Motstand mot multikulturalismen har ingenting med rase eller rasisme å gjøre.

Hva er egentlig multikulturalisme, og hva er hovedargumentet til tilhengere av multikulturalismen?

Altfor mange går rundt og tror at multikulturalisme er tilstedeværelsen av mennesker med forskjellig kulturell bakgrun i et samfunn. Dermed steiler de og kaller det ekstremt når de hører noen er motstandere av multikulturalisme.

Jeg er mot multikulturalisme, men jeg er ikke mot tilstedeværelsen av mennesker med forskjellig kulturell bakgrunn i landet vårt. Jeg mener at de godt kan være her dersom de klare å innrette seg etter normene og verdien i vår kultur.

Tyskland har erklært multikulturalismen død og innført Leitkultur (ledekultur på godt norsk). De har vedtatt at i Tyskland skal tysk kultur ha forrang. Det mener jeg også vi burde ha også gjort, selv om dette hjelper lite for grupperinger i islam og blant muslimer som nekter å integrere seg, men oppretter egne enklaver og Sharia styrte områder i land etter land hvor de har etablert seg, for å hjernevaske sine barn, samtidig som de har svært høye fødselstall, som bla. gjør at de krever økende inflytelse. Skjer ikke dette krever de som oftest løsrivelse, hvor noen igjen migrerer og deretter gjentar prosessen seg. Det blir dermed umulig å ikke tape for den politiske og ideologiske islam. Dermed ser vi igjen at denne kampen bare kan vinnes ved å totalforby islam

Dette notatet diskvalifiserer ikke multikulturelle forhold i et samfunn som sådan, men det diskvalifiserer hovedargumentet til de som er tilhengere av det som vanligvis oppfattes som "multikulturalisme".

Fra Wikipedia: ”In a political context it has come to mean the advocacy of extending equitable status to distinct ethnic and religious groups without promoting any specific ethnic, religious, and/or cultural community values as central.”

https://secure.wikimedia.org/wikipedia/en/wiki/Multiculturalism

Multikulturalisme innebærer altså at hver etnisk og religiøs gruppering gis likeverdig status. Det betyr nødvendigvis, for å kunne gi mening, at religiøse og kulturelle regler og ideer til ENHVER (altså alle) etnisk gruppering gis likeverdig status uavhengig av innhold, samt at ingen spesifikke etniske, religiøse eller kulturelle verdier i prinsippet kan settes høyere enn andre, eller gis en mer sentral plass enn andre.

Nå er det ikke slik at etniske grupperinger her på Jorden består av homogene og likesinnete, individer, altså at alle som én har samme religiøse holdninger og forestillinger, samt samme kulturforståelse og meninger om kultur, hva enten det er litteratur, matlaging, klesdrakt eller noe annet. Bare det alene svekker definisjonen av multikulturalisme såpass mye at man ikke bør stille seg skeptisk til ordet multikulturalisme, men til definisjonen og definisjonens politiske overtoner. Vi bør merke oss dette, selv om vi kan se bort fra det i denne diskusjonen som jeg vil ta her.

Religion lever ikke i vakuum. Kultur lever ikke i vakuum. For det første gir religiøse forestillinger seg utslag i en visse, avgrensede verdensoppfatninger. Kristne i en såkalt kristen kultur kan på bakgrunn av sin religion danne seg forskjellige verdensoppfatninger, men kun innen visse rammer, dersom man ikke skal bryte med kristendommens sentrale dogmer. Slik er det også i andre religioner. Individene i en bestemt kultur, etnisk homogen eller ikke, har ikke samme kulturforståelse, hva nå enn man legger i begrepet kultur. Hva enten man begrenser kultur til overfladiske ting som klesdrakt, matvaner, allmennsedvaner, musikk, dans og folklore. Eller – mer riktig hevder jeg – ser på kultur som noe dypere der er med å forme den enkelte persons verdensoppfating, interesser og moral – og derfor også historiske, sosiale og politiske oppfatninger. Det vil kun være en tendens mot samme oppfatninger innen en nokså vid ramme.

Kultur er selvsagt ikke statisk, med mindre religiøse bindinger er så sterke at det gir absolutte hindringer mot enhver dynamikk og utvikling. Kultur er dynamisk (særlig den vestlige). Kultur gir seg utslag i litteratur, som igjen påvirker og endrer kulturen. Litteratur åpner for nye verdensanskuelser som vil gi seg utslag i nye eller reviderte moralske anskuelser og politiske holdninger. Kultur er som et tre. Utviklingen i kulturen kan følges tilbake som åreringene i et gammelt tre. Det er en sammenheng mellom dagens forskjellige oppfatninger og holdninger, og oppfatninger og holdninger i tidligere tider, hva enten nyere oppfatninger og holdninger er en konsekvens og utvikling av eldre, eller en negering av disse på grunn av dårlige erfaringer og katastrofer. Kultur og politikk kan altså ikke skilles fra hverandre fordi de er tett integrert i hverandre.

La oss nå gå tilbake til definisjonen av multikulturalisme. De som har det multikulturelle samfunn som ideal, vil altså ha et samfunn der alle religioner og alle kulturer gis likeverdig status. Sannsynligvis fordi man mener at enhver etnisk gruppering eller rase må gis likeverdig status (man kaller jo motstanderne for rasister). Det multikulturalistene tydeligvis ikke oppfatter (jeg ser bort fra kulturmarxister som bevisst bruker kulturell relativisme som middel for å bryte ned den vestlige verden) ser ut til å være flere ting.

