Leseutvikling
Leseutvikling
Embedded Files
Sammenhengen mellom språk og lesing
Barnets tidlige språkutvikling har stor betydning for hvordan det lærer å lese og skrive, og for hvordan det gjør det på skolen senere. Forskning viser at gode språklige ferdigheter i barndommen gir et godt grunnlag for læring og faglige prestasjoner.
To områder er spesielt viktige for leseutviklingen: fonologisk bevissthet og ordforråd. Fonologisk bevissthet handler om å kunne høre og kjenne igjen lyder i språket, for eksempel å vite hvilke lyder som finnes i ord. Dette er særlig viktig i starten av leseopplæringen, når barnet skal lære å koble lyder og bokstaver og lese ord (Aukrust 2005: 25; Lervåg og Aukrust 2010).
Etter hvert som barnet blir eldre, blir leseforståelse viktigere. Leseforståelse henger tett sammen med hvor mange ord barnet kan og forstår. Jo større ordforråd barnet har, jo lettere er det å forstå det som leses. Dette er ekstra viktig for tospråklige barn, som ofte trenger ekstra støtte til å bygge opp ordforrådet sitt.
Forskning viser også at tiltak som jobber med lyder, bokstaver og lesing har god effekt på barnets leseutvikling. Arbeid med fonologisk bevissthet gir best resultat når det skjer sammen med bokstavlæring. For å styrke språkforståelsen er høytlesing og bevisst arbeid med ord og begreper særlig effektive. Slike tiltak har stor betydning, spesielt for barn som strever med språk og lesing (Melby-Lervåg 2011).
Leseutviklingens 5 dimensjoner
I boka "God leseutvikling" av Lundberg og Herrlin (2008), beskriver de 5 dimensjoner for leseutviklingen. Forfatterne mener det er viktig at disse 5 dimensjonene utgjør en helhet i opplæringen, og at de samtidig holdes fra hverandre når elevens utvikling vurderes. Det betyr i praksis at det må jobbes systematisk med hvert av områdene, samtidig som en ser sammenhengen mellom dem.
1 - Fonologisk bevissthet
Språkleker er en viktig del av forberedelsen til å lære å lese og skrive. Målet med språkleker er å gjøre barna mer oppmerksomme på språket de snakker. Barna lærer at språket både har innhold (det ordene betyr) og form (hvordan ordene og lydene er bygget opp). På denne måten får barna et bedre grunnlag for å lære å lese og skrive senere.
Nedenfor ser du hovedtemaene i språklekene, basert på Språkleker - praktisk del (Frost og Lønnegaard, 1996).
2 - Ordavkoding
Ordavkoding er evnen til å omsette bokstaver til lyder og ord. I starten preges dette av bokstavkunnskap og lydering, men utvikler seg til at barnet gjenkjenner ortografiske mønstre og vanlige småord som bilder. En god ordavkoding er rask, automatisk og skjer uten at barnet trenger å bruke mye energi på selve lyderingen. En god fonologisk bevissthet er en viktig forutsetning for å mestre denne dimensjonen.
Nyere studier viser at elever som får tilgang til bokstavene raskere, leser bedre ved slutten av første klasse, og at de i tillegg har mindre sannsynlighet for å ha bekymringsfullt lave leseferdigheter ved slutten av året.
Rask bokstavprogresjon kan også gjøre de enklere å tilpasse de variasjonene som finnes i klassene. Lærerne kan tidligere oppdage de elevene som synes det er vanskelig å lære bokstavene, for dermed å gi ekstra støtte. De elevene som kan bokstavene fra før, eller lærer dem raskt, kan tidligere komme i gang med å bruke bokstavene til lesing og skriving.
3 - Leseflyt
Leseflyt betyr å kunne lese sammenhengende tekst nøyaktig, sikkert og med et passende tempo. Når en elev har god flyt, leser de med riktig trykk og melodi (prosodi), noe som indikerer at de ikke lenger bare fokuserer på enkeltord, men på setninger og sammenheng. Flyt er avgjørende fordi det frigjør mental energi som eleven i stedet kan bruke på å forstå innholdet i teksten.
Leseflyt fra Språkløyper.no
4 - Leseforståelse
Dette er selve målet med lesingen – å trekke ut mening fra teksten. Leseforståelse krever at barnet er aktivt og konstruktivt; de må knytte det de leser til egne erfaringer, stille spørsmål, overvåke sin egen forståelse og kunne «lese mellom linjene» for å trekke slutninger. Utviklingen går fra å forstå enkle ord og setninger til å kunne reflektere kritisk over komplekse tekster.
5 - Leseinteresse
Leseinteresse handler om barnets lyst og glede ved å lese. Dette er drivkraften i leseutviklingen; når et barn opplever mestring og glede, får de lyst til å lese mer, noe som igjen fører til at de blir flinkere lesere. Skolen har et stort ansvar for å stimulere denne interessen ved å tilby engasjerende tekster og skape gode leseopplevelser, da lysten til å lese er avgjørende for å utvikle ferdigheten over tid.
Tid for lesing fra Nasjonalt lesesenter
Page updated
Report abuse