Velkommen til Urban Studio 2025
God arkitektur balanserer mellom drømmene om en bedre fremtid og samfunnsutviklingens harde realiteter. Vi har kommet oss gjennom en pandemi, og blir nå utfordret av ustabil geopolitisk situasjon. Samtidig er nye rapporter om klima- og naturkrisen en stadig påminnelse om at vi må sette i verk drastiske endringer. Vi er alle klar over at byggenæringen, gjennom sitt omfattende forbruk av landskap, materialer, energi og ikke-fornybare ressurser, har et stort ansvar. For å nå bærekrafts- og klimamålene innen 2030 er det nødvendig med en ny økologisk forståelse som samtidig tar hensyn til demokratisk legitimitet, og arkitekturens iboende langsiktighet.
Initiativ som New European Bauhaus1 (NEB) utfordrer tekno-fiks løsningene som dominerer diskursen i dag, og peker på at en helhetlig bærekraftig by- og samfunnsutvikling er basert på kultur, dannelse, medbestemmelse, kunst og i ikke minst god arkitektur.
I Urban Studio arbeider vi med urban arkitektur innenfor rammen av økologi og bærekraftig livskvalitet.
Med undertittelen Tidsspekulasjoner, har Urban Studio fått en tematikk som skal hjelpe oss med å konkretisere noen av utfordringene vi står overfor. Allerede i 1972 definerte daværende RIBA president Alexander Gordon bærekraftig arkitektur som bygninger med «long life», «loose fit» og med lav energibruk2. «Long life» og «loose fit» er knyttet tett sammen og påvirker måten vi prosjekterer på; tilpasningsdyktige løsninger må diskuteres i forhold til alle aspekter i arkitekturen. For å kunne transformere bygningene, samfunnet og vår livsstil, må vi beholde helhetsperspektivet og planlegge på lang og kort sikt samtidig. I kombinasjon med det å ivareta og transformere eksisterende bygninger, må vi sørge for at de bygningene vi skaper står seg for fremtiden. Varighet handler om kvaliteter, form, materialer og detaljer, men også om programmering og mulig fremtidig bruk. 80% av morgendagens bygninger er allerede bygget, og svært mye av denne bygningsmassen er moderne anonym-arkitektur (lagere, verksteder, industribygg, bolig-blokker) som skal få ny bruk og nytt liv, uansett hvor mye de utfordrer våre estetiske preferanser.
Som blant annet Steward Brand viser i How Buidlings learn3, endrer en bygning bruksområde mange ganger i løpet av sitt livsløp, og arkitektur må derfor prosjekteres i et langsiktig perspektiv med en stor grad av generalitet og tilpasningsdyktighet. Vi må se bygningens levetid forbi den første bruken, og legge opp til muligheten for fysiske og programmatiske forandringer i takt med tiden. Bærekraftig arkitektur er avhengig av nettopp dette, samtidig som den er tilpasset dagens bruk, identitet og atmosfære. Dilemmaet som oppstår mellom varighet i arkitekturen og behovet for raske utslippskutt mot 2030 må tas på alvor. Legger vi til det store potensialet i å lære av vår rikholdige arkitekturhistorie, mener vi at diskusjon av Tid er en god driver for utvikling av bærekraftig arkitektur.
Fra Alexander Gordons formaning i 1972, og mange tiår fremover, var energibruk en viktig utfordring. Her har vi kommet et godt stykke på vei, men ser samtidig at areal- og materialbruk er store drivere av utslipp og naturtap. Bevaring av verdiene i eksisterende bebyggelse og materialer er altså avgjørende for å kunne redusere byggeriets ressursforbruk. Futurebuilts kriterier for sirkulære områder og bygninger og Copenhagen Lessons 10 prinsipper for å nå FNs bærekraftsmål4, skal anvendes i prosjekteringsoppgavene.
