Velkommen til Urban Studio 2025

God arkitektur balanserer  ofte mellom drømmene om en bedre fremtid og samfunnsutviklingens harde realiteter. Vi har kommet oss gjennom en pandemi, og blir nå utfordret av ustabil geopolitisk situasjon. Samtidig minner stadig er nye rapporter om klima- og naturkrisen oss en stadig påminnelse om at vi må sette i verk drastiske endringer., Vog vi er alle klar over at byggenæringen, gjennom sitt omfattende forbruk av landskap, materialer, energi og ikke-fornybare ressurser, har et stort  (med)ansvar. For å nå bærekrafts- og klimamålene innen 2030 er det nødvendig med en ny økologisk forståelse som samtidig tar hensyn til demokratisk legitimitet, og arkitekturens iboende langsiktighet.

Initiativ som New European Bauhaus[1] (NEB) utfordrer tekno-fiks løsningene som dominerer diskursen i dag, og peker på at en helhetlig bærekraftig by- og samfunnsutvikling er basert på kultur, dannelse, medbestemmelse, kunst og i ikke minst god arkitektur.

Det behøves en forståelse av den byen og konteksten bygningen er, og blir, en del av. Det å ivareta, og legge til rette for, mulighetene for lik tilgjengelighet og delaktighet er grunnleggende for å kunne opprettholde et inkluderende og demokratisk samfunn. Foruten å være fysiske objekter må bygningene våre og de offentlige rom skape gode rammer for sosiale og mellommenneskelige relasjoner og møter, uavhengig av fysiske, etniske, kulturelle eller sosioøkonomiske forutsetninger. Bymiljøene og arkitekturen skal ikke bare tilfredsstille funksjonelle behov, de skal også bidra til å skape en atmosfære som kan berøre oss emosjonelt. John Erik Pløger formulerte det i 2019 som performativ vs. affektiv urbanisme[2], og noen av de samme diskusjonene finner vi igjen hos filosof Gernot Böhme, blant annet i hans The Aesthetics of Atmospheres[3] fra 2017.  Nyere forskningen i nevrovitenskap, og selvsagt også Arkitekturopprøret, er ytterlige innspill som setter diskursen om estetikk og poesi i arkitekturen på dagsorden.

I Urban Studio undersøkes de overordnede temaene økologi og bærekraftig livskvalitet i hovedsak gjennom arkitektonisk prosjektering i sammenheng med , men også gjennom en teoretisk diskurs og refleksjon.

Med sin undertittelen Tidsspekulasjoner, har Urban Studio i år fått en tematikk som skal hjelpe oss med å konkretisere noen av de overordnete problemstillingeneutfordringene vi står overfor. Allerede i 1972 definerte daværende RIBA president Alexander Gordon god bærekraftig arkitektur som bygninger med «long life», «loose fit» og med lav energibruk[4]. «Long life» og «loose fit» er knyttet tett sammen og påvirker måten vi prosjekterer på; tilpasningsdyktige løsninger må diskuteres i forhold til alle aspekter i arkitekturen. Legger vi til det store potensialet i å lære av vår rikholdige arkitekturhistorie, mener vi at Tid & Arkitektur er en god tematikk for å utvikle bærekraftig arkitektur.  For å kunne transformere bygningene, samfunnet og vår livsstil,  til en varig bærekraftighet må vi kunne beholde helhetsperspektivet og planlegge på lang og kort sikt samtidig. I kombinasjon med det å ivareta, restaurere og transformere eksisterende bygninger, må vi sørge for at de bygningene vi skaper står seg for fremtiden. Varighet handler om , både kvalitetsmessig, med tanke påkvaliteter, form, materialer og detaljer, men også om programmering og mulig fremtidig bruk. 80% av morgendagens bygninger er allerede bygget, og svært mye av denne bygningsmassen er moderne anonymarkitektur (lagere, verksteder, industribygg, boligblokker) som skal få ny bruk og nytt liv, uansett hvor mye de utfordrer våre estetiske preferanser.[CS1] 

Som blant annet Steward Brand viser i How Buidlings learn[5],  endrer en bygning bruksområde mange ganger i løpet av sitt livsløp, og arkitektur må derfor prosjekteres i et langsiktig perspektiv med en stor grad av generalitet og tilpasningsdyktighet. Vi må se bygningens levetid forbi den første bruken, og legge opp til muligheten for fysiske og programmatiske forandringer i takt med tiden.

Bærekraftig arkitektur er avhengig av nettopp dette, samtidig som den er tilpasset dagens bruk, identitet og atmosfære. Dilemmaet som oppstår mellom varighet i arkitekturen og behovet for raske utslippskutt mot 2030 må også tas på alvor. Legger vi til det store potensialet i å lære av vår rikholdige arkitekturhistorie, mener vi at diskusjon av Tid er en god driver for utvikling av bærekraftig arkitektur. 

