6c Skriv et leserinnlegg

AV ELSA-BRITT ENGER, STIG RYGH-JOHANSEN, ANNI ONSAGER, SIV ENDRESEN

Vi oppfordrer lokallagene til å engasjere seg i debatten i media. Om du ikke lykkes i å få lokalavisen til å lage en redaksjonell sak om saker du jobber med, kan du skrive et leserinnlegg i enten avisens papir- eller i nettutgave. Du kan også delta i debatter som går i avisen.

Slik går du frem

Følg debatten

Hold dere oppdatert om hva som blir diskutert.

Ta initiativet

Sørg selv for at deres hjertesaker blir lagt merke til ved å koble budskapet deres til et emne som er aktuelt, men ikke utnyttet.

Utnytt det dagsaktuelle

En god debattartikkel starter ofte med ordene «I dag…». Artikkelen kan knytte an til en utredning som presenteres, en stortingsdebatt eller en årsdag.

Presenter en nyhet

For avsenderen er egne synspunkter det viktigste, men debattredaktøren vil gjerne ha nyheter som fører til at avisen blir nevnt i andre media. En metode kan være å presentere en ny undersøkelse eller tidligere upublisert statistikk som belyser saken.

Legg vekt på allmenninteressen

Argumenter ut fra allmenninteresse, men uten å skjule egeninteressen. Redegjør for hvordan spørsmålet berører mange, gjerne med konkrete eksempel. Unngå egenreklame, det minsker sannsynligheten for at noe kommer på trykk.

Søk allianser

Allmenninteressen kan framheves ved at man undertegner debattartikkelen sammen med andre.

Belys motsetninger

Tydeliggjør forskjellige standpunkter og still gjerne noen til ansvar i artikkelen.

Sett en treffende tittel

Tittelen skal tydeliggjøre budskapet, samt være kort og interessevekkende.

Legg opp til fortsettelse

Avslutningen på artikkelen bør sammenfatte budskapet, oppfordre til tiltak eller stille noen til ansvar. Det kan være en god idé å avslutte med et konkret spørsmål til en navngitt person, for eksempel en statsråd.

Vær forberedt på å svare

Forbered et «spørsmål-og-svar-dokument» som dere kan ha klart om journalister ringer. Svar raskt på replikker. De er en invitasjon til å tydelig­gjøre budskapet ytterligere og føre debatten videre. Vil dere ha replikk, så kontakt redaktøren innen ett døgn.

Noen fallgruver

For lang tekst

Er teksten for lang minsker sjansene både for at den blir publisert og at den blir lest.

Bakgrunnen i starten

En artikkel som begynner med bakgrunnen risikerer å tape lesere på veien.

Vanskelig fagspråk

Språket skal være lett å forstå, med korte ­setninger og klare resonnementer.

For mange budskap

Om artikkelen tar opp mange spørsmål svekkes hovedbudskapet og lesbarheten.

Feil toneleie

Bruk ikke en nedlatende tone når dere svarer på argumentene fra motstandere eller skriver replikker.

Underskrifter og fullmakter

Når dere skriver under noe på vegne av Miljø­partiet De Grønne, er det viktig å gjøre det riktig. Om du har et verv, for eksempel er leder for et lokal- eller fylkeslag, skriver du under med navnet ditt og lokallags- eller fylkeslagsleder.

Det du skriver under på på vegne av Miljøpartiet De Grønne må være klarert med ledelsen, dvs. styret i lokal- eller fylkeslaget du tilhører, før du sender det ut. Da kan det avklares om det representerer prinsippene og meningene til partiet. Dette gjelder både ved underskrifter og fullmakter internt, og ved kontakt med media.

Men det finnes unntak; hvor sakene er så små og opplagte ut fra tidligere partivedtak og/eller så presserende at leder ikke rådfører seg med styret på forhånd. Dette kan laget eller styret internt eventuelt ha eksplisitte retningslinjer for. Ellers er dette et spørsmål om ansvar: Man handler ikke på egen hånd om man tror meningene om en sak kan være delte.

I utgangspunktet er det bare partiets nasjonale talspersoner som signerer med «Miljøpartiet De Grønne». Ledere på alle nivåer signerer med «fylkesnavn/­kommunenavn Miljøpartiet De Grønne». Du kan også signere med «verv, fylkes­navn/kommunenavn Miljøpartiet De Grønne». Til sist kan medlemmer signere med «medlem av Miljøpartiet De Grønne». Før du gjør det, bør du vurdere om partimedlemskapet er relevant for det du signerer på.