutsettes det både en del prøving og feiling, åpne og usikre rammer, samt samhold og trygghet mellom studentene. Og i den sammenheng, er praksisfellesskapet (community of practice) blant studentene den viktigste læringsarenaen i (ut)dannelsen.
Sammen med studentene har vi hatt et flott semester, kurs og studio med mye læring, diskurs, gode arkitekturprosjekter artige opplevelser og sist men ikke minst, en hel del mestring.
Tusen takk til alle studenter og andre som deltok i semesteret, og tusen takk til Studio KAMD
- Steffen Wellinger, Erik Hofsbro og Mari Synnøve Gjertsen
for underviserteamet
[1] Brand. (1994). How buildings learn : what happens after they're built (pp. VIII, 243). Viking.