Fra Alexander Gordons formaning i 1972, og mange tiår fremover, var energibruk en viktig utfordring. Her har vi kommet et godt stykke på vei, men ser samtidig at areal- og materialbruk er store drivere av utslipp og naturtap. Bevaring av verdiene i eksisterende bebyggelse og materialer er altså avgjørende for å kunne redusere byggeriets ressursforbruk. Sirkulære materialkretsløp er et viktig bidrag og et fokus i Ark 6 Ppå grunn av potensialet til å påvirke byøkonomi samt prosjektering, konstruksjon og uttrykk av arkitektur, er sirkulære materialkretsløp et fokus i Urban Studio. Futurebuilts kriterier for sirkulære områder og bygninger og  Copenhagen Lessons 10 prionsipper for å nå FNs bærekraftsmål[6], skal anvendes i prosjekteringsoppgavene.  

Et annet viktig aspekt i Urban Studio er temaet offentlighet. I sin bok Buildings and dwelling: ethics for the city fra 2020 minner bysosiolog Richard Sennett oss om viktigheten at et godtav samspillet mellom det bygde miljøet («Ville») og det sosiale livet (Cité) er avgjørende for bykvalitet.  For å kunne prosjektere urbane bygninger, behøves en forståelse av og innsyn i den byen og konteksten bygningen er og blir en del av. Det Åå ivareta og legge til rette for mulighetene for lik tilgjengelighet og delaktighet er grunnleggende for å kunne opprettholde et inkluderende og demokratisk samfunn. Foruten å være fysiske objekter må bygningergene våre , og de offentlige rom, skape gode rammer for sosiale og mellommenneskelige relasjoner og møter -  , uavhengig av fysiske, etniske, kulturelle eller sosioøkonomiske forutsetninger.

Bymiljøene og arkitekturen skal ikke bare tilfredsstille funksjonelle behov, de skal også bidra til å skape en atmosfære som kan berøre oss emosjonelt. John Erik Pløger formulerte det i 2019 som performativ vs. affektiv urbanisme[7], og noen av de samme diskusjonene finner vi igjen hos filosof Gernot Böhme, blant annet i hans The Aesthetics of Atmospheres[8] fra 2017.  Nyere forskning i nevrovitenskap, og selvsagtmen også Arkitekturopprøret, utgjør ytterlige innspill som setter diskursen om estetikk og poesi i arkitekturen på dagsorden.

“The Great Repair” er en oksymoron. Tittelen fanger samlingen mellom to tilsynelatende motstridende prinsipper: ambisjonen om systemisk endring og reparasjonshandlingen.

Filosofen Eva von Redecker formulerer denne tanken:

“We face such an enormous need for transformation that it would be downright absurd to disregard the most radical term for change that we have in our political vocabulary. The question is how to fill it with meaning. I understand revolution less as a break and more as an interstitial change, a change that creates the new through and out of the in-between spaces of the old.”[9]

Forvandlingen av et samfunn kan altså bare forstås i sammenhengen mellom endringer som er gjort i dets politikk og praksis.3 Dette er fordi sosiale ordener er langt fra abstrakte formasjoner. De må kontinuerlig produseres og reproduseres gjennom praksis. Denne sammenhengen kommer til uttrykk i de to komplementære ARCH+-utgavene The Great Repair: Politics for the Repair Society og The Great Repair: A Catalog of Practices.

I en studiobasert modell for arkitekturutdanningen undersøkes overordnede problemstillinger gjennom konkrete prosjekteringsoppgaver.  Bakgrunnen for vårens oppgaver i Urban Studio er den pågående byutviklingsprosessen på TempeTempe-Sorgenfri i Trondheim, som på sikt skal transformere dagens «gjennomfartsbydel» til en bærekraftig og mangfoldig sentrumsbydel. Området som er preget av biltrafikk, industri- og lagervirksomhet, småhus- og blokkbebyggelse og eksisterende bygninger som ressurser, er et spennende undersøkelsesområde.

Urban Studio er delt inn i tre studio som vil komme med tre forskjellige forslag for Tempe-Sorgenfri. I hvert studio skal studentene i  grupper prosjekterer De 36ca. 35 prosjekteringsgruppene skal prosjektere en bymessig bebyggelse på 12 forskjellige tomter. Prosjekteringsgruppene skal arbeide sammen om utforming av blå-grønne strukturer, offentlige rom og, -slik at Urban Studio til semesterslutt vil bestå av flere arkitektoniske forslag for de sentrale deler av Tempe. Blant annet skal det arbeides og presenteres på en felles bymodell i skala 1:200modell. For å teste planforslaget for området vil studioene (R,G,B) ta utgangspunkt i tre forskjellige utnyttelsesgrader.

