Våren 2019 kom den tyske arkitekturorganisasjonen BDA med et manifest som tar denne utfordringen på alvor, men som også peker på mulighetene. «En økologisk drevet endring krever ideer og kreativitet. (….)Derfor er vår forestillingsevne, vår fantasi, så betydningsfull for å gi svar på spørsmålet om hvordan vi ønsker å leve i fremtiden. Vi former denne fremtiden nå. Vår konseptualisering av byer, infrastruktur, boliger, produksjons- og kontorbygg vil være avgjørende for hvordan folk kan forene sine liv med miljøet. Arkitekter og byplanleggere bidrar med konkrete impulser i prosessen, og kan derved være katalysatorer for den nødvendige reorientering.»

Omtrent samtidig, minnet den siste klimarapporten fra IPCC og IPBES sin rapport ‘on biodiversity and ecosystem services’ oss på at vi må sette i verk drastiske og hurtige endringer – det er nødvendig med en ny økologisk forståelse som faktisk påvirker våre handlinger. I dette bildet har byggenæringen gjennom sin omfattende forbruk av landskap, materialer, energi og ikke-fornybare ressurser et stort (med)ansvar.

Futurebuilt (Futurebuilt.no) har siden 2010 vært en viktig ressurs og pådriver for bærekraftig arkitektur og byutvikling. Vi er derfor fornøyd og takknemlig for at Futurebuilt våren 2021 i en pilot vil bidra som undervisningspartner til Arkitektur6.

Den pågående pandemien begrenser tilgangen til mange av våre sosiale og kulturelle møtearena og vi oppholder oss mer i boligen vår og etablerer nye rutiner med hjemmekontor, andre døgnrytmer, trening ute i nærmiljøet med mer. Etterhvert vil vaksinasjon sakte men sikkert gi oss mulighet til å være samlet sosialt igjen og mye vil gå tilbake til «normalen». Hva ønsker vi at den «nye» normalen skal være, og hva slags lærdom kan vi ta fra de felles erfaringene vi har gjort oss? Hvordan vil boligformer, nærområder , arbeidsplasser osv utvikles med grunnlag i erfaringene fra «koronasituasjon» ?

For å nå klima- og FNs bærekraftsmål innen 2030 må vi handle raskt samtidig som vi må ta hensyn til demokratisk legitimitet, samt byenes og arkitekturens iboende langsiktighet. Som også EU´s rådpresident Ursula van der Leyen understreker det gjennom sitt initiativ for «New European Bauhaus» i 2020, må vi gjennom kultur, dannelse,kunst og arkitektur bidra til en helhetlig bærekraftig by- og samfunnsutvikling. Den supplere og utfordre de teknologitunge løsningene som dominerer diskursen i dag og ta hensyn til FNs 17 bærekraftsmål og sirkularitet.

I Arkitektur6 undersøkes de overordnede temaer økologi og bærekraftig livskvalitet i hovedsak gjennom arkitektonisk prosjektering, men også gjennom en teoretisk diskurs og refleksjon.

Et annet fokusområdet for Arkitektur 6, offentlighet, skal undersøkes på by- og bygningsnivå, med særlig fokus på overgangene mellom disse to. Med Offentlighet (Publicness) menes livet utenfor den private sfæren, og det bygde miljøet er med på å sette rammene for hvordan vi fungerer i samspill med andre mennesker. Det er derfor viktig å se prosjektene i lys av at de er en del av de fysiske rammene for vår offentlighet og se dette i sammenheng med temaer som demokrati, inkludering, mangfold og åpenhet.

Bakgrunnen for vårens oppgaver i Studio Nyhavna er den pågående byutviklingsprosessen på Nyhavna i Trondheim, som på sikt skal transformere dagens industrihavn til en bærekraftig, aktiv og mangfoldig sentrumsbydel. Området som er spekket med enestående kulturminner, kulturproduksjon, havnevirksomhet og eksisterende bygninger som ressurser, er et interessant undersøkelsesområde.

Arkitektur 6 vil ha prosjektering av en bymessig bebyggelse som oppgave. Hver gruppe vil prosjektere på «sin unike» tomt/kvartal slik at Studio Nyhavna til semesterslutt vil komme opp med arkitektoniske forslag som omfatter store deler av Nyhavna. Blant annet skal det arbeides og presenteres på en felles digitalmodell .

Høy arkitektonisk kvalitet av hvert enkelt prosjekt basert på de tre fokusområdene økologi, livskvalitet og offentlighet er en selvsagt målsetting.

For å få til alt dette må studentene øve seg i kritisk tenkning, kunne manøvrere i usikkerhet og balansere mange parameter. Praksisfellesskapet (community of practice) blant studentene er i denne sammenhengen den viktigste læringsarenaen i (ut)dannelsen.

Vi gleder oss til et nytt semester med læring, diskurs, gode arkitekturprosjekter , glede og hyggelige møter.

For underviserteamet


Steffen Wellinger , Jørgen Tellefsen Relling & Erik Hofsbro