For det første en logisk feilslutning som går på at hvis man ikke aksepterer bestemte deler av religionen eller kulturen til en bestemt etnisk gruppering, så aksepterer man heller ikke den etniske grupperingen. Herav rasismepåstanden. Et slikt synspunkt kan kun forsvares ved å hevde at religion og kultur er etnisk betinget, som igjen vil måtte reduseres til en påstand om at de genetiske forskjellene mellom forskjellige raser strengt betinger religion og kultur innen gruppen. Denne påstanden kan ligne på en form for ”rasebehaviorisme” som forutsetter at individer ikke er annet enn viljeløse biologiske roboter, viss adferd er genetisk bestemt av rasen individet tilhører. Intet tyder på at dette er sant. Tvert imot er dette falsifisert ved utallige eksempler på adferden til adopterte barn fra andre raser/etniske grupper. Vi kan følgelig slå fast at tilhengere av multikulturalisme baserer sin kritikk av andre på enten en logisk feilslutning eller på feile oppfatninger. Det siste kan ikke sies å være riktig, og vi står igjen med en logisk feilslutning.

For det andre ser ikke tilhengere av multikulturalisme ut til å forstå at kultur og politikk er så tett integrert at det er vanskelig om ikke umulig å skille det første fra det siste, og at det ene påvirker det andre. Det er jo påfallende i hvilken grad forskjellige politiske oppfatninger dominerer i forskjellige kulturer (ikke biologisk betinget!), fordi de fleste individer lar seg påvirke av sin kultur og sine nære omgivelser. Ikke minst setter språket grenser. Dermed er det likevel også implisert at individet står fritt til ikke bare å la seg bli påvirket av sine rent kulturelle omgivelser i forskjellige henseender. I dag flyter informasjon om forskjellige ideologiske oppfatninger nokså fritt, men som regel må man kunne et annet språk, som engelsk. Hva tilhengere av multikulturalisme ikke oppfatter, eller ikke vil oppfatte, er at hvis all kultur og kulturelle oppfattinger skal gis status som likeverdige, så blir konsekvensen i praksis at politiske oppfattelser også må gis status som likeverdige. Men hvis ingen kulturelle og politiske ideer skal gis sentral plass, så kan vi heller ikke ha et lovverk som generelt er basert på prinsippet om likhet under loven. Altså, en gitt nasjon, kan da ikke ha én Lov som alle skal dømmes likt etter.

Er et slikt samfunn mulig i praksis? Kan alle forskjellige religioner og kulturer rasjonelt kreve å få sine ”private” eller gruppebaserte lover og regler å forholde seg til? Kan vi ha et samfunn hvor steining av noen kvinner er tillatt, mens steining av andre kvinner er forbudt, basert på religiøs eller kulturell tilhørighet? Der noen kan få hugget av hånden for å stjele et brød mens andre ikke kan det? Der noen religiøst, kulturelt eller politisk kan konvertere, men andre ikke det? For å sette det på spissen: Kan vi ha et samfunn der muslimer gis rett til å likvidere vantro, mens vantro ikke har rett til å gardere seg mot likvidering på annen måte enn ved rent selvforsvar i det enkelte tilfelle, fordi den lov som gjelder for egen kultur ikke kan gis virkning for en annen kultur? Jeg tipper at tilhengere av multikulturalisme vil riste oppgitt på hodet av siste eksempel. Neida, de kommer ikke til å anerkjenne et samfunn som gjør at siste eksempel kan bli en realitet. Det er bare det at hvis de ikke anerkjenner det, så anerkjenner de i realiteten heller ikke de realistiske konsekvensene av sine egne idealer. For selvsagt er det slik at hvis muslimer ikke gis rett til å likvidere vantro, så har vi heller ikke et samfunn der alle religiøse, kulturelle og politiske ideer (som innen islam henger tett sammen til et (sykelig) ”hele”) anses som likeverdige, og der ingen ide eller regel gis mer sentral plass enn andre. Dette gjelder i enda større grad i eksemplet steining til døde av kvinner, da det vil være begrenset til muslimer.

For det tredje er selve det multikulturelle politiske argument logisk ugyldig. Følgelig faller hele argumentet fullstendig sammen, og kan ikke repareres. Tilhengere av multikulturalisme må nemlig underordne sitt eget argument – sitt eget ideal, sin egen verdensforståelse – etter det ideal og den politiske forestilling de selv har satt i sentrum. Multikulturalisme kan ikke gis en spesiell status over andre ideer og forestillinger på grunn av det mest essensielle innholdet i multikulturalismen, nemlig at ingen religiøs, kulturell eller politisk forestilling kan stå over andre, eller settes i sentrum på bekostning av andre forestillinger. Men det er jo nettopp det tilhengere av multikulturalisme gjør. De krever at deres egen forestilling skal stå i sentrum, og stå over alle andre, samtidig som de krever at ingen forestillinger kan gjøre dette. Bristen i det multikulturelle argument er altså så alvorlig at hele argumentet strider mot kontradiksjonsprinsippet.

Så kan vi spørre oss hvordan en ide/forestilling med så alvorlige brister kan overleve i så lang tid som den har gjort, og få så mange tilhengere, men det skal jeg ikke skrive noe om her nå.