Hva tror du at du spiser
og drikker?
og drikker?
Følg en vare!
Denne oppgaven kan deles opp i mindre enheter og brukes for eksempel i en undervisingsøkt eller man kan bruke hele oppgaven over flere dager. Hvor omfattende og grundig dere ønsker at elevene skal svare ut oppgavene, er opp til deg som lærer.
Målet med oppgaven er bevisstgjøring av at en vare ikke bare er en vare, men består av mange fragmenter knyttet til bærekraft både gjennom produksjon, arbeidsvilkår, pakking, transport, svinn og salg. Noen av punktene vil være lettere å gå i dybden av enn andre, og noen vil man kanskje ha vanskeligheter med å finne informasjon om. Det er litt av læringen her.
Vi lever i et samfunn der vi har tilgang på mat og drikke fra hele verden. Vi får tak i det vi har lyst på når vi vil. Men hva vet vi egentlig om det vi drikker og spiser? Kan man si at noen matvarer er bedre eller dårligere enn andre? Hvilke faktorer er det i så fall som avgjør dette og hvorfor er det slik? Behovet for kunnskap om hva vi spiser er viktig for å kunne ta informerte valg for seg selv, samfunnet vårt og for kloden vår.
I denne oppgaven skal dere velge en typisk mat- eller drikkevare som dere pleier å innta. Dere skal følge dens reise fra start til slutt ut, og fylle ut informasjonen i de ulike faktorene på de neste slidesene. Velg en eller flere mat- eller drikkevarer dere vil følge, og presenter funnene deres. Dere kan for eksempel presentere visuelt på et moodboard, som en PPT eller lage en dokumentarfilm om varen dere har valgt.
Her er forslag til mat og drikke, men dere kan fritt velge utenom disse hvis dere vil: Litago, Noisy, Go`morgen yoghurt, müslibar, belgvekster, brød, baguette, ulike typer kjøtt, brus, juice, Mr. Lee nudler, eple, appelsin, gulrot, potet, kylling osv.
Husk at informasjon endrer seg og mange av svarene vil innebære vanskelige dilemmaer. Det kan være frustrerende. Her handler det om å forsøke å ta gode valg basert på den kunnskapen man finner. Av og til lykkes man, andre ganger ikke, og da kan man endre seg.
Oppgave
Hva tror du at du spiser? Følg en vare!
Jeg har valgt denne varen:
Råvarer:
Hvilke råvarer består varen av?
Næringsstoffer:
Hvilke næringsstoffer består varen av? Kjenner dere igjen alle næringsstoffene som står oppført?
Hvordan er varen og råvarene denne består av produsert?:
- Er det kjemisk fremstilt eller er de(t) et dyrket produkt?
- Hvis råvaren er dyrket på en åker- er den dyrket konvensjonelt eller økologisk?
Hvilke sanser appellerer varen til?
Her er litt bakgrunnsinformasjon dere kan tenke over når dere undersøker hvilke sanser som inkluderes i opplevelsen av varen dere har valgt:
Smaksforsterkere og tilsetningsstoffer:
En vare som ikke består av kun én råvare inneholder ofte salt, sukker, syre, fett, og har en konsistens, som for eksempel krønsj eller fortykningsmidler. Enkelte varer kan inneholde vanedannende koffein, eller tilsetninger som gjør at du får lyst på mer. De kan bidra til at man opplever et salt- eller søtsug.
Ofte brukes det smaksforsterkere som MSG: Monsodium glutamat. Dette er den mest brukte smaksforsterkeren i verden og er kunstig umami. Umami er en av grunnsmakene som finnes naturlig i enkelte råvarer som tomater, ost, soyasaus og kjøtt. Umami er et japansk ord som betyr "velsmakende".
Hvordan ser varen ut?
Husk at vi spiser med alle sansene, øynene også. Det finnes et hav av fargerike, fristende råvarer som appelsiner, jordbær, epler, gulrot, kål og paprika som bidrar til å gjøre varen innbydende. Mange varer inneholder også kunstige fargestoffer, eller fargebevarende stoffer som svovel og nitrit.
Er varen pyntet eller stylet? Hvordan er emballasjen?
Alle disse virkemidlene brukes i konstruksjonen av en vare i alt fra smak, utseende, innpakning og til markedsføring;
- er de til DIN fordel som forbruker, eller mest til selgers fordel?
- hvilke av disse elementene kan man bruke til sin egen fordel, når man lager maten sin selv?
Ressursbruk:
- Definer ulike former for ressurser som spiller inn for at vi skal kunne kjøpe denne varen i Norge. Det kan være naturressurser, menneskelige ressurser, økonomiske ressurser.
- Hva slags energibruk må til for å produsere råvaren/varen? For eksempel krever produksjon av 1 kg ris 3000L vann. Du kan søke opp råvarer her å finne energibruken.
- Krever varen noen form for emballasje? Hvis så, hva er fordeler og ulemper med emballasje?
- Hva slags transportetappe har denne varen?
Her er et eksempel: I Lier produseres det jordbær på løpende bånd, men kan de regnes som kortreise for oss som bor i Norge når plantene er dyrket i Nederland, tunnelene man dyrker i kommer fra England og jordbærplukkerne hvert år kommer fra Vietnam? Her er det fordeler og ulemper, men et godt eksempel på at en produksjon kan inneholde mange faktorer som ikke nødvendigvis gjør varen kortreist.
- Arbeidsforhold: Hva slags forhold jobber de ansatte under? Hva mener dere man skal kunne forvente i et arbeidsforhold? Stemmer deres forventinger med faktiske forhold basert på norsk regelverk og arbeidsforholdet i det landet den varen dere har valgt er produsert?
Klimaavtrykk:
- Finnes det miljøutfordringer knyttet til produksjon og transport av varen dere har valgt? Hvilke i så fall og hva kan man gjøre for å løse disse utfordringene mener dere?
Matsvinn:
- Når står denne varen dere har valgt i fare for å bli kastet? Ta stilling til holdbarhet, svinn under transport og hva dere mener vi kan gjøre med det.
Kostnad:
-Er dette en dyr eller rimelig vare, mener dere?
-Reflekter rundt hva en vare skal koste sett i lys av produksjon knyttet til miljøaspektene dere har besvart tidligere i oppgaven, samt arbeidernes lønnsforhold.