Arkitektur 6 er det siste semesteret i grunnutdanningen for arkitektstudentene ved NTNU. En sentral målsetting i kurset er en oppsummering av grunnutdanningen og samtidig en myndiggjøring av studenten som utøver og utforsker av faget. Eller for å si det helt enkelt:

I stedet for å lære bort arkitektur, skal det (ut)dannes arkitekter.

I arkitektur 6 skal kunnskapselementer som er blitt undervist og lært tidligere repeteres, anvendes og kombineres med nye aspekter. Gjennom studieløpet har studentene gjennomført flere styrte løp (gjennom veiledninger og oppgavestillinger) som vi ønsker å utvikle videre til en prosess som er mer selvbestemt og generert gjennom prosjektet. Denne arkitektoniske dannelsen er krevende, noen ganger frustrerende og krever en stor grad av motivasjon.

Arkitektur 6 er et ”grunnkurs” og her skal det læres verktøy, ferdigheter og kompetanse som er nødvendig for å kunne prosjekterer større bygninger i en urban kontekst. Det er en omfattende oppgave for studentene, men likevel mener vi at må utfordre oss selv, de faglige rammene og tillate usikkerhet for å skape drømmer, utopier og stille spørsmål som kan bringe en ny dimensjon på banen.

Vi lever i en brytningstid med sosial, økonomisk og økologisk usikkerhet som vil påvirker faget på mange måter og omfattende nytekning i forhold til lokalisering, forbruk, transport, material- og arealbruk og mye mer er nødvendig. For å lykkes med å skape en bedre og bærekraftig verden må vi kunne etablere bygninger og bymiljøer som er ressursvennlig og ikke minst inspirerer til miljø- og helsefremmede atferd. Det helt avgjørende å ha fokus på mennesker og sammen skape grunnlaget for og gjennomføre de dyptgripende samfunnsendringene som kreves.

Designer Bruce Mau beskriver en god designprosess som å være “lost in the woods” (Hyde 2012) og så finne veien ut gjennom å modifisere kjent og ny kunnskap. Det ligger noen utfordringer på veien, men om vi får det til, finner lysningen eller kommer oss ut av skogen, så er det verdt turen og innsatsen.