Emnebeskrivelse - Ark6 - Store bygninger i plankontekst: ntnu.no/studier/emner/AAR4465

“Min refleksjon er (….) at tvilen, kritikken, tenkningen, kausaliteten og den økologiske forståelsen må løftes høyere i arkitekters utdanning - som motkraft til den til enhver tid hegemoniske ideologi - fordi det er som (…) Gregory Bateson (1972) postulerer; ”We are not outside the ecology for which we plan - we are always and inevitably a part of it”

NAL president Gisle Løkken, 11.2018

Omtrent samtidig med NAL presidentens utfordring, minnet den siste klimarapporten fra IPCC og IPBES sin rapport on biodiversity and ecosystem services oss på at vi må sette i verk drastiske og hurtige endringer – en helt ny økologisk forståelse som påvirker alle våre handlinger er nødvendig. I dette bildet har byggenæringen gjennom sin omfattende forbruk av landskap, materialer, energi og ikke fornybare ressurser et stort (med)ansvar.

Den tyske arkitekturorganisasjonen BDA har våren 2019 kommet med et manifest som tar denne utfordringen på alvor men peker også på mulighetene. «En økologisk drevet endring krever ideer og kreativitet. (….)Derfor er vår forestillingsevne, vår fantasi, så betydningsfull for å gi svar på spørsmålet om hvordan vi ønsker å leve i fremtiden. Vi former denne fremtiden nå. Vår konseptualisering av byer, infrastruktur, boliger, produksjons- og kontorbygg vil være avgjørende for hvordan folk kan forene sine liv med miljøet. Arkitekter og byplanleggere bidrar med konkrete impulser i prosessen, og kan derved være katalysatorer for den nødvendige reorientering. (BDA, 2019)

Det står virkelig mye på spill nå – arkitektur kan gjør en forskjell!

Nødvendigheten til å handle raskt og arkitekturens iboende langsiktighet bringer opp en rekke dilemmaer som vi må anerkjenne som gode utgangspunkt for diskurser i retning av en faglig nyorientering – et paradigmeskifte.. De omveltende forandringene dette vil medføre må ha demokratisk legitimitet og et felles eierskap. Våre byer og bygninger må derfor være viktige bidragsytere for å oppnå bærekraftig livskvalitet for så mange mennesker som mulig – og det både i Norge og globalt. Tematikken vil bringe opp refleksjoner og forslag som kan supplere og utfordre de teknologitunge løsningene som kun har ført til at overfladiske løsninger dominerer diskursen i dag. I vårens semester vil vi undersøke hvordan de overordnede temaer økologi og bærekraftig livskvalitet kan undersøkes med hjelp av arkitektonisk prosjektering og forankres i helheten av FNs 17 bærekraftsmål.

Det tredje fokusområdet for Arkitektur 6, offentlighet, skal undersøkes på by- og bygningsnivå, med særlig fokus på overgangene mellom disse to. Med Offentlighet (Publicness) menes livet utenfor den private sfæren, og det bygde miljøet er med på å sette rammene for hvordan vi fungerer i samspill med andre mennesker. Det er derfor viktig å se prosjektene i lys av at de er en del av de fysiske rammene for vår offentlighet og se dette i sammenheng med temaer som demokrati, inkludering, mangfold og åpenhet. De fysiske strukturene blant settes i relasjon til sosio-økonomiske aspekter, trygghet og adferd, og temaet er[JR1] omfattende diskutert blant annet gjennom Nollis kjente kart av Roma (1748), Jan Gehls Life between buildings (1971) og Varnas publicness star fra 2011.

Dette er særlig relevant når det gjelder offentlige bygg i en urban kontekst.

Kunnskapsgrunnlaget skal overføres og anvendes på prosjektering av bygninger gjennom undersøkelser av de første etasjene, porøsitet, overgangsarealer, fasadeutforming, programmering og delklimatisering med mer. Målsettingen er en urban morfologi som legger til rette for et aktivt, trygt og mangfoldig byliv - inne som ute, sommer som vinter.

Bakgrunnen for vårens oppgaver i Studio Nyhavna er den pågående byutviklingsprosessen på Nyhavna i Trondheim, som på sikt skal transformere dagens industrihavn til en bærekraftig, aktiv og fremtidsrettet sentrumsbydel. Nyhavna er et interessant undersøkelsesområde, og i dag finnes det allerede blant annet enestående kulturminner, kulturproduksjon, havnevirksomhet og bygninger som ressurser for forskjellige former for ombruk.

De to masterkursene som er tilknyttet Studio Nyhavna skal arbeide med boliger samt barne- og ungdomsskole. Studentene i Arkitektur 6 vil ha prosjektering av en bymessig bebyggelse med stor grad av generalitet og varighet som oppgave. I vårens semester vil alle grupper prosjektere på «sin unike» tomt/kvartal slik at Studio Nyhavna til semsterslutt vil komme opp med arkitektoniske forslag som omfatter store deler av Nyhavna. Blant annet skal det arbeides og presenteres på en felles bydelsmodell i målestokk 1:200. Høy arkitektonisk kvalitet av hvert enkelt prosjekt basert på de tre fokusområdene økologi, livskvalitet og offentlighet er en selvsagt målsetting.

For å få til alt dette må vi øve oss i kritisk tenkning, kunne manøvrere i usikkerhet og balansere mange parameter. Gisle Løkken gir oss innspill også til denne arkitektoniske dannelsesreisen:

”I dette (noe overfladisk beskrevet) bildet utdanner vi arkitekter som langt på vei behersker teknologien - tilpasser seg kapitalen og de skiftende hegemoniske forestillinger om form og arkitektur, men som - og dette er min påstand - burde hatt bedre trening i selvstendig kritisk tenkning. (Løkken, 2018)

Fellesskapet i studioene er kanskje den viktigste læringsarenaen i (ut)dannelsen til kommende arkitekter. Med vårens Studio Nyhavna, sammensatt av studenter fra Arkitektur 6 og de to masterkursene «offentlige programmer» og «bolig» samles studenter fra 3.-5. år med forskjellig erfaring, kunnskap og ståsted. Vår oppfordring til studentene er denne: Utnytt denne ressursen! Del ideer, diskuter, vær kritisk, våg å utfordre hverandre samtidig som dere er støttende medmennesker og venner!

Vi gleder oss til et nytt semester med læring, diskurs, gode arkitekturprosjekter og overraskelser.