15 Bystyrearbeide for grønnskollinger

AV HARALD NISSEN OG LILLIAN BREDAL ERIKSEN

Her får du et lynkurs i hvordan bystyret fungerer og hvorfor det er spennene å være bystyrerepresentant.

Bystyregruppen

Bystyregruppa er det utøvende organet for MDG sitt politiske arbeid. Dette betyr at politiske saker behandles i bystyregruppen og spilles inn til bystyret. Den spesielle organiseringen av Oslo hvor fylke og kommune er ett, gir en struktur hvor samarbeidet mellom bydelene / lokal­lagene er viktig. Både for å ivareta demokratiske prinsipper, men også med tanke på MDG sin lokalpolitiske påvirkningskraft.

Bystyregruppen arbeider med dagsaktuell politikk som tar stilling til saker som kommer opp i komiteene og som skal opp i bystyret. Bystyregruppen skal også komme med innspill til saker som kommer opp i bystyret, behandle budsjettet og delta i ulike fagseminarer og tilstelninger. Ettersom saksfeltet som skal behandles av bystyre­gruppen er stort, har bystyregruppen stadig et behov for å knytte til seg ekstra fagkompetanse.

En bystyrerepresentant kan benytte seg av ulike virkemidler i sitt politiske arbeid. Ofte brukte virkemidler er spørsmål, merknader og private forslag. Spørsmål som stilles kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige spørsmål stilles under bystyremøtene og komitémøtene. Spørsmålene kan for eksempel være rettet mot saks­behandlingsprosesser, rapporter eller plan­strategier som har kommet, eller som lar vente på seg osv. Skriftlige spørsmål kan omhandle det samme, men man vil da få et skriftlig svar tilbake fra byråden.

Når et lokallag er engasjert i en sak som på et tidspunkt skal opp i bystyret kan det være hensiktsmessig å kontakte en i bystyregruppen til MDG. Bystyregruppen kan bistå med å finne frem til aktuelle dokumenter og følge med i saksgangen på rådhuset. Bystyregruppen kan også varsle bydelene om nye saker som kommer opp og som det kan være aktuelt for bydels­lagene å arbeide videre med.

Bystyret

Bystyret med sine folkevalgte representanter er kommunens øverste styringssystem. Både byens fysiske utvikling og kommunens tjenesteyting bestemmes av bystyret og vedtas på bystyre­møtene. Publikum har også tilgang til bystyremøtene.

Bystyrets representanter deltar i ulike komiteer. Disse komiteene behandler sakene som senere skal til bystyret. Enkelte saker ferdigbehandles også i komiteene. De ulike komiteene i Oslo er som følger:

Byutviklingskomiteen

Arealplanlegging, reguleringssaker, bolig- og byfornyelsessaker, eiendomsforvaltning, utbyggingsområder, senterdrift og torgene, samt høringssaker generelt. Byutviklingskomiteen har befaringer en gang i måneden hvor det er mulig å møte opp i aktuelle saker. På befaringen vil det være mulig å stille spørsmål direkte til politikerne.

Finanskomiteen

Budsjett, regnskap, årsberetning, skatter, avgifter og andre inntekter, låneopptak, tilleggs­bevilgninger og andre budsjettjusteringer, for­valtningsmessige, administrative og personalmessige spørsmål, revisjonsmerknader og innstillinger fra kontrollutvalget. Komiteen behandler også saker om salg/kjøp, leie/bortleie, feste og forkjøpsrett til fast eiendom samt næringssaker.

Kultur- og utdanningskomiteen

Komiteen behandler saker som gjelder skole, kirke og gravlunder, aktiviteter og institusjoner innen kunst og kultur, bibliotek, film og video, barnehager, ungdomsspørsmål, støtte til idretten, fortidsminnevern m.v.

Helse- og sosialkomiteen

Helse- og sosialkomiteens hovedansvarsområde er den kommunale helse- og sosialtjenesten. I tillegg har komiteen ansvar for fylkeskommunale helsetjenester som ikke er overført til staten som følge av spesialisthelsetjenestereformen.