Et annet viktig aspekt i Urban Studio er temaet offentlighet. I sin bok Buildings and dwelling: ethics for the city5 fra 2020 minner bysosiolog Richard Sennett oss om viktigheten av samspillet mellom det bygde miljøet («Ville») og det sosiale livet (Cité). For å kunne prosjektere urbane bygninger, behøves en forståelse av og innsyn i konteksten bygningen er og blir en del av. Å ivareta og legge til rette for lik tilgjengelighet og delaktighet er grunnleggende for å kunne opprettholde et inkluderende og demokratisk samfunn. Foruten å være fysiske objekter må bygninger og offentlige rom, skape gode rammer for sosiale og mellommenneskelige relasjoner og møter — uavhengig av fysiske, etniske, kulturelle eller sosioøkonomiske forutsetninger.
Bymiljøene og arkitekturen skal ikke bare tilfredsstille funksjonelle behov, de skal også bidra til å skape en atmosfære som kan berøre oss emosjonelt. John Erik Pløger formulerte det i 2019 som performativ vs. affektiv urbanisme7, og noen av de samme diskusjonene finner vi igjen hos filosof Gernot Böhme, blant annet i hans The Aesthetics of Atmospheres8 fra 2017. Nyere forskning i nevrovitenskap, men også Arkitekturopprøret, utgjør ytterlige innspill som setter diskursen om estetikk og poesi i arkitekturen på dagsorden.
I en studiobasert modell for arkitekturutdanningen undersøkes overordnede problemstillinger gjennom konkrete prosjekteringsoppgaver. Bakgrunnen for vårens oppgaver i Urban Studio er den pågående byutviklingsprosessen på Lade i Trondheim. Området rundt Haakon VIIs gate er i ferd med å transformeres fra et bilbasert industri- og storhandelsområde, til en sentrumsbydel med en stor andel boliger. Hvordan kan vi sørge for at den nye bydelen blir mangfoldig og bærekraftig? Sammen skal vi finne ut av hvordan Lade kan gå inn i sin neste fase og skape bydelsforslag som fremmer sosial samhandling og styrker det lokale felleskapet. Høy arkitektonisk kvalitet basert på tidsspekulasjoner, sirkularitet og offentlighet er en selvsagt målsetting. For å kunne håndtere og omsette de nevnte ambisjonene, må vi øve oss i kritisk tenkning, lære oss å manøvrere i usikkerhet og balansere mange parametere samtidig. Hvert enkelt prosjekt må etablere og studere sitt eget definerte hierarki av problemstillinger.
Begrepet studium kommer fra latin og betyr «å streve/iver etter lærdom gjennom en systematisk (...) arbeid for å sette seg inn i, lære fag, kunst e.l.» . Gjennom undervisningen kan det formidles noen deler av dette systematiske arbeidet. Samtidig forutsetter et universitetsstudium også en egeninteresse og selvgenererte studier utenfor tilbud og krav som er definert gjennom undervisningsopplegget. For dybdelæring og faglig utvikling er det helt avgjørende at studentene selv har ønsker og motivasjon til å studere. Praksisfellesskapet (community of practice) blant studentene er i denne sammenhengen den viktigste læringsarenaen i (ut)dannelsen.
I løpet av de fem foregående semestrene i grunnutdanningen har studentene tilegnet seg kunnskap om ulike temaer som tektonikk, bolig og by, samt tilnærmet dere prosjekteringen ved bruk av forskjellige metoder og analyseverktøy. Nå oppfordres de til å utnytte denne kunnskapen, reflektere over den og ta den i bruk sammen med nye problemstillinger. Evnen til å stadig tilegne seg ny kunnskap, legge på lag for lag og syntetisere disse er avgjørende ikke bare for å styrke deres forståelse, men også gjøre de i stand til å utvikle løsninger som er innovative samtidig som de har arkitekturfaglig tyngde.
Samfunnsutfordringene setter rammen for Urban Studio, samtidig er vårt fags potensiale langt større enn å løse problemer – Gjennom god arkitektur kan vi utvikle nye alternativer for en bedre fremtid.
Vi gleder oss til et nytt semester med læring, diskusjon, gode arkitekturprosjekter og forhåpentligvis mye mestring og artige opplevelser sammen med dere.
Velkommen til Arkitektur6 – Urban Studio
– Steffen Wellinger, Quynh Lan Truong, Gunhild Aadahl, Carl Fredrik Lutken Shetelig og Laura Figenschou Skjønberg, underviserteamet