Tempe-Sorgenfri er en av tre bydeler som har inngått avtale med staten for å bedre bomiljø, boforhold og levekår. Områdesatsingen skal bidra til en varig forbedring av tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst. Områdesatsingen på Tempe-Sorgenfri startet opp i 2022 og fokuserer på å styrke samfunnsstrukturen gjennom ulike tiltak som forbedret infrastruktur, grøntområder, og sosiale møteplasser. Sentrale temaer som integrering, like muligheter, og medvirkning er viktige elementer i utviklingen av en sosialt bærekraftig bydel.

Gjennom Urban Studio håper vi å videreføre denne visjonen ved å utvikle prosjekter og bydeler som både ivaretar områdets historie og fremmer bærekraftig vekst. Sammen skal vi finne ut av hvordan Tempe-Sorgenfri kan gå inn i sin neste fase og skape bydelsforslag som fremmer sosial samhandling og styrker det lokale felleskapet.

Høy arkitektonisk kvalitet i hvert enkelt prosjekt basert på tidsspekulasjoner, sirkularitet og offentlighet er en selvsagt målsetting[SW2] . For å kunne håndtere og omsette de nevnte ambisjonene, må vi øve oss i kritisk tenkning, lære oss å manøvrere i usikkerhet og kunne balansere mange parametere samtidig. Det vil si at til tross for et stort spenn og mangfold av tematikker, ambisjoner og utfordringer, vil Hhvert enkelt prosjekt må tte etablere og studere  sitt eget definerte hierarki av problemstillinger.

Begrepet studium kommer fra latin og betyr «å streve/iver etter lærdom gjennom en systematisk (...) arbeid for å sette seg inn i, lære fag, kunst e.l.»[10]. Gjennom undervisningen kan det formidles noen deler av dette systematiske arbeidet. Samtidig forutsetter et universitetsstudium også en egeninteresse og selvgenererte studier utenfor tilbud og krav som er definert gjennom undervisningsopplegget. For dybdelæring og faglig utvikling er det helt avgjørende at dere selv har ønsker og motivasjon til å studere.

Praksisfellesskapet (community of practice) blant dere studentene er i denne sammenhengen den viktigste læringsarenaen i (ut)dannelsen. Del ideer, diskuter, vær kritisk, våg å utfordre hverandre samtidig som dere er støttende medmennesker og venner!

I løpet av de fem foregående semestrene i grunnutdanningen har dere tilegnet dere kunnskap om ulike temaer som tektonikk, bolig og by, samt tilnærmet dere prosjekteringen ved bruk av forskjellige metoder og analyseverktøy. Dere oppfordres til å utnytte denne kunnskapen, reflektere over den og ta den i bruk sammen med nye problemstillinger. Evnen til å stadig tilegne seg ny kunnskap, legge på lag for lag og syntetisere disse er avgjørende ikke bare for å styrke deres forståelse, men også gjøre dere i stand til å utvikle løsninger som er innovative samtidig som de har arkitekturfaglig tyngde.

Samfunnsutfordringen setter rammen for Urban Studio, samtidig er vårt fags potensiale langt større enn å løse problemer – Gjennom god arkitektur kan vi utvikle nye alternativer for en bedre fremtid.

[1] “The New European Bauhaus this is not just an environmental or economic project: it needs to be a new cultural project for Europe. Every movement has its own look and feel. And  we need to give our systemic change its own distinct aesthetic – to match style with sustainability”  Ursula von der Leyen

[2] Pløger, John (2019). Affektiv urbanisme, performative byrom og eventalisering av bylivet. Bysamfunn. ISBN: 978-82-15-03005-0. Universitetsforlaget. Kapitel 6. s 84 - 97

[3] Böhme, G., & Thibaud, J. P. (2016). The aesthetics of atmospheres. Routledge.

[4] Gordon, A. (1972) Designing for survival: the President introduces his long life/loose fit/low energy study, Royal Institute of British Architects Journal, 79(9) 374-376.

[5] Brand. (1994). How buildings learn :learn: what happens after they’re built (pp. VIII, 243). Viking.

[6] https://www.uia-architectes.org/en/news/copenhagen-lessons/

[7] Pløger, John (2019). Affektiv urbanisme, performative byrom og eventalisering av bylivet. Bysamfunn. ISBN: 978-82-15-03005-0. Universitetsforlaget. Kapitel 6. s 84 - 97

[8] Böhme, G., & Thibaud, J. P. (2016). The aesthetics of atmospheres. Routledge.

[9] Eva von Redecker, “Repair and Revolution,” in: ARCH+ 253 The Great Repair – A Catalog of Practices (2023).

[10] https://naob.no/ordbok/studium