Samferdsels- og miljøkomiteen

Samferdselssaker; veier, parkering, kollektivtrafikk, transport for forflytningshemmede, drosje­næringen og havnesaker. Miljøsaker; forurensing, renovasjon og avfallsbehandling, vann og avløp, parker og idrettsanlegg, natur og friluftsliv, jord- og skogbruk, energiøkonomisering. Brannvern- og beredskapssaker.

Byrådet

Medlemmene i byrådet tilsvarer statsrådene i en regjering. Man trenger ikke være medlem i bystyret for å bli byråd. Byrådet ledes av byrådslederen og dette er Oslos «statsminister». Byrådet leder kommunens administrasjon og kan bestå av inntil åtte medlemmer. Byrådet innstiller til bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av vedtak fattet i bystyret. Når vedtakene er gjort i bystyret, er det byrådets oppgave å påse at de blir utført. Byrådet har også myndighet til selv å bestemme i en rekke saker.

Når de politiske sakene har vært igjennom ulike instanser og det har vært en høringsrunde hvor interesserte aktører har fått uttalt seg, sendes saken til byrådet. Byrådet vurderer så saken enten positivt eller negativt og lager en innstilling på bakgrunn av dette. Saken kan også bli utsatt. Politiske saker kan også selvsagt først komme fra byrådet som et ledd i en overordnet strategi for byutvikling.

Saksgangen i bystyret

Hvordan oppstår en byrådssak?

Grunnlaget for en byrådssak kommer ofte fra en fagetat, bydel eller kommunal bedrift som har ansvar for det aktuelle saksområdet. Byråds­sakene vurderes og skrives i den enkelte byrådsavdeling før de behandles av byrådet. Når det er fattet et formelt vedtak i byrådet foreligger det en byrådssak.

Saksgangen for en byrådssak

Virksomheten redegjør for saken og sine synspunkter. Byrådet mottar forslaget – Aktuell byrådsavdeling forbereder saken og utarbeider innstilling. Byrådet oversender saken med innstilling til Bystyrets sekretariat. Forretningsutvalget fordeler saken til aktuell fagkomité. Komiteen behandler saken, utarbeider merknader, legger frem eventuelle nye forslag, voterer og oversender innstillingen til bystyret. Bystyret behandler saken og fatter vedtak i åpne møter (unntaksvis lukkes møte i enkeltsaker). Den ferdigbehandlede saken oversendes byrådet. Byrådsavdelingen som laget innstillingen har ansvar for iverksetting av vedtaket.

Byrådssak som avgjøres av byrådet

Virksomheten redegjør for saken og sine synspunkter. Byrådet mottar forslaget – Aktuell byrådsavdeling forbereder saken og utarbeider innstilling. Byrådsavdelingen oversender saken til byrådet som fatter vedtak. Byrådet sender saken tilbake til byrådsavdelingen som har ansvar for iverksetting av vedtaket.

Møteinnkallinger, protokoller og dokumenter

Møteinnkalling (sakskart) med oversikt over sakene som skal behandles legges normalt ut på Internett en uke før møtet avholdes. Dokumenter (vedlegg) legges ut løpende fram til møtet avholdes. Protokoll legges normalt ut to dager etter avholdt møte.

Initiativrett (Innbyggerinitiativ) og folkelig fremming av forslag

Et innbyggerinitiativ er innbyggernes rett til å fremme forslag til kommunestyret. Det gir innbyggerne mulighet til å få politiske saker som de er opptatt av behandlet i kommunestyret. Dette er dermed mest aktuelt i kommuner hvor MDG enda ikke har kommunestyrerepresentanter, for har vi det vil det vanligvis være lettere for disse å ta opp aktuelle saker. Kommunestyret eller ­fylkestinget plikter i hvert fall selv å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget.

Et annet demokratisk virkemiddel er minsak.no. Det kan du lese mer om på www.minsak.no