OPPGAVEN 2017: KAM

HER finner du studentforslagene for KAM på Leütenhaven i Trondheim. Klikk på bildeteksten for å få frem tegninger og studentenes beskrivelser av prosjektene. Prosjektforslagene er utarbeidet våren 2017 i gruppearbeid ved Fakultet for Arkitektur og Design.  

Utøvelsen av Musikk, Kunst, Arkitektur og Design har vært tett inspirert av hver-andre og knyttet tett sammen gjennom historien.  Fagfeltene deler mange av de historiske  referansene, felles metodikk, teorigrunnlag og tilnærming til skapende prosesser. Utøvere og verkene har mye tilfelles, og fra midten av 1800-tallet til Bauhaus i Dessau har også  ideen om “Gesamtkunstwerk” vokst frem. Dans, musikk, kunst og kunsthåndverk var fag som ble undervist ved Bauhaus til de samme studentene og er et eksempel på ideen om tett samspill mellom kunstuttrykk og arkitektur.

I de senere årene har en større kompleksitet i fagene og ønske om spesialisering ført til at man har driftet noe fra hverandre. En samlokalisering vil gi anledning til å finne tilbake til felles røtter og samtidig bruke forskjellene som utgangspunkt til kritisk nytekning. Fysisk utforming og organisatoriske grep kan legge til rette til for mange ulike grader av samarbeid og felles prosjekter i utøvelse, forskning og undervisning. Ideen om å samlokalisere miljøene for kunst, arkitektur, musikk og design i samme bygningskompleks ble omfanget og grundig utredet allerede i 2011/2012.  KAM-senteret” var og er i NTNU´s campus planer tenkt plassert på “fengselstomta” i tett naboskap og sambruk med Studentersamfundet. 

I arkitektur6 2017 ønsker vi å bruke programmet for KAM til å undersøke hvilke muligheter til samspill med by- og kulturfunksjoner oppstår ved å legge univer-sitetsfunksjoner til Leüthehaven i Midtbyen. I område rundt Leüthenhaven finnes det med Trøndelag Teater, Byscenen og er flere kulturaktører som kan invitere til sambruk og samspill. Sambruk med eksisterende og nye byfunksjoner har som nevnt i introduksjonen et stort potensial i å trigge nye undervisningsmodeller, åpne et demokratisk universitet mot samfunnet og legger opp til en elastisk bruk som kan redusere bygget areal og investeringer. I reguleringsplanen for Leüt-henhaven ligger det også en forutsetning om et offentlig grøntområde som kan programmeres til bruk gjennom KAM aktiviteter som utekonserter, 1:1 bygging og skulpturer med mer.

En kombinasjonen av en lokaliseringsdiskusjon og nye måter å tenke universi-tetsarealer på, danner et rikt og spennende grunnlag for våre undersøkelser og prosjekter i arkitektur6.